Juridiske barneovergripere

At politi og rettsvesen i politistaten Norge forgriper seg mot barns rettigheter er ikke noe nytt og er velkjent etter avsløringer i en rekke artikler publisert i Dagbladet om hvordan barn blir kidnappet av politiet og får ødelagt livet sitt som del av barnevernssaker. Norge er dømt en rekke ganger i menneskerettighetsdomstolen for denne praksisen som hører hjemme i Nord Korea og ikke et sivilisert land. Les mer i heksepekeartikkelen om dette.

I massemedia er det svært mye skriverier om spredning og nedlastning av såkalt «barneporno», men det er aldri forklart hva som er den bakenforliggende årsaken til at dette skjer. Årsaken til at mesteparten av de mest alvorlige formene for barneporno er mulig å spre er det som her skal kalles juridiske barneovergripere.

Dersom en politijurist hadde fysisk holdt igjen en person som prøvde å stoppe voldtekt av et barn slik at voldtekten kunne gjennomføres, ville alle forstått at juristen var delaktig i voldtekten selv om denne ikke utførte selve overgrepet. En juridisk barneovergriper gjør i prinsippet akkurat det samme med bruk av juridiske vedtak, og fungerer som vaktbikkje for de som produserer og selger barneporno på internet der selv spebarn voldtas foran kamera.

Det ville være svært lett å fjerne praktisk talt alt av den verste barnepornoen på 250 millioner vanlige nettsider, hadde det ikke vært for de juridiske barneovergriperne. Disse er ansvarlige for fysisk å angripe de som sporer opp og rapporterer uetiske nettsider som sprer og selger barneporno. Norge er ikke bare en av verdens verste land når det gjelder politiets og det partiske rettsvesenet sine overgrep mot barnevernsbarn. De juridiske barneovergripere i norsk politi og retts(u)vesen er ansvarlig for juridiske vedtak som medfører spredning av mesteparten av den mest skadelige barnepornoen!

F.eks. har Sondre Andreas Berg Paulsen med juridiske vedtak sørget for beskyttelse av de verste barnepornobander så hundrevis av millioner barnepornobilder kan spres uhindret. Han feilaktig argumenterte med at det var ulovlig «borgervern» å lete opp og rapportere overgrepsbilder som politiet ikke gjorde noe med, og at politiet skulle i strid med §100 (grunnlovsparagraf om ytringsfrihet) forhåndssensurere ethvert forsøk fra privatpersoner på å innhente informasjon som del av sannhetssøken og vitenskap.

§100. Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder.

Tingretten har funnet på en ny lov der privatpersoner påkreves forhåndssensur i strid med §100 for å kunne undersøke og rapportere slike bilder med følgende utsagn:

Tiltalte har imidlertid i foreliggende sak alene skaffet seg tilgang til slikt materiale, uten noen form for klarering, strukturerte rammer eller overoppsyn, som for eksempel journalistiske eller vitenskapelige undersøkelser normalt ledsages av. Retten kan ikke se at et slikt rent privat initiativ som i foreliggende sak omfattes av det aktuelle straffritaket.

Her skriver tingretten at straffefritaket som i loven gjelder f.eks. vitenskapelig, informativt eller kunstnerisk formål ikke gjelder for privatpersoner. Det er ingen krav i loven at man må ha godkjennelse fra noen autoriteter, så dette er beviselig noe tingretten har funnet på selv! Siden det ikke finnes noen ordning for slik forhåndssensur og det er politiet som tar ut siktelser, blir det i praksis opp til en tilfeldig politiadvokats politiske oppfatninger å avgjøre hvem som skal få lov til å ytre seg eller ikke, noe som vil være i strid grunnloven §98 som skriver at «Alle er like for loven. Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling».

De som er mest kritiske til politi og rettssystem er nettopp privatpersoner som også lettest utsettes for slik politisk forfølgelse fra politiet som tingretten her helt åpenbart gir sin støtte til.

Både tingretten og politiet ønsket også forhåndssensur av backup enhetene som rester av bildene lå på, som forebyggende tiltak. Dette for at den som utførte den vitenskapelige undersøkelsen ikke skulle ha tilgang til forskningsdata. Ikke på noe tidspunkt har politiet eller retten påstått at forskningsdata hadde blitt brukt på en uetisk eller skadelig måte slik ordet «uforsvarlig» er definert i standard ordbok.

Konsekvensen av forhåndssensur er at hundrevis av millioner overgrepsbilder spres på Internet, siden forhåndssensur gjør det umulig å videreutvikle programvare som kan brukes til å rapportere samtlige overgrepsbilder på 250 millioner nettsider. Den feilaktige lovtolkningen medfører i dette tilfellet økning av internasjonal spredning av barneporno.

Politiet støtter barnepornografisk «caught on camera» misbruk av bilder
I politiets ikke-eksisterende oppkonstruerte virkelighet brukes kjente manipuleringsmetoder der man omdefinerer ord i språket for å endre tolkningen av loven. Lovteksten skriver at fremstillinger som har vitenskapelig formål ikke rammes av loven. Politiet påstår uten fnugg av beviser at ordet «fremstilling» kun handler om bildene i seg selv og ikke måten disse blir brukt på. Alle som bruker norsk språk og ikke det oppkonstruerte politistat språket vet at bilder kan fremstilles på mange ulike måter, f.eks. i form av et pornografisk magasin eller en vitenskapelig rapport som analyserer de samme bildene.

Ordet fremstilling (eller synonymet skildring) handler ikke bare om bilder i seg selv men også måten de brukes på. Dersom den falske definisjonen til politiet brukes så støtter det fortsatt ikke deres lovtolkning fordi «formålet med bildet» også inkluderer bruken av det. Man må derfor drive med dobbel språkforfalskning om bruken av bilder skal være irrelevant. I så fall vil opptak av barn som utfører seksuelle handlinger fra f.eks. overvåkningskamera da senere kunne lovlig misbrukes på en barneporno nettside, fordi formålet med opptaket er seriøst og ikke pornografi!

Denne konsekvens av politiet sin tolkning er de fullstendig klar over siden de før saken startet skriftlig fikk informasjon om konsekvensene av deres feilaktige tolkning. Det som er viktig for politiet er å stoppe kritikk av dem selv og målet helliger middelet. Dette bevises også med at politiet ønsker å innføre kollektiv straff kjent fra Nord Korea der ingen skal få lov til å drive med seriøs forskning på barnepornografisk materiale fordi det kan være enkelte som feilaktig påberoper seg dette. Det er like tåpelig som å forby internet fordi enkelte kan misbruke internet, og det letter politiets arbeide om alle straffes om de uten politiets tillatelse kommuniserer med telefoner eller andre måter som ikke 100% overvåkes.

Justisdepartementet mener at tingretten tolker loven feil. Det kriminelle ankeutvalget til lagmannsretten nektet anking av saken selv om tingretten var både påtalemyndighet, lovgiver og dommer uten at tiltalte ble gitt en mulighet til å forsvare seg. Siden dette var grov krenkelse av menneskerettighetene og argumentene til dommeren var bare hans egne politiske meninger, medførte klage til høyesterett at anke ble godtatt.

Politisk manipulasjon
Ifølge forsker Sarah Jamie Lewis skal FBI ha stått bak nærmest halvparten av all barnepornografien som distribueres på verdensbasis i dag. Kilde: digi.no

Ifølge VG ble verdens største overgrepsforum mot barn drevet av politiet.

Årsaken til at det er så viktig for politiet og dommere at barneporno spres og livet til små barn blir ødelagt, er fordi politiet kan da ovenfor Stortinget be om mer penger fra staten. For maksimalt øke spredningen av barneporno har politiet både i innland og utland fått påvirket Stortinget til å lage et forbud mot besittelse av barneporno, noe som forhindrer mennesker med ærlige hensikter å søke opp og rapportere barnepornoen så den blir fjernet!

§311 forbyr nedlasting av barnepornobilder men dette har ingen reduserende effekt på spredning fordi forbud skaper masse oppslag i massemedia som fungerer som reklame. Man vet av erfaring fra bruk av narkotika at forbud mot bruk har ingen effekt på bruken.

Forbudet mot besittelse av barnepornobilder er formulert så uklart at den medfører på tross av at paragrafen gjør unntak for vitenskapelig og informativ bruk, at de som laster ned med motiv å rapportere og fjerne barnepornoen blir straffet. Dermed øker spredningen av slike bilder ovenfor 8 milliarder mennesker. §311 har medført ekstrem spredning av barneporno og har ingen annen effekt enn å ødelegge barn sine liv og skape en politistat.

Politiet lyver bevisst om loven
Politiet i 2004 laget et såkalt «barnepornofilter» som skal «hindre» mennesker å gå inn på nettsider med barneporno. Det er bare å endre DNS til google eller bruke Tor nettleser for å omgå filteret og dette gjør selvsagt alle som leter etter slikt innhold. Den virkelige hensikten med filterer er selvsagt utvidelse senere til andre former for nettsider som sprer faktabaserte ytringer som politiet er uenig med. Det er derfor svært viktig å sjekke hva som er i kripos barnepornofilter for å finne ut om de legger inn politiske nettsider eller om filteret kun er en bløff som ikke fungerer.

Thailand innført det såkalte barnepornofilteret som ledd å i innføre generell politisk sensur senere.

Etter at norske tjenesteleverandører av internet som f.eks. Telenor aksepterte tidligere justisminister Knut Storberget fra Ap sin forakt for ytringsfrihet, så la Telenor på ordre fra overgripere i norsk politi lovlige nettsider i sensurfilter som stred mot religiøs og marxistisk fanatisme. «Politiet pålegger internettleverandører i Norge å gjøre disse sidene utilgjengelige for brukere av internett i Norge», heter det i brev sendt til nettilbydere. Brevet er datert 29. desember 2010. Aksepterer man sensur av barnepornosider så vil man i prinsippet gi politiet makt til også sensurere alt annet de ikke liker.

Det hemmelige filteret til Kripos med 3500 nettsider ble sjekket November 2009, og det er feil det wikipedia skriver om at ingen har sjekket filteret fordi personen som har skrevet denne artikkelen har faktisk sjekket det! Totalt var det kun 13 sider med noen få uetiske bilder når man åpnet nettsiden direkte og ikke gikk via lenker fra noen få andre nettsider som er veldig vanskelig å finne. Etter å ha tatt kontakt med teknisk support på disse sidene ble samtlige uetiske bilder fjernet i løpet av noen dager.

Kripos som er del av politiet som har en ansatt for å lage dette filteret hadde ikke engang brukt 2 minutter på å be teknisk personale fjerne de uetiske bildene siden de da hadde ligget der i flere måneder uten å bli fjernet, men ble fjernet nesten med en gang en ba om å få dem fjernet. Dette viser at Kripos ønsker å ha uetiske bilder av barn ute så de kan få mer penger av staten og kreve sensur av internet.

Det er meget betenkelig moralsk sett at Kripos synes noen minutter arbeide med å varsle om slike bilder er for mye arbeide. Er ikke barn sitt personvern verdt noe som helst? De avslører seg selv – det som er viktig for dem er å bevare uetiske bilder på nettet og bruke alle ressurser på å ta menn som kanskje bare er nysgjerrig på hva dette er for noe og laster ned for deretter slette innholdet (noe som også er ulovlig). Ekte liberalister har en helt annen tilnærming til saken: De uetiske bildene må først og fremst bort og fysiske overgrep mot barn er det som ressurser skal brukes til.

Myndighetene velger heller å bare DNS blokkere de aktuelle nettstedene isteden for å be hosting leverandørene om å stenge dem. Da Tyske AK Zensur i 2010 sjekket Danske og Svenske barnepornofilter fant de bare ulovlig materiale på 1.8% av sidene. AK Zensur kontaktet leverandørene av 3 barnepornosider som hadde vært publisert i flere måneder og disse ble da stengt samme dag.

Wikipedia skriver at det er et demokratisk problem at innholdet i DNS filteret ikke har blitt sjekket, mens sannheten er at det er et demokratisk problem at politiet truer befolkningen med å ta ut siktelse og ta saken til retten dersom de sjekker det for å verne seg mot kritikk. Det er også viktig å sjekke filteret og andre nettsider av samme type for å rapportere innholdet, så det blir fjernet.

Det er en grov feil i forarbeidene i loven som prøver å etterkomme Europeisk internasjonalt krav om å blokkere lenker til «barnepornosider» som åpenbart er ment som sider som er lagt primært for dette som formål og ikke bare sider som tilfeldigvis inneholder noe som i et gitt land er ulovlig. Den som skrev forarbeidene oversatte dette til «som inneholder barneporno», noe som gir en helt annen mening. Mao. det kan være sider med 1 million godt voksne og et bilde av en person som ser ut som under 18 år ved tilfeldighet. Det er en trussel mot ytringsfriheten når man påstår at den som lenker til en annen nettside har redaksjonelt ansvar for hva denne andre nettsiden måtte skrive til enhver tid! Dette bygger helt klart oppunder politisk sensur senere, f.eks. pga. §185 (rasismeparagrafen).

Fysiske overgrep mot barn er 100% uavhengig av om noen laster ned slikt materiale om de ikke direkte betaler for at overgrep skal skje, noe som er veldig sjeldent. Allikevel er dette nærmest ikke-eksisterende problem i forhold til alle de overgrep og grusomheter som påføres barn i hele verden og som har skjedd lenge før internet sin tid.

Det som er den største skaden er å legge uetiske bilder av barn ut på nettsider, spesielt dersom de kan identifiseres i ettertid. Arbeidet mot dette er fraværende fra norsk politi og det måtte en liberalistisk nettside til for å avsløre det. Her er statistikken som ble laget etter å ha sjekket kripos sitt «barnepornofilter»:

10 år senere ble alle .net, .com, .org, .biz, .top, .uno, .xyz, .ua, .ru, .club, .tk, cf, .ga, .icu, .ws, .cc, .mx nettsider i Kripos sitt filter som inneholder ordene «teen, sweet, girl, cutie, pictures, pretty, horny, lovely, amateur, adult, loli, cams, vids, incest, child, naked, tits, young, dirty, little, xxx, pussy, innocent, taboo, loly» sjekket. faktasiden lastet ned 250 millioner domenenavn og av disse var det 1.259517 millioner med nevnte ord. Av disse var ca. 400 i Kripos filter.

Det var mange nettsider som ikke var i filteret og hadde samme type innhold som Kripos la inn i sitt filter, og sjansen for å tilfeldig treffe på filteret er forsvinnende liten. Filteret har ingen praktisk effekt i å stoppe oppslag på sider der ekte overgrepsbilder faktisk vises, både fordi ytterst få mennesker i verden påvirkes av slikt filter, nettsidene det er snakk om krever at man klikker fra annen nettside som ikke er i filteret, og de som bevisst søker etter barneporno har selvsagt endret DNS på maskinen sin til google eller cloudflare DNS og dermed deaktivert filteret.

I likhet med forrige gang var det en rekke nettsider med kun lovlig voksenporno, og noen veldig få nettsider der noen av de voksne ser ut som de er under 18 år. Overgrepbildene var kun mulig å finne fram til med å klikke på bilder av barn på en av 6 nettsider på .xyz domene, og disse var laget av samme person. Disse lenket videre til .ru domener (der enkelte var såkalte sub-domener) som utelukkende viste dette innholdet når man klikket seg inn fra en annen side. Dersom siden ble åpnet uten å klikke via en slik lenke så viste siden enten kun voksen-porno, videresendte til en annen side eller ikke fungerte i det hele tatt. Slikt mønster er veldig lett for automatiske roboter som scanner internet å avsløre. Med bruk av faktasidens egenutviklet programvare linkscanner (skrevet i php) ble alle disse sider automatisk identifisert. Sidene forandres hele tiden slik at det som en dag fungerer som nøkkel ikke fungerer få uker senere. Domener som brukes til overgrepsbilder nedlegges og nye opprettes hele tiden. Derfor må man lagre innholdet på nettsiden automatisk som bevis senere, hvis man ikke tar seg bryet med å lage screendump. For at automatisert programvare skal identifisere de samme bildene lagt ut senere på en annen nettside (evt. i annen oppløsning) må de lagres lokalt.

Kripos er ikke i stand til å gi et rasjonelt svar på hvorfor de ikke publiserer innholdet i filteret offentlig. Det er for det første umulig å finne overgrepsmateriale på disse sidene uten å kjenne til inngangssidene for dette som ikke er i filteret fordi de ikke inneholder overgrepsbilder men kun fungerer som nøkkel. For det andre er det åpenbart at de som leter etter slikt innhold vil bruke google og bing, og ikke lete i filteret for å finne noen ytterst få nettsider blant hundrevis som ikke fungerer. Kripos argumenterte heller ikke for at dette var årsaken til at de ikke ga ut filteret offentlig eller til personer som ønsket å undersøke det, men at de ikke kunne gjøre det fordi lenker til slike sider var ulovlig å dele selv om grunnloven §100 står over tolkning av denne loven, der forskning og opplysningvirksomhet selvsagt har høyere prioritet.

Dersom Kripos ikke legger ut «barnepornofilteret» offentlig er det mye vanskeligere å rapportere innholdet. Når politiet og det partiske rettssystemet i tillegg driver heksejakt på de som leter etter bilder med motiv å rapportere dem, så er politiet faktisk delaktig i å spre barneporno og i verste fall kidnapping og voldtekt av barn til dette formålet.

Det er meget viktig at de som oppdager overgrepsbilder rapporterer til Internet Watch Foundation.

At Kripos har politiske motiver er helt åpenbart siden de på politiet.no sin hjemmeside sprer feilinformasjon om at loven sier det er som utgangspunkt straffbart å ta, ha eller dele nakenbilder eller film av noen som er eller ser ut som at de er under 18 år. Dette må tolkes ut fra vanlig språk at det er kun unntaksvis det er lovlig, men det motsatte er fakta – det er kun unntaksvis det ikke er lovlig og dette ble bekreftet av lovavdelingen i justisdepartementet på telefon. Straffeloven setter nemlig som krav at det må være «seksualiserende», noe som Kripos utelater å skrive på sin nettside. Flere nettsider skriver at det er ulovlig med nakenbilder av barn etter å ha lest Kripos sin feilaktige påstand, og dette har medført heksejakt på de som tar slike bilder. Dagbladet 21. Mai 2020 har et førstesideoppslag der en mann ble siktet for å ha tatt bilde av det nakne barnet sitt som lekte i strandkanten. Mannen var svært kritisk til politiets oppførsel og saken ble henlagt etter kort tid etter å ha medført grov trakassering av et uskyldig menneske uten noe som helst grunnlag for å ta ut siktelse. Siktelse taes altså ut basert på irrasjonelle følelser.

faktasiden har fått tilgang til kommunikasjon med Kripos i denne forbindelse og Kripos bekrefter at faktasiden har rett og dermed indirekte innrømmer de sprer feilinformasjon:

Dette er hentet fra temasiden på politiet.no som handler om undervisningsopplegget «Delbart?». Når politiet er på skolen med «Delbart?» og snakker til elevene om tematikken blir de forklart hva som menes med nakenbilder. De blir forklart at det gjelder alle former for seksualiserte bilder eller videoer av noen som er eller ser ut som at de er under 18 år. De blir også gitt eksempler; video av noen som har sex, nærbilde av bryster eller kjønnsorgan, eller noen i undertøy som står i en seksualisert/utfordrende positur. Begrepet nakenbilder brukes i undervisningsopplegget fordi det er et begrep ungdommene forstår og for at man ikke skal bruke for mange ord for å forklare hva det snakkes om hver gang det blir nevnt.

Det er riktig at «nakenbilder» som begrep ikke fremgår i straffeloven § 311 og at setningen «Det er som utgangspunkt straffbart å TA, HA eller DELE nakenbilder eller film av noen som er under 18 år» er en forenkling av hva som fremgår av straffelovens bestemmelser, som ikke er fullt ut presis. Det er også grunnen til at man har skrevet at det «som utgangspunkt» er straffbart, og ikke at det «er» straffbart. I undervisningsopplegget «Delbart?» går man nærmere inn på eksempler på hva som er straffbart og ikke.

Det er flere vilkår i straffeloven § 311.

Alle «fremstillinger» rammes. Et bilde eller en film er klart en fremstilling, men også f.eks. tekst, dukker, mv vil kunne regnes som en fremstilling. Se f.eks. Innst. O. nr. 66 (2004-2005) (og diverse senere forarbeider mv som henviser til denne eller til andre kilder som sier det samme). Se også Høyesteretts dom HR-2019-1715-A, av 09.10.2019 – https://lovdata.no/pro/avgjorelse/hr-2019-1715-a:

«Uttrykket «fremstilling» favner etter en alminnelig språkbruk vidt. Det omfatter utvilsomt skapende innsats i form av tekst, bilder og filmer. Videre er det på det rene at en fremstilling kan være flerdimensjonal, for eksempel i form av et hologram eller en gjenstand, slik som en skulptur. Også en forestilling vil kunne falle innunder begrepet. I ulike ordbøker er det lagt til grunn at ordet «fremstilling» samsvarer med begreper som skildring, illustrasjon og produksjon. Dette viser at en fremstilling kan komme til uttrykk på svært ulikt vis.».

Bestemmelsen oppgir at det med barn menes «personer som er eller fremstår som under 18 år». Det kreves ikke positiv kjennskap til barnets alder, så lenge vedkommende fremstår som under 18 år, f.eks. ved beskrivelse, påkledning, filnavn eller annet.

Det er flere relevante beskrivelser fra forarbeider som sier noe om hva som regnes som «seksualisert», eller tilsvarende begrep fra bestemmelser i gammel straffelov. Selv om forarbeidene eller uttalelsene gjelder gammel straffelov, fremgår det av forarbeidene til straffeloven 2005 § 311 at bestemmelsen viderefører gjeldende rett, med visse justeringer (som gjelder andre ting enn forståelsen av begrepet «seksualiserer»). Tidligere forarbeider har således fortsatt relevans.

Se f.eks. følgende, hentet fra Lovdata.no:

Ot. Prp. Nr. 20 (1991-1992), kap. 7.1:

«Dette leder over i spørsmålet om hva som regnes for å være «utuktig eller pornografisk» når barn er involvert.

Materiale som fremstiller seksuell omgang mellom barn eller mellom voksne og barn, er etter rettspraksis «utuktig». Det samme gjelder seksuelt utfordrende fremvisning av barns kjønnsorganer, eller stillinger som leder tanken direkte mot seksuelle aktiviteter. Når materialet viser barn vil det sjelden by på særlig store problemer å avgjøre om det rammes av strl § 211. Grensen må trekkes mellom «normale» nakenbilder av barn, og bilder som er egnet til å gi seksuelle assosiasjoner. Dersom det er tale om bilder hvor barn og voksne fremstilles sammen og som henspiller på en seksuell forbindelse mellom dem, skal det ikke mye til før straffbarhetsgrensen er overskredet. Noe mer skal det vel til hvis barnet eller barna fremstilles alene. Det vil her være avgjørende om barnet eller barnas nakenhet kan oppfattes som naturlig sett i forhold til den nærmere sammenheng bildet fremstår i. Selv om barnet er alene på bildet, vil en fremheving av kjønnsorganet som leder tanken mot seksuell utnytting, regnes som «utuktig». Fremstilles barnet på en måte som leder oppmerksomheten mot en seksuell aktivitet, og hvor det samtidig inngår momenter som ytterligere bidrar til å forsterke det anstøtelige, nedverdigende eller forrående preg, regnes materialet åpenbart som «utuktig».»

Ot.prp. nr.28 (1999-2000) Om lov om endringer i straffeloven mv. (seksuallovbruddutvalgets innstilling):

«Begrepet «kjønnslig skildring» kan etter forholdene være mer omfattende når det er barn som er avbildet enn når modellen er voksne. Det avgjørende må være om barn er brukt på en slik måte at det er egnet til å gi seksuelle assosiasjoner. Det er ikke et vilkår at barnet er involvert i åpenbare seksuelle situasjoner eller at barnet kan sies å ha deltatt i en seksuell situasjon ved avbildningen.»

Innst. O. nr. 66 (2004-2005): «Komiteen vil påpeke at tilsynelatende uskyldige bilder av barn kan bli presentert på en måte som gjør materialet straffbart. Presentasjonsformen kan gjøre at motivet gir seksuelle assosiasjoner, for eksempel ved at det «uskyldige» materialet presenteres sammen med grovere materiale.»

Det ovennevnte er ikke ment som en uttømmende liste over rettskilder som er aktuelle ved forståelsen av dette.

Mvh
Axel Wilhelm Due
Fung. kommunikasjonssjef Kripos
Kommunikasjonsseksjonen
E-post: mailto:[email protected]

Steinar Træet (Rådgiver Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelingen, Enheten for strafferett og prosess) har sendt email til faktasiden i forbindelse med akkurat det samme. I hovedsak er svaret det samme, med unntak av dette med nærbilder av bryster som ikke sies noe som helst om i loven og ikke nevnes av justisdepartementet. Utvalgte sitater fra svaret som stemmer bra med forarbeidene til loven i Ot.prp. nr. 20 (1991–92) s. 53:

Om forståelsen av uttrykket «seksualiserer barn»

Straffeloven § 311 forbyr en rekker former for befatning med fremstillinger av «seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn». Uttrykket «seksualiserer barn» rammer seksuelt utfordrende fremvisning av barns kjønnsorganer. Et vanlig nakenbilde som ikke spesielt fokuserer på kjønnsorganene, må derimot falle utenfor.

Om vurderingen av når en tilbyder av informasjonssamfunnstjenester sin rettsvillfarelse skal regnes som uaktsom, står det følgende i forarbeidene til ehandelsloven (Ot.prp. nr. 4 (2003–2004) side 27):

«Departementet mener at nettverten som teknisk formidler står i en slik posisjon at det ikke er grunn til å anvende rettsvillfarelsesnormen strengt. Dette synet får støtte av Justisdepartementet i høringsrunden.

Det kan være svært vanskelig å avgjøre om en ytring er lovlig eller ikke. Etter departementets oppfatning vil det derfor være urimelig å forvente at en nettvert vil ha kompetanse til å foreta en slik vurdering korrekt. Det må gis rom for feilvurderinger i noe større grad enn hva som ellers er akseptert. En utvidet rettsvillfarelsesnorm vil på denne måten bedre ivareta hensynet til ytringsfriheten.

Etter § 19 medfører ikke § 18 at tjenesteyteren har en generell plikt til å kontrollere eller overvåke den informasjonen som lagres eller overføres på oppfordring fra en tjenestemottaker, eller en generell plikt til å undersøke forhold som antyder ulovlig virksomhet. Bestemmelsen innebærer imidlertid heller ikke at en tjenesteyter er fritatt for kontroll av konkrete henvendelser til tjenesteyteren om ulovlig innhold på sider han eller hun distribuerer. Det følger av lovens forarbeider at formuleringen «antyder ulovlige handlinger» må tolkes vidt. Får tjenesteyter veldokumenterte opplysninger om ulovlig informasjon på nettet, vil dette mer enn «antyde ulovlige handlinger», og følgelig fritas ikke tjenesteyteren ved dette fra undersøkelsesplikten. Får imidlertid tjenesteyter vage opplysninger vil forholdene kunne tilsi at vilkåret er oppfylt, og tjenesteyter har i så fall ingen undersøkelsesplikt.

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-28-1999-2000-/id160376/?ch=11

Departementet har vurdert hvilke kjønnslige skildringer som skal være omfattet. En mulighet er å begrense dette til deltakelse i pornografiske skildringer, jf. lovens legaldefinisjon av pornografi. Etter departementets mening bør forbudet ha et videre nedslagsfelt. Også deltakelse foran kamera ved mykpornografisk nakenfotografering bør omfattes fordi formålet bl.a. er å beskytte ungdom mot handlinger som de senere kan komme til å angre på. Det må være en målsetting med forbudet å forhindre at 16-17 åringer poserer som nakenmodeller i blader og videofilmer etc. selv om de handlinger de gjør med seg selv eller andre på bildene ikke vil omfattes av pornografidefinisjonen. Det kan ikke forventes at ungdom i denne alderen fullt ut innser hvilken belastning det kan være – rent umiddelbart og i fremtiden – å fremstå som modell i mer eller mindre pornografiske skildringer. Departementet mener det billedmaterialet det her snakkes om, best kan uttrykkes som «bilder med seksuelt innhold».

Med «pornografidefinisjonen» menes ikke ordet pornografi på norsk språk men definisjonen av pornografi i loven som er svært begrenset i forhold til hva ordet pornografi betyr i det vanlige språket. Den juridiske legaldefinisjon handler om skildringer som virker støtende eller på annen måte er egnet til å virke menneskelig nedverdigende eller forrående. Med mykporno menes ikke vanlige nakenbilder men pornografiske bilder der noen f.eks. gjør seksuelle handlinger med seg selv eller andre slik som faktisk står skrevet i teksten over. Det er presisert i teksten at det er snakk om pornografiske skildringer og alle som kan norsk språk vet at pornografi ikke inkluderer vanlige nakenbilder men bilder som har seksuelt innhold:

Pornografi er ifølge standard ordbok for norsk språk: litteratur, film eller bilder med seksuelt innhold som har som formål å virke opphissende. Kilde: https://ordbokene.no/bm/search?q=pornografi

Denne kilde faktisk beviser at det er kun pornografiske bilder og ikke andre former for nakenbilder, poseringer eller klesdrakter som er relevant for §311. Dersom intensjonen var å forby vanlige nakenbilder ville man ikke skrevet ordet «pornografisk» foran ordet «nakenfotografering».

Teksten fra departementet sitert var laget for det å være pornografisk modell i magasiner eller filmer der ansiktet åpenbart vises. Et klart bevis på dette er at tilfellet der ansiktet ikke synes og personen er anonym ikke nevnes. Teksten er tiltenkt magasin og film-modeller på tradisjonell vis og ikke at noen deler anonymiserte bilder av seg selv på Internet.

Retten krenker ytringsfriheten til 17 åringer om vanlige nakenbilder lastet opp av dem selv forbys. Det eksisterer ikke tungtveiende grunner for å sensurere bilder av personer over 16 år som de frivillig har lagt ut på Internet, fordi det eksisterer ikke statistisk grunnlag for at dette kan medføre betydelig skade. At noen potensielt kan angre seg senere er irrelevant for hva som bør være ulovlig. Ungdom kan angre seg på sex og få kjønnssykdommer eller uønsket graviditet, uten at sex forbys av den grunn.

Frivillig porno er så lite problem at det er ikke-eksisterende i forhold til andre vanlige farer i samfunnet. 10% kvinner har oppgitt de har blitt voldtatt. Det legges ut store mengder hevnporno og nakenbilder mot andres vilje på Internett. Rusmisbruk tar livet av mange ungdommer og medfører trafikkulykker og vold der barn blir skadet eller drept.

Det er åpenbart at ønsket om å forby nakenbilder av 16-17 åringer, også om de inneholder normal seksualitet, er basert på samme tankegang som de som støtter at kvinner skal tvinges til å gå i burka i Saudi-Arabia. Det er et uetisk ønske om å kontrollere tankene til andre mennesker så de ikke kikker på unge kvinner. Dette er en religiøs sensur-agenda og har absolutt ingenting med personvernet til jenta å gjøre.

Calvin Klein-kampanje trekkes tilbake (VG Nett 18.02.99)
Calvin Kleins sin annonse for barneundertøy i 1999 ble beskyldt for å være pornografisk, selv om barna hadde underbukse på seg og er intet annet enn et sort-hvitt fotografi av barn som hopper opp og ned på en sofa. Resultatet var at de måtte trekke tilbake en hel kampanje for barneundertøy som rystet store deler av det amerikanske folk. Ifølge nyhetsbyrået AP nølte ikke Calvin Klein med å stanse kampanjen da de negative reaksjonene strømmet på blant annet fra menneskers i ondskapens tjeneste som f.eks. Donald Wildmon, president i den religøst baserte foreningen «American Family Association». Han uttalelse var at ”Enten vi liker det eller ikke, så har vi pedofile i dette samfunnet. Alt vi gjør for å bidra til at de blir opphisset, er uansvarlig og ødeleggende. Bildet er ikke mindre enn pornografisk”

Bernard Yenelouis i «the International Center for Photography» på Manhattan mener at kampanjen var ufarlig, og at bildet lignet et vanlig familiefoto. Denne saken viser at det skal ingenting til før psykopatene kaller noe pornografisk selv om det faktisk ikke er det. Psykopatene lager storm i vannglass for å skape heksejakter og få politiske poeng (krav om sensur av internet, telefonavlytting og overvåking).

Meningsløs sløseri med skattebetaleres penger
Isteden for å bruke milliarder på å forfølge noen få privatpersoner som laster ned og privat deler slike bilder der 99% er av personer over 16 år, bør ressursene brukes på tekniske løsninger for å stenge barnepornonettsider på det anonyme TOR nettverket som har nettsider som slutter på .onion.

Dette kan gjøres ved at alle webhotell i alle land må pålegges å logge såkalte ddos angrep som er stort antall robotaktivert lesing, og rapportere IP adresser som deltar i disse til internasjonale anti ddos beskyttelse systemer. Programvaren for hvert webhotell vil lett kunne logge hvilke nettsider som fikk stor økning av trafikk mot en nettside man vil spore opp.

Det vil ta kort tid å finne fram til samtlige aktuelle maskiner i verden på denne måten. Dette er dessverre ikke ønskelig av politikere fordi det løser problemet, noe som strider mot politikk som bruker problem-reaction-solution metoden der en ofte med vilje skaper et problem så en deretter kan «løse» det samme problemet en selv har skapt med totalitære metoder.

Meningsløs svært kostbar internet sensur som har null å si for overgrep mot barn vil slutte å fungere den dagen tor nettleser som leser .onion www sider blir utbredt i bruk, og disse .onion nettsider bruker programvaren whonix som skjuler IP. Årsaken til at de som bruker .onion nettsider er usikre er fordi javascript er aktivert i Tor nettleser, noe som gjør at det er lett å få ut IP adressen til brukeren. Ikke en eneste .onion side advarer om dette. Utover slik grunnleggende sikkerhet som dette kan de som laster ned slikt innhold sikre seg med Microsoft Win pro bit-locker og lange passord på over 20 tegn.

Ordet «seksualisering»
Ordet «seksualisering» er ikke definert i loven eller dens forarbeider, men har kun en eneste definisjon på vanlig norsk språk og det er å legge hovedvekten på kjønnslivet og seksuelt samvær. Ordet kjønnsliv oppgis i standard ordboken godkjent av språkrådet som synonym for seksuallivet, og av dette følger logisk at formålet med bruk av f.eks. bilder eller film i hovedsak må handle om å gjøre mennesker seksuelt opphisset, noe som vanligvis omtales som pornografi eller (myk)porno. Pornografien har ikke vitenskapelige eller informative fremstillinger og inkluderer vanligvis materiale der det enten vises ekte eller symbolske seksuelle aktiviteter eller det er hovedfokus på kjønnsorganet.

§ 311. Fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn
Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som [Her er innholdet i første ledd som er gjerningsbeskrivelsen, dvs. det som er ulovlig]
Den som uaktsomt foretar handling som nevnt i første ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder. På samme måte straffes den innehaver eller overordnede som forsettlig eller uaktsomt unnlater å hindre at det i en virksomhet blir foretatt handling som nevnt i første ledd.
Straffen kan falle bort for den som tar og besitter et bilde av en person mellom 16 og 18 år, dersom denne har gitt sitt samtykke og de to er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling.

Bestemmelsen rammer ikke fremstillinger som må anses forsvarlige ut fra et kunstnerisk, vitenskapelig, informativt eller lignende formål.

Lovens forarbeider skriver at dersom noe kan assosieres med seksuelle handlinger kan det være ulovlig og det nevnes f.eks. der lovlig bildemateriale settes sammen med mer grovt materiale. Et typisk eksempel er bevisst manipulering der to bilder settes sammen der munnen til barnet på det ene bildet kommer nær kjønnsorganet på den andre, eller der små barn har en banan i munnen og sitter på huk foran en voksen person. Dersom man ikke kan logisk forklare hvilken seksuell handling noe er ment å assosieres med er det fantasitolkning basert på føleri.

Forarbeidene er så dårlig formulert at det krever store kunnskaper om politisk tenkemåte for å forstå dem. Det som politikere har ment er antakelig det som før er nevnt som standard definisjon på ordet «seksualisering». Det som er 100% sikkert er at loven ikke nevner nakenbilder som ikke er av pornografisk natur (ikke har hovedvekt på seksuallivet).

§311 og «fremstilling» betyr ikke bilder i seg selv
Ordet fremstilling betyr i ytringssammenheng «fremføring, tolkning, presentasjon» av f.eks. bilder og ikke bildene i seg selv. Det viser til all senere bruk av materiale på en spesiell måte etter at det er produsert, men ikke lagringen i seg selv uavhengig av formålet. §311 gjør unntak for vitenskapelige eller informative fremstillinger, forutsatt at de er utført på en etisk forsvarlig måte, dvs. ikke krenker personvernet.

I loven brukes «vitenskapelig fremstilling» på en slik måte at det inkluderer bruken av bilder andre har laget. Dette bevises i f.eks. §37:

Lov om opphavsrett § 37 Gjengivelse av kunstverk og fotografiske verk i kritisk og vitenskapelig fremstilling og biografier
Med samme begrensning kan offentliggjort fotografisk verk mot vederlag gjengis også i kritisk eller vitenskapelig fremstilling av allmennopplysende karakter og i tilslutning til tekster bestemt til bruk i opplæring.

Når §311 i en setning skriver om vitenskapelig formål er det den vitenskapelige fremstilling av f.eks. bilder det vises til og ikke bildene i seg selv. I likhet med en nettside man lager som bruker andres bilder kan man lage en vitenskapelig fremstilling som bruker andres bilder.

Det er meningsløst å si at det er flere fremstillinger i en mappe om man mener bildene i seg selv, men derimot meningsfullt å si at det er flere ulike fremstillinger av bilder i ulike artikler som finnes i mappen. Et bilde i seg selv dokumenterer virkeligheten slik den er/var og fremstiller ingenting på en spesiell måte. Ulike personer kan fremstille samme sak, f.eks. betydningen av en gitt lov på ulike måter.

Eksempler på fremstilling som beviser ordet ikke handler om å dokumentere hvordan ting er som bilder gjør, men å beskrive noe ut fra sine meninger og tolkninger:

(Store Norske Leksikon) https://snl.no/kritisk_tenkning 
Skjev fremstilling av saksforhold. Ofte er vurderinger og konklusjoner fra politikere, næringslivsfolk og andre med en bestemt agenda preget av skjeve fremstillinger, der budskapet ikke er styrt av nyansert vurdering men av ønsket om en bestemt konklusjon. Kritisk tenkning i slike tilfeller innebærer at man ikke bare vurderer hva som kommuniseres, men også hvorfor.

Vitenskapelig fremstilling av pornografisk fremstilling      
Dersom man har en vitenskapelig fremstilling (f.eks. en vitenskapelig nettside) der det gjøres bruk av en pornografisk fremstilling (f.eks. en pornografisk nettside), så vil man alltid mene den vitenskapelige fremstillingen med «fremstilling» om ikke annet er presisert. Dette er like åpenbart som at man mener det store flyet alle passasjerer sitter i og ikke lekeflyet til et barn når det gis beskjed over høyttalerne at flyet landet om 10 minutter.

Bruk av ordet «formål»
Når man spør om formålet til bildet er det praktisk talt alltid formålet med bruk av bildet man mener. 

http://www.festningsverk.no/index.php/k2/betingelser-for-foto er en av Norges største bildedatabaser som bruker ordet formål akkurat slik:

Med et uønsket formål mener vi for eksempel politiske formål, eller uverdige formål og lignende. Tidligere har for eksempel TV2 brukt et av våre bilder av skipet Donau til en smakløs «jødevits» i humorshowet Torsdag kveld fra Nydalen, dette er et uønsket formål. Nynazistiske grupper har også brukt våre bilder til å promotere sine politiske verdier, noe vi ikke ønsker. Derfor stilles det som krav at formålet med bilde er av en historisk karakter.

Bilder som tilfeldig havner på en maskin medfører ikke straffbar handling
I saken støttet statsadvokaten, politiet og retten at myndighetene kan inndra ting uten at det foreligger subjektiv skyld. For å gjøre dette mulig slik at en politistat kan innføres har høyesterett konstruert en helt ny lov der det er noe som heter «objektivt straffbart uten skyld»:

https://lovdata.no/dokument/HRSTR/avgjorelse/hr-2011-1193-a

(22) Det er heller ikkje slik at utleige til nokon som driv prostitusjon er lovleg så lenge ikkje vedkomande huseigar «forstår dette». Objektivt sett er det eit ulovleg tilhøve frå bruken til prostitusjon tek til.

Konsekvensen av å fjerne kravet om subjektiv skyld for straff medfører at en utleier av boliger kan få konfiskert millioner i leieinntekt om leietakere uten utleieres viten er prostituert. Dette kan lett medføre grov etnisk diskriminering der f.eks. unge kvinner fra Afrika eller Asia ikke får leie sentrale leiligheter. At det er ren løgn at det er straffbart å leie ut til prostitusjon dersom man ikke «forstår dette» bevises enkelt med at utleier i samme sak ikke fikk noen straff!

§ 67. Inndragning av utbytte
Utbytte av en straffbar handling skal inndras. Istedenfor utbyttet kan hele eller deler av utbyttets verdi inndras. Inndragning foretas selv om lovbryteren manglet skyldevne etter § 20, eller ikke utviste skyld.

§ 69. Inndragning av produktet av, gjenstanden for og redskapet til en straffbar handling
Ting som a) er frembrakt ved, b) har vært gjenstand for, eller c) har vært brukt eller bestemt til bruk ved en straffbar handling, kan inndras. Istedenfor tingen kan hele eller deler av tingens verdi inndras. § 67 første ledd tredje punktum og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

§67 ble år 1999 modifisert med «eller ikke utviste skyld», uten at det forklares hva som menes med «skyld».

Før 2015 gjaldt den gamle straffeloven som i §40 (dagens §21) gjør det 100% klart og entydig at det må foreligge forsett eller uaktsomhet for at noe skal være straffbart for samtlige straffelover:

§ 40 Paa den, der ei har handlet med Forsæt,​ kommer ikke denne Lovs​ Straffebestemmelser til Anvendelse, medmindre det udtrykkelig er bestemt​ eller utvetydig forudsat,​ at ogsaa den uagtsomme Handling er strafbar.

§ 21. Skyldkravet
Straffelovgivningen rammer bare forsettlige lovbrudd med mindre annet er bestemt.

§ 22. Forsett
Forsett foreligger når noen begår en handling som dekker gjerningsbeskrivelsen i et straffebud
a) med hensikt,
b) med bevissthet om at handlingen sikkert eller mest sannsynlig dekker gjerningsbeskrivelsen, eller
c) holder det for mulig at handlingen dekker gjerningsbeskrivelsen, og velger å handle selv om det skulle være tilfellet.
Forsett foreligger selv om lovbryteren ikke er kjent med at handlingen er ulovlig, jf. § 26.

§ 23. Uaktsomhet
Den som handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område, og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides, er uaktsom. Uaktsomheten er grov dersom handlingen er svært klanderverdig og det er grunnlag for sterk bebreidelse.

En lov som inneholder straff kalles et straffebud. Gjerningsbeskrivelsen er den delen av loven som beskriver den ulovlige handlingen. For å bryte en straffelov må man gjøre det forsettlig eller uaktsomt, og det holder ikke med f.eks. bare et uhell.

Det er umulig med «straffbar handling» uten at det foreligger uaktsomhet eller forsett. Det er ikke noe som heter straffbar handling uten at dette er tilfelle. Juristene som har laget lovene bruker to ulike betydninger på «straffbar handling». De to betydningene av «straffbar handling» er følgende:

1. Generell straffbar handling betyr at noe rammes av straffebudet (lov som inneholder straff), der kun det grunnleggende vilkår at noe må ha vært gjort med vilje (uaktsomt eller med forsett) er oppfylt, der unntak som f.eks. utilregnelighet (og evnt. mangel på skyld pga. dette), nødrett (selvforsvar), rettsvillfarelse osv. ikke er medregnet.

2. Absolutt straffbar handling er straffbar handling der unntak som f.eks. utilregnelighet, nødrett (selvforsvar), rettsvillfarelse osv. er medregnet.

§67 og §69 som omhandler inndragning forutsetter kun at det har skjedd en generell straffbar handling, fordi disse paragrafer ikke forutsetter at noen har utvist subjektiv skyld over et visst nivå som ikke er spesifisert. Det grunnleggende nivå er uaktsomhet eller forsett, mens høyere nivå er f.eks. tilregnelighet.

Store Norske Leksikon: https://snl.no/inndragning

Høyesterett har ennå ikke trukket grensen her, men har fastslått at de rettssikkerhetsgarantier som gjelder for straffesaker, i tvilstilfelle må brukes. Det inneholder foruten adgang til rettslig prøving at det må være utvist en form for skyld fra gjerningsmannens side. En inndragning på rent objektivt grunnlag vil være et menneskerettsbrudd.

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2020-10/id2741550/?ch=4

6.4 : Inndragning etter straffeloven er som den klare hovedregel ikke å anse som straff etter Grunnloven, men vil kunne omfattes av EMKs straffebegrep. Oppsummeringsvis er særlig følgende krav av relevans for rådets vurderinger: Straffereaksjonen er avhengig av en subjektiv komponent, altså skyld. Skyldkravet kan være uaktsomhet.

Hva «ikke utviste skyld» betyr er forklart i Ot.prp. nr. 8 (1998-99). Det handler ikke om å oppheve det absolutte subjektive skyldkravet om forsettlig eller uaktsomhet ved «straffbar handling», men når noen f.eks. pga. utilregnelighet eller rettsvillfarelse ikke har utvist skyld:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-8-1998-99-/id159350/?ch=6

Departementet er enig i at adgangen til å foreta inndragning bør utvides til også å gjelde når gjerningspersonen er utilregnelig og pga utilregneligheten ikke har utvist skyld.

Departementet er også enig i at inndragning bør kunne skje selv om gjerningspersonen ikke kan straffes fordi han har vært i unnskyldelig rettsvillfarelse.

Det kommer her fram at formålet med «ikke utviste skyld» handler om at noen ikke forstår nok av omstendighetene rundt deres handlinger. Gamle §34 (ny lov §67) viste til §42 og §57 (rettsvillfarelse) med «ikke utviste skyld». Gammel lov §42 handlet om at enhver skal bedømmes etter sin oppfatning av de faktiske omstendigheter på handlingstidspunket, som f.eks. kunnskap om de faktorer som gir forståelse av langsiktige konsekvenser av handlingen. I praksis kreves det at man har bedre forståelse av dette enn personer under 15 år for å ha nok skyld utover uaktsomhet eller forsett.

Skyld betyr at man har brutt en regel. Det er flere typer skyld, og vanligvis mener man subjektiv skyld der man har gjort noe med vilje, og ikke objektiv skyld som er uavhengig av dette. Generell skyld betyr at man forstår hva man gjør på kort sikt (minutter). Absolutt skyld innebærer at en forstår de betydelige langsiktige konsekvensene av sine handlinger. Generell straffbar handling forutsetter generell skyld. Absolutt straffbar handling forutsetter absolutt skyld. I faget jus som er upresist skilles det ikke språklig mellom generell (kortsiktig) og absolutt (langsiktig) skyld, samt generell og absolutt straffbar handling. Dersom en person uten å være selvforskyldt i dette (pga. rusmisbruk) har så redusert bevissthet at denne ikke forstår hva denne gjør på kort sikt (generell skyld), eller f.eks. pga ung alder ikke forstår langsiktige konsekvenser (absolutt skyld) så har denne ikke utvist skyld for sine handlinger.

Dersom «ikke utviste skyld» tolkes bokstavelig betyr det at det verken kreves objektiv eller subjektiv skyld og myndighetene kan konfiskere eiendom til andre når det passer dem helt vilkårlig. Det er derfor helt åpenbart ikke ment å tolkes bokstavelig men begrenset der det forutsettes objektiv skyld. Dersom det ikke også forutsettes subjektiv skyld, så har det faktisk ikke skjedd en straffbar handling.

Det er absolutt skyld som menes med «ikke utviste skyld» i §67, der inndragelse kan foretas selv om f.eks. rus eller utilregnelighet medfører at noen ikke har absolutt skyld.

https://lovdata.no/static/NOU/nou-2014-10.pdf

Side 142: den som begår en alvorlig straffbar handling og var utilregnelig, er uten skyld i det som skjedde.

Side 148: Psykotiske lovbrytere vil normalt ha tilstrekkelig innsikt til at forsett foreligger. De kan for eksempel ha en hensikt om å drepe eller forstå at de voldtar. Et illustrerende eksempel fra rettspraksis som viser at utilregnelighet og forsett ikke er uforenlige størrelser, er Rt. 2005 s. 104

Side 353: Hvis en person i en psykotisk betinget villfarelse forsøker å drepe en demon som i virkeligheten er et menneske, vil man ikke stå overfor et lovbrudd, ettersom det ikke er belagt med straff å forsøke å drepe demoner, jf. straffeloven § 233, jf. 49.30
Gjerningsmannen vil i et slikt tilfelle ikke kunne møtes med en strafferettslig særreaksjon.


https://lovdata.no/dokument/LBSTR/avgjorelse/lb-2017-78973

Lagretten svarte nei på skyldspørsmålet, men ja på spørsmålet om tiltalte hadde begått handlingen <— IKKE UTVIST SKYLD
lagretten har funnet det bevist at han har gjort handlingen forsettlig og uten at det foreligger andre straffrihetsgrunner <— FORSETT UTEN SKYLD

§ 71. Hvem inndragning kan skje overfor
Inndragning etter § 69 foretas overfor lovbryteren eller den lovbryteren handlet på vegne av. Inndragning som nevnt i § 69 første ledd bokstav c eller av beløp som helt eller delvis svarer til dens verdi, kan alternativt foretas overfor en eier som har eller burde ha forstått at tingen skulle brukes ved en straffbar handling.

Det endelige og helt sikre beviset på at «ikke utviste skyld» tolkes feil av dagens jurister i politi og retten er §71. Det er logisk umulig for privatperson å være lovbryter uten å ha gjort noe uaktsomt eller med forsett, fordi hele straffeloven gjelder kun uaktsomme eller forsettlige handlinger. Dette er et ubestridelig faktum som gjelder alle demokratier i verden som har rettsstat og ikke et diktatur.

§71 ville være fullstendig meningsløs dersom «ikke utviste skyld» fjerner kravet om uaktsomhet eller forsett fra eieren av en ting, fordi det settes her krav om at denne «har eller burde ha forstått at tingen skulle brukes ved en straffbar handling».

§71 gjør det derfor logisk umulig at «ikke utviste skyld» tar vekk kravet om uaktsomhet som minstekrav for eieren av tingen! Dette bekrefter at «ikke utviste skyld» kun er ment som å fjerne kravet om skyld utover uaktsomhet eller forsett, som i praksis er mangel på skyld fordi noen ikke forstår loven eller er utilregnelig. Dette er også det lovens forarbeider faktisk gir som eneste eksempler.

A = Straffbar handling
B = Inndragning foretas selv om lovbryteren ikke utviste skyld

Hvis og bare hvis A så B

Man kan ikke hoppe over premisset A som det passer en og så erklære at B er sann. Det er satt som absolutt forutsetning både i §67 og §69 at en ting faktisk har blitt brukt av eieren eller noen andre til noe straffbart. Vi vet derfor med 100% sikkerhet at tingen må ha blitt brukt til en straffbar handling.

A = spillkupong med vinnertall er innlevert før trekning på norsk-tipping.no
B = man vinner i lotto

Man kan ikke hoppe over premisset A og så erklære at man har vunnet i lotto fordi det står skrevet «man vinner i lotto»

Man vinner faktisk ikke i lotto (B) uten riktig spillkupong innlevert (A)

Man kan faktisk ikke inndra en ting (B) som ikke har blitt brukt til noe straffbart (A).

Det er åpenbart at dersom hensikten med §67 var å fjerne kravet til uaktsomhet ville dette vært skrevet og forklart i lovens forarbeider siden dette ville medført at lovteksten var selvmotsigende da straffbar handling er logisk umulig uten uaktsomhet som minstekrav.

Det er like åpenbart at det er fullstendig meningsløst å fjerne kravet om uaktsomhet eller forsett. Praktisk talt alle utilregnelige personer som er i stand til å drive med f.eks. heleri eller narkotikasalg har faktisk skyld nok til å gjøre noe med forsett, selv om de ikke er i stand til å forstå langsiktige konsekvenser av sine handlinger og dermed ikke har absolutt skyld.

Dersom noen er så utilregnelige at de ikke engang har evnen til å gjøre noe galt forsettlig, så trenger de å bli fysisk beskyttet for å klare å gå over veien uten å bli påkjørt av bilene, og vil være ute av stand til å drive med kriminalitet som gir inntekter. Om de skader andre med enkle våpen fordi de hallusinerer om at andre mennesker er demoner, trenger de helsehjelp der alt som kan misbrukes som våpen ikke er tilgjengelig. Inndragelse er meningsløst i slik situasjon da det ikke avverger misbruk av tilfeldige ting eller er allment preventivt. Å inndra en mobiltelefon en 14 åring forsettlig har brukt til å true andre med er derimot allment preventivt.

Fjernes uaktsomhetskravet vil internet-forumer måtte sikre at ulovlige bilder ikke lastes opp eller fjernes umiddelbart også fra backup, noe som truer ytringsfriheten til gratisforumer som ikke har råd til slik sikkerhet. Pga. mye feil på backup systemer, samt det faktum at backup systemer som er billige faktisk ikke sletter alle data selv om man velger å slette dem, er det helt naturlig om det ikke settes militær sikkerhet at det vil være rester av data som ikke blir slettet. Å kreve kostbar militær standard er indirekte krenkelse av ytringsfriheten når det er helt meningsløst å sette slike krav, spesielt fordi disse krav ikke engang er nevnt i loven.

Selv en av verdens største IT-leverandører klarer ifølge digi.no ikke lage backupsystemer uten feil: Universitetet i Kyoto i Japan har tapt om lag 77 terabyte med forskningsdata, etter at en sikkerhetskopi ble ødelagt en uke før jul. Et ryddescript, som egentlig skulle fjerne gamle loggfiler, kom da i skade for å slette deler av backupen til universitetets Cray/HPE-baserte superdatamaskin.

Å lagre forskningsdata er svært fornuftig da kan man korrigere feil og samtidig ha dokumentasjon senere dersom det blir behov for det. Policy for Norges forskningsråd er at alle forskningsdata skal oppbevares i minst 10 år.

Oppkonstruert jus
Oppkonstruert jus (engelsk abracadabra-law) defineres her som i juridisk sammenheng trekke slutninger «opp av hatten» fra noe som faktisk ikke eksisterer. Når juristen bruker denne metoden vil begrunnelsen alltid mangle og juristen vil nekte å oppgi begrunnelsen. Det er oppkonstruert jus å trekke slutninger fra påstand om

1. «formålet med videre lagring av data» når det er allerede etablert fakta i saken at dette skyldes teknisk feil eller andre tilfeldigheter. Siste formål som eksisterer er åpenbart det siste VALGTE formålet med å lagre, og noe annet formål eksisterer ikke.

2. «straffbar handling uten uaktsomhet eller forsett», fordi det eksisterer ikke noen straff for dette jf. §21 og gamle §40. Dette er del av internasjonale menneskerettigheter.

3. «helhetsvurdering» eller «troverdig. punktum» eller «troverdig fordi det er detaljert» uten beviser fordi det eksisterer ikke noe prinsipp i en rettsstat om at man er skyldig til det motsatte er bevist.

Professor i strafferett Ståle Eskeland skrev i Aftenposten 31. okt. 2012: Sikker tro på en persons troverdighet er ikke bevis utover rimelig tvil for at vedkommende snakker sant. Dessverre avsies det en rekke fellende straffedommer basert på dommeres sikre tro på at tiltalte er skyldig uten at denne troen (i dommene kalt helhetsvurdering), er basert på gyldige slutninger fra det som er kommet frem i retten, men på gjetting.

§71 burde presisert at ting ikke kan inndras ovenfor eiere som ikke har utvist uaktsomhet eller forsett angående et straffbart forhold knyttet til tingen, for å unngå misforståelser. §67 burde ha presisert «ikke utviste skyld utover uaktsomhet eller forsett». Formuleringen nå fungerer slik at politisk motstander av et forum kan bevisst bruke §71 for å få hjelp av politiet til å begå cyberterrorisme. En cyber-terrorist kan true med å poste rasistiske tekster på et forum dersom forumet ikke blir stengt ned. Da vet eieren at forumet kommer til å bli brukt til noe ulovlig men det gjøres uten dennes godkjennelse. Pga. §71 sin formulering vil politiet da utføre det politisk motiverte angrepet mot forumet. At slike konsekvenser ikke er nevnt i forarbeidene til lovene tyder på at de som har laget dem ikke har hatt dette som intensjon. §71 sitt innhold kan ha vært skrevet av jurister som levde før internet sin tid og ikke tenkte på dette.

>