Juridiske barneovergripere

At politi og rettsvesen i politistaten Norge forgriper seg mot barns rettigheter er ikke noe nytt og er velkjent etter avsløringer i en rekke artikler publisert i Dagbladet om hvordan barn blir kidnappet av politiet og får ødelagt livet sitt som del av barnevernssaker. Norge er dømt en rekke ganger i menneskerettighetsdomstolen for denne praksisen. Les mer i heksepekeartikkelen om dette, der høyesterettsdommer i 2011 Kristin Normann mente man kan straffe uten noe beviselig skyld.

Denne artikkel handler blant annet om sensurfilteret til Kripos. I massemedia er det svært mye skriverier om spredning og nedlastning av såkalt «barneporno», men det er aldri forklart hva som er den bakenforliggende årsaken til at dette skjer. Årsaken til at mesteparten av de mest alvorlige formene for barneporno er mulig å spre er det som her skal kalles juridiske barneovergripere.

Dersom en politijurist hadde fysisk holdt igjen en person som prøvde å stoppe voldtekt av et barn slik at voldtekten kunne gjennomføres, ville alle forstått at juristen var delaktig i voldtekten selv om denne ikke utførte selve overgrepet. En juridisk barneovergriper gjør i prinsippet akkurat det samme med bruk av juridiske vedtak, og fungerer som vaktbikkje for de som produserer og selger barneporno på internet der selv spebarn voldtas foran kamera.

Det ville være lett å fjerne praktisk talt alt av den verste barnepornoen på 260 millioner vanlige nettsider, hadde det ikke vært for de juridiske barneovergriperne. Disse er ansvarlige for fysisk å angripe de som sporer opp og rapporterer nettsider som sprer og selger barneporno.

Norge er ikke bare en av verdens verste land når det gjelder politiets og det partiske rettsvesenet sine overgrep mot barnevernsbarn. De juridiske barneovergripere i norsk politi og retts(u)vesen er ansvarlig for juridiske vedtak som medfører spredning av den mest skadelige barnepornoen!

F.eks. har Sondre Andreas Berg Paulsen med juridiske vedtak sørget for beskyttelse av de verste barnepornobander så hundrevis av millioner barnepornografisk bruk av bilder kan spres uhindret. Han feilaktig argumenterte med at det var ulovlig «borgervern» å lete opp og rapportere barnepornografisk bruk av bilder som politiet ikke gjorde noe med, og at politiet skulle i strid med §100 (grunnlovsparagraf om ytringsfrihet) forhåndssensurere ethvert forsøk fra privatpersoner på å innhente informasjon som del av sannhetssøken og vitenskap.

§100. Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder.

Tingretten har funnet på en ny lov der privatpersoner påkreves forhåndssensur i strid med §100 med følgende utsagn:

Tiltalte har imidlertid i foreliggende sak alene skaffet seg tilgang til slikt materiale, uten noen form for klarering, strukturerte rammer eller overoppsyn, som for eksempel journalistiske eller vitenskapelige undersøkelser normalt ledsages av. Retten kan ikke se at et slikt rent privat initiativ som i foreliggende sak omfattes av det aktuelle straffritaket.

Her skriver tingretten at straffefritaket som i loven gjelder f.eks. vitenskapelig, informativt eller kunstnerisk formål ikke gjelder for privatpersoner. Det er ingen krav i loven at man må ha godkjennelse fra noen autoriteter, så dette er beviselig noe tingretten har funnet på selv! Fordi det ikke finnes noen ordning for slik forhåndssensur og det er politiet som tar ut siktelser, blir det i praksis opp til en tilfeldig politiadvokats politiske oppfatninger å avgjøre hvem som skal få lov til å ytre seg eller ikke, noe som vil være i strid grunnloven §98 som skriver at «Alle er like for loven. Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling».

De som er mest kritiske til politi og rettssystem er nettopp privatpersoner som også lettest utsettes for slik politisk forfølgelse fra politiet som tingretten her gir sin støtte til.

Fordi ingen andre enn denne nettside har analysert Kripos sitt filter, så vet tingretten at deres juridiske «apartheid» system medfører at de eneste som får lov til å kritisere politiet slik er de som ikke gjør det! Man kan lure på hvem som er nederst på tingrettens rangstige av de som ikke får lov til å ytre seg…

Både tingretten og politiet ønsket forhåndssensur av backup enhetene som rester av bildene lå på, som forebyggende tiltak. Dette for at den som utførte den vitenskapelige undersøkelsen ikke skulle ha tilgang til forskningsdata. Ikke på noe tidspunkt har politiet eller retten påstått at forskningsdata hadde blitt brukt på en uetisk eller skadelig måte slik ordet «uforsvarlig» er definert i standard ordbok. Forhåndssensur er i strid med §100 om det ikke brukes for å beskytte mindreårige mot skadelige filmer, men pga. nødrett kan det unntaksvis brukes der det beviselig er fare for uopprettelig stor skade. Dersom f.eks. et nakenbilde som ikke allerede er spredt på internet er i fare for å bli spredt, kan bildet slettes dersom innehaver av bildet har tatt bildet på en uetisk måte.

Politiet støtter barnepornografisk «caught on camera» misbruk av bilder
I politiets ikke-eksisterende oppkonstruerte virkelighet brukes kjente manipuleringsmetoder der man omdefinerer ord i språket for å endre tolkningen av loven. Lovteksten skriver at fremstillinger som har vitenskapelig formål ikke rammes av loven, og er kopiert fra pornografiloven §217. Pornografi defineres her som «kjønnslige skildringer som virker støtende eller på annen måte er egnet til å virke menneskelig nedverdigende eller forrående, herunder kjønnslige skildringer hvor det gjøres bruk av barn, lik, dyr, vold og tvang». I praksis rammer denne bestemmelsen ikke den myke pornografien.

Politiet påstår uten fnugg av beviser at ordet «fremstilling» kun handler om bildene i seg selv og ikke måten disse blir brukt på, og vitenskapen må selv produsere bildene!

I så fall vil opptak av barn som utfører seksuelle handlinger fra f.eks. overvåkningskamera da senere kunne lovlig misbrukes på en barneporno nettside, fordi formålet med opptaket er seriøst og ikke pornografi! Denne konsekvens av politiet sin tolkning er de fullstendig klar over fordi de før saken startet skriftlig fikk informasjon om konsekvensene av deres feilaktige tolkning. Dette er absurd ulogisk fordi vitenskapen produserer selvsagt ikke f.eks. dyreporno, men kan videreformidle bilder andre har laget f.eks. som del av forelesning om dyremishandling.

Det som er viktig for politiet er å stoppe kritikk av dem selv og målet helliger middelet. Politiet ønsker å innføre kollektiv straff kjent fra Nord Korea der ingen skal få lov til å drive med seriøs forskning på barnepornografisk materiale fordi det kan være enkelte som feilaktig påberoper seg dette. Det er like tåpelig som å forby internet fordi enkelte kan misbruke internet, og det letter politiets arbeide dersom alle straffes om de uten politiets tillatelse kommuniserer med telefoner eller andre måter som ikke 100% overvåkes.

Lovforbudet gjelder ikke vitenskapelige fremstillinger og bruk av bilder
Loven omtaler ikke bilder i seg selv men fremstillinger/skildringer. Ordet fremstilling (eller synonymet skildring) handler ikke bare om bilder i seg selv men også måten de brukes på, f.eks. i form av et pornografisk magasin eller en vitenskapelig rapport som analyserer de samme bildene. Man kan ikke «ta en skildring» med kamera, men man kan skildre (bruke eller tolke/passivt bruke) et slikt bilde på hundrevis ulike måter.

Ordet «seksualisering» er ikke definert i loven eller dens forarbeider, men har kun en eneste definisjon på vanlig norsk språk og det er å legge hovedvekten på kjønnslivet og seksuelt samvær. Ordet kjønnsliv oppgis i standard ordboken godkjent av språkrådet som synonym for seksuallivet, og av dette følger logisk at formålet med bruk av f.eks. bilder eller film i hovedsak må handle om å gjøre mennesker seksuelt opphisset, noe som vanligvis omtales som pornografi eller (myk)porno. Pornografien har ikke vitenskapelige eller informative fremstillinger og inkluderer vanligvis materiale der det enten vises ekte eller symbolske seksuelle aktiviteter.


Ot.prp. nr. 22 (2008-2009)
Side 263 – 264: 7.20.3
fremstillinger som seksualiserer barn (tidligere benevnt som barnepornografi).
barn fremstilles som et seksualobjekt. Seksualisering av barn kan være fremstillinger der barn blir tvunget til å posere i seksuelt utfordrende posisjoner.

Merk ordet «seksualisering» rett etter «fremstilles som et seksualobjekt», noe som beviser at loven bruker ordet «seksualisering» slik det vanligvis brukes.

American Psychological Association – Wikipedia
The American Psychological Association (APA) is the largest scientific and professional organization of psychologists in the United States,

Sexualization – Wikipedia
According to the American Psychological Association, sexualization occurs when «individuals are regarded as sex objects and evaluated in terms of their physical characteristics and sexiness.»

Seksualisering skader unge jenter – VG
Seksualisering skader unge jenter
(VG Nett) Medias fremstilling av unge kvinner som sexobjekter skader jenters mentale og fysiske helse, advarer amerikanske eksperter.

Sexualization Definition & Meaning | Dictionary.com
the act of endowing with sexual characteristics, or of excessively emphasizing those characteristics

På norsk ville dette vært noe slikt som: Med «seksualisering» menes der noen beskrives som seksualobjekter og der det er hovedvekt på seksuallivet.

Merk at sex på engelsk inkluderer kjønn. På norsk betyr det utelukkende seksualitet. Sexualization inkluderer derfor mye mer enn seksualisering. Setter man miniskjørt på en kvinne i idrett kan det være «sexualization» men ikke seksualisering. Beskrives kvinnen som en sexmaskin og ikke et menneske slik man gjør i pornografien er det derimot seksualisering.

Viktigst av alt: definisjonen antyder ikke at vitenskap eller forskningsdata i form av fotografier seksualiserer. Den antyder heller ikke at journalistisk materiale brukt til å dokumentere f.eks. en voldtekt, er seksualisering av voldtektsofferet.

«Mannen voldtok kvinnen» i en avis beskriver seksuell ufrivillig hendelse, men seksualiserer ikke kvinnen. Bilder fra et overvåkingskamera som fanget opp hendelsen seksualiserer heller ikke, men kun nøytralt dokumenterer.

Why do some people post sexualized images of themselves and then complain about being sexualized? – Quora

They don’t because it’s not possible to do so. Calling an imaged sexualized is talking about someone’s perception of the image. In other words, you sexualize the person in it and that it why it is “sexualized”. Sexualizing something it taking something and perceiving it as sexual. This is the exact problem. You perceive someone dressing a certain way, posing a certain way, or acting a certain way as “sexualized” and then you wonder why treating said person as a sex object is not okay. There’s a difference between someone taking a sexy photo and a sexualized photo.

Et fotografi dokumenterer og kan ikke i seg selv seksualisere, fordi fotografier kan ikke fortelle at noen er sexobjekter. Med porno menes at bruken/tolkingen av bildet eller annet materiale er pornografisk og ikke bildet i seg selv, fordi pornografi er ifølge standard ordbok for norsk språk: litteratur, film eller bilder med seksuelt innhold som har som formål å virke opphissende. Kilde: ordbokene.no/bm/search?q=pornografi

Hvis et fotografi som dokumenterer fakta i seg selv hadde seksualisert et barn, så ville det vært dokumentert at barnet var et sexobjekt, fordi seksualisering er å fremstille noen som sexobjekter. De som sier at fotografier seksualiserer, er de som selv gjør det.

Stortinget sine forhandlinger beviser faktasiden har rett
Forhandlinger i Odelstinget nr. 40, 25. April 1985

Carl I. Hagen (side 4 i pdf):
Vil denne lovparagrafen ramme de foredrag som Unni Rustad har holdt, og som er gjengitt av NRK Fjernsynet? I de sendingene har jo Unni Rustad nettopp vist en del bilder som hun omtaler som svineri hun ønsker forbudt. Dette har NRK formidlet videre til det norske folk.

Helen Bøsterud:
Egentlig burde det være unødvendig å svare på Carl I. Hagens spørsmål. Hvis han hadde lest vår innstilling, ville han på side 22 ha sett overskriften på kap. 3.4: Fremstillinger av kunstnerisk, vitenskapelig eller opplysningsmessig verdi. Han ville ha funnet svaret, at det er nei.

no.wikipedia.org/wiki/Unni_Rustad var på 80 tallet en kommunistisk aktivist og arbeidet ikke for noen seriøse aviser, radio eller NRK.

Stortinget og utvalget som laget formuleringen som opprinnelig brukte ordet «fremstilling», har altså eksplisitt sagt at f.eks. aktivister i privat regi kan holde foredrag og offentlig publisere bilder laget av andre, som er relevant for pornografiloven. Ikke bare motbeviser dette politiets usanne påstand med 100% sikkerhet, men også at ikke alle har samme rettigheter til å bruke slike bilder.

Innstilling som vises til er O. nr. 52, der dette skrives øverst på side 24:

Hva som er anført ovenfor om kunstneriske fremstillinger av seksuelle emner, må i hovedsak gjelde tilsvarende for vitenskapelige fremstillinger eller fremstillinger av opplysningsmessig verdi. Vitenskapelige og informerende beskrivelser av seksuelle forhold må godtas der det ikke er tale om kun et påskudd for å spekulere i utbredelsen av pornografi. <— Her settes regel for «forsvarlig».

Stortingforhandlingene om dette 25/4-1985 side 558 beviser at «forsvarlig» betyr at fremstillinger ikke er påskudd:

Vi mener at en straffelov som den vi nå behandler, må inneholde uttrykkelige unntak for skildringer som er forsvarlige ut fra en kunstnerisk, vitenskapelig eller informativ målsetting. Slike skildringer bør tolereres både i sannhetens og den kunstneriske frihetens navn.

Vi ser faren for at de som fremstiller spekulativ pornografi av den type som denne lov er ment å forby, vil prøve å påberope seg informative eller kunstneriske kvaliteter.

Det er den kommersielle og spekulative pornografi vi ser som det store problem, og det er slike skildringer vi først og fremst vil til livs gjennom vårt forslag til ny lov.

Ordet «beskrivelse» betyr i vanlig språk skildring/fremstilling som presenteres for andre. Dersom lovgiver mente med ordet «fremstilling» f.eks. et bilde i seg selv, så ville det ikke vært skrevet «vitenskapelige fremstillinger», fordi bilder laget av andre fra pornografien ikke er vitenskap! Dette er logisk bevis for at loven med skildring/fremstilling bruker normal norsk språk der det utelukkende er måten materiale tolkes/brukes/presentes på som kan være ulovlig, og ikke materialet i seg selv tatt ut av kontekst.

Dersom lovgiver brukte språket feil og trodde bilder kunne skildre/fremstille på en seksualiserende måte, ville en vitenskapelig eller annen saklig informativ fremstilling ikke rammes av loven fordi ytringer skal alltid tolkes i kontekst. En pornografisk fremstilling inne i en vitenskapelig fremstilling skal tolkes vitenskapelig, på samme måte som det å sitere en rasistisk tekst ikke er en rasistisk ytring.

Ingen deler av noen pornografilover forbyr vitenskapelig eller informative fremstillinger fordi de ikke seksualiserer.

«Overgrepsbilder» er feil bruk av språket
Når politiet og massemedia bruker ordet «overgrepsbilder» så er det feil bruk av språket fordi et bilde kan ikke i seg selv fortelle om noe er «overgrep» da dette er en (som regel juridisk) tolkning av det bildet dokumenterer. Ordet «overgrepsbilder» brukes systematisk av politiet om bilder som dokumenterer handlinger som faktisk ikke er overgrep etter vanlig bruk av språket, som f.eks. vanlige nakenbilder, tegninger og personer over seksuell lavalder som frivillig er pornoskuespillere.

Anke til høyesterett
Det kriminelle ankeutvalget til lagmannsretten nektet anking av saken uten begrunnelse selv om tingretten var både påtalemyndighet, lovgiver og dommer uten at tiltalte ble gitt en mulighet til å forsvare seg. Fordi dette var grov krenkelse av menneskerettighetene og argumentene til dommeren var bare hans egne politiske meninger, medførte klage til høyesterett at anke ble godtatt.

Saken endte med ingen påstand om at det hadde skjedd en straffbar handling, og kun at forskningsdataene ble slettet i form av forhåndssensur der retten i praksis er redaktør for private nettsider som er regimekritiske.

Oppkonstruert jus (engelsk abracadabra-law) er det beste kjennetegnet på partiskhet, og handler om å trekke slutninger «opp av hatten» fra argumenter som ikke eksisterer. For å sikre at tiltalte ikke har retten til å forsvare seg så fremsettes påstandene uten begrunnelse først i dommen av lovgivende påtalemyndighetsdommer.

Typiske eksempler på oppkonstruert jus:

1. «formålet (grunnlaget) med videre lagring av data når det er etablert fakta i saken at dette skyldes hendig uhell eller force majeure (f.eks. handlinger utført av andre). Det eneste formålet som eksisterer er det siste valgte formålet.

2. «straffbar handling» uten forsett eller uaktsomhet, fordi det er ikke noe straff for dette jf. §21 og gamle §40. I år 2018 avsa menneskerettighetsdomstolen at dette er i strid med EMK, og ble i §27 sak del av norsk rettspraksis i 2021.

3. Ordet «forsvarlig» betyr at noe kan begrunnes fornuftig ut fra kjente prinsipper eller regler i f.eks. etikk, en lov eller et foretak. Dersom man hevder noe ikke er forsvarlig må prinsippene/reglene alltid henvises til for å sikre at de ikke er oppkonstruerte ut av løse lufta. Det udefinerte ordet «forsvarlig» brukes subjektivt til grunnlovsstridig forhåndssensur i strid med §100 som forbyr uklart definerte grenser for å forhindre at rettsvesenet blir lovgiver og dommer i samme sak!

4. «helhetsvurdering» eller «troverdig. punktum» eller «troverdig fordi det er detaljert» uten beviser fordi det eksisterer ikke noe prinsipp i en rettsstat om at man er skyldig til det motsatte er bevist. Professor i strafferett Ståle Eskeland skrev i Aftenposten 31. okt. 2012: Sikker tro på en persons troverdighet er ikke bevis utover rimelig tvil for at vedkommende snakker sant. Dessverre avsies det en rekke fellende straffedommer basert på dommeres sikre tro på at tiltalte er skyldig uten at denne troen (i dommene kalt helhetsvurdering), er basert på gyldige slutninger fra det som er kommet frem i retten, men på gjetting.

Lagretten skrev forøvrig uten begrunnelse at det ikke var «forsvarlig» å ha slikt upublisert materiale (forskningsdata) lagret på backup enheter etter at de var brukt til det opprinnelige lovlige formålet. Tolket i sammenheng med både ting og lagrettens skriftlige ønske om forebyggende inndragning, er det ingen annen mulighet enn at de la til grunn en oppkonstruert anklage om fare for lovstridig bruk av lagret informasjon i fremtiden. Evnt. skadelig bruk var ikke engang et tema i saken.

Side 144 i Norges offentlige utredninger 1999:27 om Ytringsfrihet:

Det uttales at pålegg om retting og sletting av upublisert materiale «vil kunne fremstå som en forhåndssensur som kan være problematisk i forhold til Grunnloven § 100 første punktum». Kommisjonen er enig i dette…

Side 348 i Ot.prp. nr. 90 (2003–2004):

Departementet legger til grunn at det ikke bør være adgang til å benytte inndragningshjemmelen før handlingen er begått, med unntak for tilfeller hvor offentliggjøring av ytringen kan volde irreversible skader.

På denne bakgrunnen foreslår departementet å begrense adgangen til forebyggende inndragning av informasjonsbærere til tilfeller der det er fare for uopprettelig skade, jf. utkastet § 70 første ledd tredje punktum.

Pga. mye feil på backup systemer, samt det faktum at backup systemer som er billige faktisk ikke sletter alle data selv om man velger å slette dem, er det helt naturlig om det ikke settes militær sikkerhet at det vil være rester av data som ikke blir slettet. Å kreve kostbar militær standard er indirekte krenkelse av ytringsfriheten når det er helt meningsløst å sette slike krav, spesielt fordi disse krav ikke engang er nevnt i loven. Selv en av verdens største IT-leverandører klarer ifølge digi.no ikke lage backupsystemer uten feil: Universitetet i Kyoto i Japan har tapt om lag 77 terabyte med forskningsdata, etter at en sikkerhetskopi ble ødelagt en uke før jul. Et ryddescript, som egentlig skulle fjerne gamle loggfiler, kom da i skade for å slette deler av backupen til universitetets Cray/HPE-baserte superdatamaskin. Å lagre forskningsdata er svært fornuftig da kan man korrigere feil og samtidig ha dokumentasjon senere dersom det blir behov for det. Policy for Norges forskningsråd er at alle forskningsdata skal oppbevares i minst 10 år.

Politisk manipulasjon
Ifølge forsker Sarah Jamie Lewis skal FBI ha stått bak nærmest halvparten av all barnepornografien som distribueres på verdensbasis i dag. Kilde: digi.no

Ifølge VG ble verdens største overgrepsforum mot barn drevet av politiet.

Årsaken til at det er så viktig for politiet og dommere at barneporno spres og livet til små barn blir ødelagt, er fordi politiet kan da overfor Stortinget be om mer penger fra staten. For maksimalt øke spredningen av barneporno har politiet fått påvirket Stortinget til å lage et forbud mot besittelse av barneporno, noe som forhindrer mennesker med ærlige hensikter å søke opp og rapportere barnepornoen så den blir fjernet! §311 har ingen annen effekt enn å ødelegge barn sine liv og skape en politistat.

«Kinesisk» nettsensur i Norge
Politiet i 2004 laget et såkalt «barnepornofilter» som skal «hindre» mennesker å gå inn på nettsider med barneporno. Det er bare å endre DNS til google eller bruke Tor nettleser for å omgå filteret og dette gjør selvsagt alle som leter etter slikt innhold. Den virkelige hensikten er utvidelse senere til andre former for nettsider som sprer faktabaserte ytringer som politiet er uenig med. Det er derfor svært viktig å sjekke hva som er i kripos barnepornofilter for å finne ut om de legger inn politiske nettsider eller om filteret kun er en bløff som ikke fungerer.

Wikipedia kritikk av Kripos barnepornofilter:
Filteret ble implementert med lovnader om at det skulle være frivillig for kundene og internettleverandørene. Kripos har også sagt at ikke noe annet materiale enn overgrepsdokumentasjon skulle sensureres. Telenor lot i begynnelsen kunder reservere seg mot filtreringen, men har siden gått bort fra dette. Den 29 august 2008 sendte daværende justisminister Knut Storberget et brev til alle internettleverandørene i Norge der han truet med lovendring dersom det ikke ble implementert hos samtlige. I 2011 ønsket politiet også at nettleverandørene skulle blokkere tilgang til nettsider som formidler seksuelle tjenester. Og i september 2015 innførte flere av de største internettleverandørene i Norge en blokkering av The Pirate Bay (TPB) etter en dom i Tingretten. Denne utviklingen viser en tendens mot strengere og bredere sensur uavhengig av hva som ble lovet da filtreringen startet.

Thailand innførte det såkalte barnepornofilteret som ledd å i innføre generell politisk sensur senere.

Etter at norske tjenesteleverandører av internet som f.eks. Telenor aksepterte tidligere justisminister Knut Storberget fra Ap sitt ønske om internet sensur, så la Telenor på ordre fra juridiske overgripere i norsk politi lovlige nettsider i sensurfilter som stred mot gammeltestamentlig og marxistisk ideologi. «Politiet pålegger internettleverandører i Norge å gjøre disse sidene utilgjengelige for brukere av internett i Norge», heter det i brev sendt til nettilbydere. Brevet er datert 29. desember 2010. Aksepterer man sensur av barnepornosider så vil man i prinsippet gi politiet makt til også sensurere alt annet de ikke liker.

Det hemmelige filteret til Kripos med 3500 nettsider ble sjekket November 2009, og det er feil det wikipedia skriver om at ingen har sjekket filteret fordi personen som har skrevet denne artikkelen har faktisk sjekket det! Totalt var det kun 13 sider med litt barneporno når man åpnet nettsiden direkte. Etter å ha tatt kontakt med teknisk support på disse sidene ble samtlig barneporno fjernet i løpet av noen dager.

Kripos som er del av politiet som har en ansatt for å lage dette filteret hadde ikke engang brukt 2 minutter på å be teknisk personale fjerne barneporno, fordi de da hadde ligget der i flere måneder uten å bli fjernet, men ble fjernet nesten med en gang en ba om å få dem fjernet. Dette viser at Kripos ønsker å ha barneporno ute så de kan få mer penger av staten og kreve sensur av internet.

Det er meget betenkelig moralsk sett at Kripos synes noen minutter arbeide med å varsle om barneporno er for mye arbeide. Er ikke barn sitt personvern verdt noe som helst? De avslører seg selv – det som er viktig for dem er å bevare barneporno på nettet og bruke alle ressurser på å ta menn som kanskje bare er nysgjerrig på hva dette er for noe og laster ned for deretter slette innholdet (noe som også er ulovlig). Ekte liberalister har en helt annen tilnærming til saken: barneporno må først og fremst bort og fysiske overgrep mot barn er det som ressurser skal brukes til.

Myndighetene velger heller å bare DNS blokkere de aktuelle nettstedene isteden for å be hosting leverandørene om å stenge dem. Da Tyske AK Zensur i 2010 sjekket Danske og Svenske barnepornofilter fant de bare ulovlig materiale på 1.8% av sidene. AK Zensur kontaktet leverandørene av 3 barnepornosider som hadde vært publisert i flere måneder og disse ble da stengt samme dag.

Wikipedia skriver at det er et demokratisk problem at innholdet i DNS filteret ikke har blitt sjekket, mens sannheten er at det er et demokratisk problem at politiet truer befolkningen med å ta ut siktelse og ta saken til retten dersom de sjekker det.

Det er en grov feil i forarbeidene i loven som prøver å etterkomme Europeisk internasjonalt krav om å blokkere lenker til «barnepornosider» som er ment som sider som er lagt primært for dette som formål og ikke bare sider som tilfeldigvis inneholder noe som i et gitt land er ulovlig. Den som skrev forarbeidene oversatte dette til «som inneholder barneporno», noe som gir en helt annen mening. Mao. det kan være sider med 1 million godt voksne og et bilde av en person som ser ut som under 18 år ved tilfeldighet. Det er en trussel mot ytringsfriheten når man påstår at den som lenker til en annen nettside har redaksjonelt ansvar for hva denne andre nettsiden måtte skrive til enhver tid! Dette bygger helt klart oppunder politisk sensur senere, f.eks. pga. §185 (rasismeparagrafen).

Fysiske overgrep mot barn er 100% uavhengig av om noen laster ned slikt materiale om de ikke direkte betaler for at overgrep skal skje, noe som er veldig sjeldent. Allikevel er dette nærmest ikke-eksisterende problem i forhold til alle de overgrep og grusomheter som påføres barn i hele verden og som har skjedd lenge før internet sin tid.

Det som er den største skaden er å legge barneporno som bruker bilder av barn ut på nettsider, spesielt dersom de kan identifiseres i ettertid. Arbeidet mot dette er fraværende fra norsk politi og det måtte en liberalistisk nettside til for å avsløre det. Her er statistikken som ble laget etter å ha sjekket kripos sitt «barnepornofilter» i 2009:


Filteret har ingen praktisk effekt i å stoppe oppslag på sider der ekte barneporno faktisk vises, både fordi det er kun 1 promille mennesker på jorden som filteret fungerer for, det er veldig lite innhold i filteret som ikke har gått ut på dato, og de som bevisst søker etter barneporno har endret DNS på maskinen sin til google eller cloudflare DNS og dermed deaktivert filteret.

De verste barneporno nettsider fungerer slik at dersom man ikke klikker rett lenke fra en annen nettside så vises enten voksen-porno, den videresender til en annen side eller ikke fungerer i det hele tatt. Slikt mønster er lett for automatiske roboter som scanner internet å avsløre. IWF i England som utgir statistikk på barneporno søker opp og rapporterer. I 2021 økte nettsider med denne metoden som kalles digital pathway hele 541% til 26272 og er 10% av alle nettsider med barnepornografi. Sidene forandres hele tiden slik at det som en dag fungerer som nøkkel ikke fungerer få uker senere.

Domener som brukes til barneporno nedlegges og nye opprettes hele tiden. For at automatisert programvare skal identifisere de samme bildene lagt ut senere på en annen nettside (evt. i annen oppløsning) må de lagres lokalt. Microsoft har lagret over en million slike bilder slik at de lett kan finnes igjen med en teknikk som heter PhotoDNA.

Dersom Kripos ikke tilbyr tilgang til barnepornofilteret er det mye vanskeligere å rapportere innholdet. Når politiet og det partiske retts(u)vesenet i tillegg driver heksejakt på de som leter etter barnepornografisk bruk av bilder med motiv å rapportere dem, så er politiet faktisk delaktig i å spre barneporno og i verste fall kidnapping og voldtekt av barn til dette formålet.

Det er meget viktig at de som oppdager baneporno rapporterer til Internet Watch Foundation.

Kripos har politiske motiver fordi de på politiet.no sin hjemmeside sprer feilinformasjon om at loven sier det er som utgangspunkt straffbart å ta, ha eller dele nakenbilder eller film av noen som er eller ser ut som at de er under 18 år. Dette må tolkes ut fra vanlig språk at det er kun unntaksvis det er lovlig, men det motsatte er fakta – det er kun unntaksvis det ikke er lovlig og dette ble bekreftet av lovavdelingen i justisdepartementet på telefon. Straffeloven setter nemlig som krav at det må være «seksualiserende», noe som Kripos utelater å skrive på sin nettside.

Flere nettsider skriver at det er ulovlig med nakenbilder av barn etter å ha lest Kripos sin feilaktige påstand, og dette har medført heksejakt på de som tar slike bilder. Dagbladet 21. Mai 2020 har et førstesideoppslag der en mann ble siktet for å ha tatt bilde av det nakne barnet sitt som lekte i strandkanten. Mannen var svært kritisk til politiets oppførsel og saken ble henlagt etter kort tid etter å ha medført grov trakassering av et uskyldig menneske uten noe som helst grunnlag for å ta ut siktelse. Siktelse taes altså ut basert på irrasjonelle følelser.

faktasiden har fått tilgang til kommunikasjon med Kripos i denne forbindelse og Kripos bekrefter at faktasiden har rett og dermed indirekte innrømmer de sprer feilinformasjon:

Dette er hentet fra temasiden på politiet.no som handler om undervisningsopplegget «Delbart?». Når politiet er på skolen med «Delbart?» og snakker til elevene om tematikken blir de forklart hva som menes med nakenbilder. De blir forklart at det gjelder alle former for seksualiserte bilder eller videoer av noen som er eller ser ut som at de er under 18 år. De blir også gitt eksempler; video av noen som har sex, nærbilde av bryster eller kjønnsorgan, eller noen i undertøy som står i en seksualisert/utfordrende positur. Begrepet nakenbilder brukes i undervisningsopplegget fordi det er et begrep ungdommene forstår og for at man ikke skal bruke for mange ord for å forklare hva det snakkes om hver gang det blir nevnt.

Det er riktig at «nakenbilder» som begrep ikke fremgår i straffeloven § 311 og at setningen «Det er som utgangspunkt straffbart å TA, HA eller DELE nakenbilder eller film av noen som er under 18 år» er en forenkling av hva som fremgår av straffelovens bestemmelser, som ikke er fullt ut presis. Det er også grunnen til at man har skrevet at det «som utgangspunkt» er straffbart, og ikke at det «er» straffbart. I undervisningsopplegget «Delbart?» går man nærmere inn på eksempler på hva som er straffbart og ikke.

Det er flere vilkår i straffeloven § 311.

Alle «fremstillinger» rammes. Et bilde eller en film er klart en fremstilling, men også f.eks. tekst, dukker, mv vil kunne regnes som en fremstilling. Se f.eks. Innst. O. nr. 66 (2004-2005) (og diverse senere forarbeider mv som henviser til denne eller til andre kilder som sier det samme). Se også Høyesteretts dom HR-2019-1715-A, av 09.10.2019 – lovdata.no/pro/avgjorelse/hr-2019-1715-a:

«Uttrykket «fremstilling» favner etter en alminnelig språkbruk vidt. Det omfatter utvilsomt skapende innsats i form av tekst, bilder og filmer. Videre er det på det rene at en fremstilling kan være flerdimensjonal, for eksempel i form av et hologram eller en gjenstand, slik som en skulptur. Også en forestilling vil kunne falle innunder begrepet. I ulike ordbøker er det lagt til grunn at ordet «fremstilling» samsvarer med begreper som skildring, illustrasjon og produksjon. Dette viser at en fremstilling kan komme til uttrykk på svært ulikt vis.».

Bestemmelsen oppgir at det med barn menes «personer som er eller fremstår som under 18 år». Det kreves ikke positiv kjennskap til barnets alder, så lenge vedkommende fremstår som under 18 år, f.eks. ved beskrivelse, påkledning, filnavn eller annet.

Det er flere relevante beskrivelser fra forarbeider som sier noe om hva som regnes som «seksualisert», eller tilsvarende begrep fra bestemmelser i gammel straffelov. Selv om forarbeidene eller uttalelsene gjelder gammel straffelov, fremgår det av forarbeidene til straffeloven 2005 § 311 at bestemmelsen viderefører gjeldende rett, med visse justeringer (som gjelder andre ting enn forståelsen av begrepet «seksualiserer»). Tidligere forarbeider har således fortsatt relevans.

Se f.eks. følgende, hentet fra Lovdata.no:

Ot. Prp. Nr. 20 (1991-1992), kap. 7.1:

«Dette leder over i spørsmålet om hva som regnes for å være «utuktig eller pornografisk» når barn er involvert.

Materiale som fremstiller seksuell omgang mellom barn eller mellom voksne og barn, er etter rettspraksis «utuktig». Det samme gjelder seksuelt utfordrende fremvisning av barns kjønnsorganer, eller stillinger som leder tanken direkte mot seksuelle aktiviteter. Når materialet viser barn vil det sjelden by på særlig store problemer å avgjøre om det rammes av strl § 211. Grensen må trekkes mellom «normale» nakenbilder av barn, og bilder som er egnet til å gi seksuelle assosiasjoner. Dersom det er tale om bilder hvor barn og voksne fremstilles sammen og som henspiller på en seksuell forbindelse mellom dem, skal det ikke mye til før straffbarhetsgrensen er overskredet. Noe mer skal det vel til hvis barnet eller barna fremstilles alene. Det vil her være avgjørende om barnet eller barnas nakenhet kan oppfattes som naturlig sett i forhold til den nærmere sammenheng bildet fremstår i. Selv om barnet er alene på bildet, vil en fremheving av kjønnsorganet som leder tanken mot seksuell utnytting, regnes som «utuktig». Fremstilles barnet på en måte som leder oppmerksomheten mot en seksuell aktivitet, og hvor det samtidig inngår momenter som ytterligere bidrar til å forsterke det anstøtelige, nedverdigende eller forrående preg, regnes materialet åpenbart som «utuktig».»

Ot.prp. nr.28 (1999-2000) Om lov om endringer i straffeloven mv. (seksuallovbruddutvalgets innstilling):

«Begrepet «kjønnslig skildring» kan etter forholdene være mer omfattende når det er barn som er avbildet enn når modellen er voksne. Det avgjørende må være om barn er brukt på en slik måte at det er egnet til å gi seksuelle assosiasjoner. Det er ikke et vilkår at barnet er involvert i åpenbare seksuelle situasjoner eller at barnet kan sies å ha deltatt i en seksuell situasjon ved avbildningen.»

Innst. O. nr. 66 (2004-2005): «Komiteen vil påpeke at tilsynelatende uskyldige bilder av barn kan bli presentert på en måte som gjør materialet straffbart. Presentasjonsformen kan gjøre at motivet gir seksuelle assosiasjoner, for eksempel ved at det «uskyldige» materialet presenteres sammen med grovere materiale.»

Det ovennevnte er ikke ment som en uttømmende liste over rettskilder som er aktuelle ved forståelsen av dette.

Mvh
Axel Wilhelm Due
Fung. kommunikasjonssjef Kripos
Kommunikasjonsseksjonen
E-post: mailto:[email protected]

Steinar Træet (Rådgiver Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelingen, Enheten for strafferett og prosess) har sendt email til faktasiden i forbindelse med akkurat det samme. I hovedsak er svaret det samme, med unntak av dette med nærbilder av bryster eller «utfordrende» positur i undertøy som ikke sies noe som helst om i loven og ikke nevnes av justisdepartementet. Utvalgte sitater fra svaret som stemmer bra med forarbeidene til loven i Ot.prp. nr. 20 (1991–92) s. 53:

Om forståelsen av uttrykket «seksualiserer barn»

Straffeloven § 311 forbyr en rekker former for befatning med fremstillinger av «seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn». Uttrykket «seksualiserer barn» rammer seksuelt utfordrende fremvisning av barns kjønnsorganer. Et vanlig nakenbilde som ikke spesielt fokuserer på kjønnsorganene, må derimot falle utenfor.

Om vurderingen av når en tilbyder av informasjonssamfunnstjenester sin rettsvillfarelse skal regnes som uaktsom, står det følgende i forarbeidene til ehandelsloven (Ot.prp. nr. 4 (2003–2004) side 27):

«Departementet mener at nettverten som teknisk formidler står i en slik posisjon at det ikke er grunn til å anvende rettsvillfarelsesnormen strengt. Dette synet får støtte av Justisdepartementet i høringsrunden.

Det kan være svært vanskelig å avgjøre om en ytring er lovlig eller ikke. Etter departementets oppfatning vil det derfor være urimelig å forvente at en nettvert vil ha kompetanse til å foreta en slik vurdering korrekt. Det må gis rom for feilvurderinger i noe større grad enn hva som ellers er akseptert. En utvidet rettsvillfarelsesnorm vil på denne måten bedre ivareta hensynet til ytringsfriheten.

Etter § 19 medfører ikke § 18 at tjenesteyteren har en generell plikt til å kontrollere eller overvåke den informasjonen som lagres eller overføres på oppfordring fra en tjenestemottaker, eller en generell plikt til å undersøke forhold som antyder ulovlig virksomhet. Bestemmelsen innebærer imidlertid heller ikke at en tjenesteyter er fritatt for kontroll av konkrete henvendelser til tjenesteyteren om ulovlig innhold på sider han eller hun distribuerer. Det følger av lovens forarbeider at formuleringen «antyder ulovlige handlinger» må tolkes vidt. Får tjenesteyter veldokumenterte opplysninger om ulovlig informasjon på nettet, vil dette mer enn «antyde ulovlige handlinger», og følgelig fritas ikke tjenesteyteren ved dette fra undersøkelsesplikten. Får imidlertid tjenesteyter vage opplysninger vil forholdene kunne tilsi at vilkåret er oppfylt, og tjenesteyter har i så fall ingen undersøkelsesplikt.

regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-28-1999-2000-/id160376/?ch=11

Departementet har vurdert hvilke kjønnslige skildringer som skal være omfattet. En mulighet er å begrense dette til deltakelse i pornografiske skildringer, jf. lovens legaldefinisjon av pornografi. Etter departementets mening bør forbudet ha et videre nedslagsfelt. Også deltakelse foran kamera ved mykpornografisk nakenfotografering bør omfattes fordi formålet bl.a. er å beskytte ungdom mot handlinger som de senere kan komme til å angre på. Det må være en målsetting med forbudet å forhindre at 16-17 åringer poserer som nakenmodeller i blader og videofilmer etc. selv om de handlinger de gjør med seg selv eller andre på bildene ikke vil omfattes av pornografidefinisjonen. Det kan ikke forventes at ungdom i denne alderen fullt ut innser hvilken belastning det kan være – rent umiddelbart og i fremtiden – å fremstå som modell i mer eller mindre pornografiske skildringer. Departementet mener det billedmaterialet det her snakkes om, best kan uttrykkes som «bilder med seksuelt innhold».

Med «pornografidefinisjonen» menes ikke ordet pornografi på norsk språk men definisjonen av pornografi i loven som er svært begrenset i forhold til hva ordet pornografi betyr i det vanlige språket. Den juridiske legaldefinisjon handler om skildringer som virker støtende eller på annen måte er egnet til å virke menneskelig nedverdigende eller forrående. Med mykporno menes ikke bruk av vanlige nakenbilder men pornografi der noen f.eks. gjør seksuelle handlinger med seg selv eller andre slik som faktisk står skrevet i teksten over. Det er presisert i teksten at det er snakk om pornografiske skildringer og alle som kan norsk språk vet at pornografi ikke inkluderer vanlige nakenbilder men bruk av bilder som har seksuelt innhold.

Denne kilde faktisk beviser at det er kun pornografi og ikke nakenbilder, poseringer eller klesdrakter som er relevant for §311. Dersom intensjonen var å forby vanlige nakenbilder ville man ikke skrevet ordet «pornografisk» foran ordet «nakenfotografering», og ikke presisert det er snakk om seksuelt innhold. Utelukkende mennesker som lar følelser gå foran fornuft kan benekte dette ubestridelige faktum. Tingretten benektet det!

Teksten fra departementet sitert var laget for det å være pornografisk modell i magasiner eller filmer der ansiktet vises. Et klart bevis på dette er at tilfellet der ansiktet ikke synes og personen er anonym ikke nevnes. Teksten er tiltenkt magasin og film-modeller på tradisjonell vis og ikke at noen deler anonymiserte bilder av seg selv på Internet.

Retten krenker ytringsfriheten til 17 åringer om vanlige nakenbilder lastet opp av dem selv forbys. Det eksisterer ikke tungtveiende grunner for å sensurere bilder av personer over 16 år som de frivillig har lagt ut på Internet, fordi det eksisterer ikke statistisk grunnlag for at dette kan medføre betydelig skade. At noen potensielt kan angre seg senere er irrelevant for hva som bør være ulovlig. Ungdom kan angre seg på sex og få kjønnssykdommer eller uønsket graviditet, uten at sex forbys av den grunn.

Frivillig porno er så lite problem at det er ikke-eksisterende i forhold til andre vanlige farer i samfunnet. 10% kvinner har oppgitt de har blitt voldtatt. Det legges ut store mengder hevnporno og nakenbilder mot andres vilje på Internett. Rusmisbruk tar livet av mange ungdommer og medfører trafikkulykker og vold der barn blir skadet eller drept.

Det religiøse ønsket om å forby nakenbilder av 16-17 åringer, også om de inneholder normal seksualitet, er basert på samme tankegang som de som støtter at kvinner skal tvinges til å gå i burka i Saudi-Arabia. Det er et uetisk ønske om å kontrollere tankene til andre mennesker så de ikke kikker på unge kvinner. Dette er en religiøs sensur-agenda og har absolutt ingenting med personvernet til jenta å gjøre.

Calvin Klein-kampanje trekkes tilbake (VG Nett 18.02.99)
Calvin Kleins sin annonse for barneundertøy i 1999 ble beskyldt for å være pornografisk, selv om barna hadde underbukse på seg og er intet annet enn et sort-hvitt fotografi av barn som hopper opp og ned på en sofa. Resultatet var at de måtte trekke tilbake en hel kampanje for barneundertøy som rystet store deler av det amerikanske folk. Ifølge nyhetsbyrået AP nølte ikke Calvin Klein med å stanse kampanjen da de negative reaksjonene strømmet på blant annet fra menneskers i ondskapens tjeneste som f.eks. Donald Wildmon, president i den religøst baserte foreningen «American Family Association». Han uttalelse var at ”Enten vi liker det eller ikke, så har vi pedofile i dette samfunnet. Alt vi gjør for å bidra til at de blir opphisset, er uansvarlig og ødeleggende. Bildet er ikke mindre enn pornografisk”

Bernard Yenelouis i «the International Center for Photography» på Manhattan mener at kampanjen var ufarlig, og at bildet lignet et vanlig familiefoto. Denne saken viser at det skal ingenting til før psykopatene kaller noe pornografisk selv om det faktisk ikke er det. Psykopatene lager storm i vannglass for å skape heksejakter og få politiske poeng (krav om sensur av internet, telefonavlytting og overvåking).

Meningsløs sløseri med skattebetaleres penger
Isteden for å bruke milliarder på å forfølge noen få privatpersoner som laster ned og privat deler bilder der 99% er av personer over 16 år, bør ressursene brukes på tekniske løsninger for å stenge barnepornonettsider på det anonyme TOR nettverket som har nettsider som slutter på .onion.

Dette kan gjøres ved at alle webhotell i alle land må pålegges å logge såkalte ddos angrep som er stort antall robotaktivert lesing, og rapportere IP adresser som deltar i disse til internasjonale anti ddos beskyttelse systemer. Programvaren for hvert webhotell vil lett kunne logge hvilke nettsider som fikk stor økning av trafikk mot en nettside man vil spore opp.

Det vil ta kort tid å finne fram til samtlige aktuelle maskiner i verden på denne måten. Dette er dessverre ikke ønskelig av politikere fordi det løser problemet, noe som strider mot politikk som bruker problem-reaction-solution metoden der en ofte med vilje skaper et problem så en deretter kan «løse» det samme problemet en selv har skapt med totalitære metoder.

Meningsløs svært kostbar internet sensur som har null å si for overgrep mot barn vil slutte å fungere den dagen tor nettleser som leser .onion www sider blir utbredt i bruk, og disse .onion nettsider bruker programvaren whonix som skjuler IP. Årsaken til at de som bruker .onion nettsider er usikre er fordi javascript er aktivert i Tor nettleser, noe som gjør at det er lett å få ut IP adressen til brukeren. Ikke en eneste .onion side advarer om dette. Utover slik grunnleggende sikkerhet som dette kan de som laster ned slikt innhold sikre seg med Microsoft Win pro bit-locker og lange passord på over 20 tegn.

§ 311. Fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn
Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som [Her er innholdet i første ledd som er gjerningsbeskrivelsen, dvs. det som er ulovlig]
Den som uaktsomt foretar handling som nevnt i første ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder. På samme måte straffes den innehaver eller overordnede som forsettlig eller uaktsomt unnlater å hindre at det i en virksomhet blir foretatt handling som nevnt i første ledd.
Straffen kan falle bort for den som tar og besitter et bilde av en person mellom 16 og 18 år, dersom denne har gitt sitt samtykke og de to er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling.

Bestemmelsen rammer ikke fremstillinger som må anses forsvarlige ut fra et kunstnerisk, vitenskapelig, informativt eller lignende formål.

Lovens forarbeider skriver at dersom noe kan assosieres med seksuelle handlinger kan det være ulovlig og det nevnes f.eks. der lovlig bruk av bildemateriale settes sammen med mer grovt materiale. Et typisk eksempel er bevisst manipulering der to bilder settes sammen der munnen til barnet på det ene bildet kommer nær kjønnsorganet på den andre, eller der små barn har en banan i munnen og sitter på huk foran en voksen person. Dersom man ikke kan logisk forklare hvilken seksuell handling noe er ment å assosieres med er det fantasitolkning basert på føleri.

Forarbeidene er så dårlig formulert at det krever store kunnskaper om politisk tenkemåte for å forstå dem. Det som politikere har ment er antakelig det som før er nevnt som standard definisjon på ordet «seksualisering». Det som er 100% sikkert er at loven ikke forbyr vanlige nakenbilder.

§311 og «fremstilling» betyr ikke bilder i seg selv
Ordet fremstilling betyr i ytringssammenheng «fremføring, tolkning, presentasjon» av f.eks. bilder og ikke bildene i seg selv. Det viser til all senere bruk av materiale på en spesiell måte etter at det er produsert. §311 presiserer at den ikke forbyr vitenskapelige eller informative fremstillinger.

I loven brukes «vitenskapelig fremstilling» på en slik måte at det inkluderer bruken av bilder andre har laget. Dette bevises i f.eks. §37:

Lov om opphavsrett § 37 Gjengivelse av kunstverk og fotografiske verk i kritisk og vitenskapelig fremstilling og biografier
Med samme begrensning kan offentliggjort fotografisk verk mot vederlag gjengis også i kritisk eller vitenskapelig fremstilling av allmennopplysende karakter og i tilslutning til tekster bestemt til bruk i opplæring.

Eksempler på fremstilling som beviser ordet ikke handler om å dokumentere hvordan ting er som bilder gjør, men å beskrive noe ut fra sine meninger og tolkninger:

(Store Norske Leksikon) snl.no/kritisk_tenkning 
Skjev fremstilling av saksforhold. Ofte er vurderinger og konklusjoner fra politikere, næringslivsfolk og andre med en bestemt agenda preget av skjeve fremstillinger, der budskapet ikke er styrt av nyansert vurdering men av ønsket om en bestemt konklusjon. Kritisk tenkning i slike tilfeller innebærer at man ikke bare vurderer hva som kommuniseres, men også hvorfor.

Vitenskapelig fremstilling av pornografisk fremstilling      
Dersom man har en vitenskapelig fremstilling (f.eks. en vitenskapelig nettside) der det gjøres bruk av en pornografisk fremstilling (f.eks. en pornografisk nettside), så vil man alltid mene den vitenskapelige fremstillingen med «fremstilling» om ikke annet er presisert. Dette er like åpenbart som at man mener det store flyet alle passasjerer sitter i og ikke lekeflyet til et barn når det gis beskjed over høyttalerne at flyet landet om 10 minutter.

Bruk av ordet «formål»
Når man spør om formålet til bildet er det praktisk talt alltid formålet med bruk av bildet man mener. 

festningsverk.no/index.php/k2/betingelser-for-foto er en av Norges største bildedatabaser som bruker ordet formål akkurat slik:

Med et uønsket formål mener vi for eksempel politiske formål, eller uverdige formål og lignende. Tidligere har for eksempel TV2 brukt et av våre bilder av skipet Donau til en smakløs «jødevits» i humorshowet Torsdag kveld fra Nydalen, dette er et uønsket formål. Nynazistiske grupper har også brukt våre bilder til å promotere sine politiske verdier, noe vi ikke ønsker. Derfor stilles det som krav at formålet med bilde er av en historisk karakter.