faktasiden.com
Pga. stor etterspørsel og lite tilbud i boligmarkedet har Norge kommet i en slik situasjon at tilbudet ikke følger etterspørsel men etterspørsel snarere følger tilbud (en skal være glad til at en får tak i noe dårlig). Norge er det landet i Europa der det bygges størst boliger (i snitt 130 kvm) samtidig som vi er på verdenstoppen i antall enslige mennesker.
Median leiepris (midterste pris sortert lavest til høyest) er for boliger over 30 kvm med heis 11/8-2022 ifølge finn.no følgende: Tromsø: 14000, Oslo: 17000, Bergen: 14000, Sandnes: 12000, Kristiansand: 12500, Trondheim: 13700, Stavanger: 17000
Median leiepris 10. Oktober 2010: Tromsø: 9500, Kristiansand: 9500, Oslo: 10000, Trondheim: 10000, Sandnes: 11000, Bergen: 12000, Stavanger: 12000
Median leiepris 18. November 2011: Tromsø: 10000, Kristiansand: 10500, Sandnes: 11000, Trondheim: 11500, Oslo: 11500, Bergen: 13000, Stavanger: 15000
Median leiepris 4. Juni 2012: Tromsø: 10000, Kristiansand: 10500, Sandnes: 11500, Bergen: 12000, Trondheim: 13000, Oslo: 13000, Stavanger: 15500
Median leiepris 18. April 2013: Tromsø: 11500, Kristiansand: 12000, Sandnes: 13500, Bergen: 12500, Trondheim: 12500, Oslo: 13000, Stavanger: 16000
Median leiepris 1. Juli 2014: Tromsø: 10500, Kristiansand: 11000, Sandnes: 13000, Bergen: 14000, Trondheim: 13000, Oslo: 14000, Stavanger: 16000
Boliger
I liberalisme med lave skatter og billige boliger som ikke er kunstig prisøkt pga. statlige forbud, vil ikke trygd og sosialhjelp bli behov for i like stor grad fordi de med lav inntekt mye oftere kan klare seg selv. Dersom det er høye skatter for de med lav inntekt kan uføretrygd bli mer lønnsomt enn å jobbe. Utenfor byene er det mange flere som mottar trygder i arbeidsfør alder, fordi det er vanskeligere å finne et arbeid som passer til alle. I liberalismen kreves det at den som bor et sted uten arbeide og er arbeidsfør alder skal flytte til nærliggende by (forutsatt at det er nok av rimelige boliger, noe som er statens ansvar og de bør ikke kreve noen flytter uten at det er billige boliger). Det viktigste er faktisk at boligprisene er lave og det blir bygget boliger til lavtlønnede.
Fattigdom og spesielt boligmangel er roten til 80% psykiske problemer ifølge denne artikkel som omtaler en vitenskapelig undersøkelse basert på 34000 personer i rapporten Socioeconomic Status and Mental Illness: Tests of the Social Causation and Selection Hypotheses skrevet av Christopher G. Hudson, PhD ved Salem State College.
Sitat fra artikkelen: Most recently, Christopher Hudson, in a longitudinal study conducted between 1994 and 2000 in Massachusetts, published in 2005 and apparently not widely known or discussed, confirmed the social causation hypothesis. Starting with the indexed acute psychiatric hospitalizations of his 34,000 study subjects, each of whom was a Medicaid recipient and, by definition, poor, he tracked their employment status and place of residence over the course of the study and found the following: Socio-economic status accounted for four-fifths of the rates of mental illness in a community
Sitat side 16 fra vitenskapelig rapport: The current study reveals a remarkably strong and consistent negative correlation between socioeconomic conditions and mental illness, one that supports the role of social causation in mental illness and cannot be accounted for by geographic or economic downward mobility. The statewide database used in this study leaves little doubt that, at least in Massachusetts, the poorer one’s socioeconomic conditions are, the higher one’s risk is for mental disability and psychiatric hospitalization. This substantial correlation was found regardless of the particular indicator of SES or type of mental illness examined. Increased economic hardship across a community resulted in increased rates of mental illness and psychiatric hospitalizations for that community;
Bygging av billige boliger er derfor noe staten bør sørge for skjer, enten ved at private får mulighet til dette eller at staten midlertidig løser problemene om private ikke gjør det fort nok. Det siste er tilfelle der staten faktisk har forhindret boligbygging isteden for å gjøre det motsatte – sørge for at det blir nok boliger. USA har de fleste steder lave priser men i likhet med Norge også har forbudt bygging. USA har sløst vekk alle pengene som skulle ha vært brukt på boligbygging og det samme fenomen gjelder i samtlige land med alvorlig finanskrise.
Staten plikter i liberalisme å legge til rette for svært billige boliger i utkanten av byene. Å sette en markagrense rundt byene eller forhindre bygging av små leiligheter eller bygging i høyden i bysentrum der det mangler boliger slik som gjøres i Norge, er sosialistisk politikk for å øke boligprisene og strider mot liberalisme. Det en isteden burde gjøre er å raskest mulig bygge ut nye byområder utenfor sentrale områder i byer større enn 50000 innbyggere, om nødvendig fjerne markagrensa for å få plass. Universitet og høyskoler bør flyttes dit fra nærmeste byer og disse bør tilby nesten alt av utdannelse. Dermed kan en få reell konkurranse om å tilby best mulig vilkår for studenter i forhold til andre universitetsbyer og studentene kan selge velge hvor de vil studere uten å nærmest være økonomiske slaver for bolighaier.
Felles for alle byer i Norge er at de har et system der staten forbyr økning av byens størrelse selv om antall innbyggere øker. Markagrensa utgjør mesteparten av alle byer og stopper effektivt bygging, noe som er hovedårsaken til tomtemangel. Det er i tillegg veldig få steder det er lov å oppføre leiligheter og ikke bare rekkehus/eneboliger, og de stedene som er lovlig å bygge slikt på har så strenge krav når det f.eks. gjelder hustype, størrelse og ikke minst høyde at det er nesten umulig å finne en tomt det er lovlig å bygge på. Disse reglene medfører stor mangel på tomter og et fritt boligmarked med konkurranse om å bygge best og billigst mulig kan ikke fungere. De som sitter igjen med nesten alle pengene er den som eier tomtene og staten selv eier betydelig antall tomter.
Resultatet av dette kombinert med mva. og flytteskatt er at leiligheter koster 2-4 ganger mer enn de ellers ville ha gjort utenfor bysentrum. Sosialismen er i stor grad spesialtilpasset ideer fra 1600 tallets føydalisme med adelsherrer som eier land og boliger de leier ut til priser som gjør det økonomisk vanskelig å få barn.
Sosialisme i praktisk talt alle land er et bedrag for å skatte ihjel de fattigste og har mindre merkbare konsekvenser for de med mye penger eller deler bolig med mange andre. Løsningen tror mange er å ha enda mer sosialisme og det er hele poenget med å skatte ihjel folk – få dem til å bli avhengig av de som skaper problemet deres. Sosialister prøver å dekke over fattigdommen ved å henvise til grupperinger i Norge med egen bolig og god inntekt og kaller Norge verdens beste land å bo i, noe som faktisk er løgn og ikke har støtte av forskere.
Sosialisme i et demokrati vil alltid fungere slik at de største grupperinger i samfunnet vil erklære seg selv som de som trenger mest hjelp på bekostning av de fattigste som i Norge i dag er enslige uten egen bolig. Slik fungerer sosialismen i praksis i strid med dens ide om likhet i økonomi. Årsaken til at sosialismen ikke fungerer i praksis er at ideen om lik økonomi er noe ingen i virkeligheten ønsker – selv ikke sosialister. Årsaken til at folk støtter sosialistiske ideer er primært fordi de tror de personlig selv får økonomisk fordel av dette. De fattige blir derfor alltid uten unntak fattigere i sosialismen enn et system der staten er redusert til å tjene mennesker isteden for å kontrollere livet deres.
Personer med lav inntekt i sosialistisk system vil sjelden få råd til å kjøpe leilighet og må leie isteden. Fordi en leier og ikke kjøper er det slik at en ofte må flytte videre fordi utleier skal selge boligen eller en måtte leie noe dårlig fordi en ikke fant noe bedre. Kostnaden ved å flytte f.eks. annethvert år medfører ofte 10% i ekstra omkostninger i forhold til normal husleie. Totalt kan opp til 80% av inntekten til lavtlønnede gå til husleien alene og dette skyldes primært sosialisme og ikke et fritt marked.
Enkelte sosialister hevder at «dette løser vi ved å øke inntekten til de fattige». En måtte øke inntekten opptil 4 ganger mer for å veie opp fullstendig. Hva skjer om en gjør dette? De får mye mer penger men det bygges ikke mer boliger av den grunn for det er jo forbudt. De som leier ut boliger kan øke boligprisen med nøyaktig like mye som inntekten til fattige øker og da er de fattige like fattig mens tomteeiere er de som profitterer på dette. Sosialistenes «løsning» er alltid det som gagner tomteeiere. Ingen sosialister vil si at fritt marked skal innføres for da ville fattigdom forsvunnet. Når det ikke er noen fattige mennesker, hvordan skal en da lure folk til å stemme sosialistisk med falske påstander om å gi dem penger med den ene hånda og i det skjulte skatte det tilbake igjen?
Ifølge administrerende direktør i Boligprodusentene som er foreningen for utbyggere av boliger i Norge, så er det politikere som skaper boligprisene og ikke det frie marked. Terje Wessel forsker på ulikhet i byer. Han er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi på Universitetet i Oslo. I forskningsartikkelen «Reproduction of social inequality through housing: A three generation study from Norway» som kom ut tidligere i år avdekker sterke, systematiske sammenhenger mellom besteforeldres bosituasjon i 1960, og barnebarns bosituasjon i 2014 (kilde: NRK)
Vegard Skirbekk, professor og demograf ved Folkehelseinstituttet: «Boligpriser kan være av større betydning enn for eksempel familiepolitikk, barnehagepriser og stønader når folk skal bestemme seg for om de skal ha barn. Det er en så mye større del av budsjettet deres». Overlege Hans Ivar Hanevik ved Fertilitetsavdelingen Sør på Sykehuset Telemark støtter analysen til Skirbekk.
Blokkleiligheter har fra 1992-2024 økt (avhengig av bystørrelse) 2-4 ganger mer enn byggekostnader, og dette skydes kombinasjonen av statlig forbud mot å bygge og innvandring. Prisene på boligblokker har ifølge ssb.no fra 2011 til 2024 økt med 116% men byggekostnadene har steget 55% i samme periode som er 10% mer enn median lønnsvekst. Økt kostnad for Euro etter 2020 medførte at byggekostnadene steg inflasjonsjustert 10% fra 2020-2023 som følge av økte materialkostnader på importerte varer. Statistikk fra E24.no 1992-2011:
Eiendomssjef Ole-Christian Hallerud I Olav Thun Gruppen mente i år 2002 at den fallende byggeaktiviteten blant annet skyldes at kommunene i sine reguleringsplaner legger premissene for miks av leiligheter i de enkelte prosjektene. Disse premissene er, ifølge eiendomssjefen, ofte i utakt med markedets behov, og gjør at mange prosjekter ikke blir realisert. F.eks. i Oslo har det gått så langt at kommunen har vedtatt at mange byggeprosjekter må ha et visst antall store leiligheter selv om markedet primært etterspør små (kilde: NOTAR Bergen 01/11-2002)
Sosialistene har forbudt å bygge små billige boliger i Oslo og generelt nesten forbud mot bygging overalt, samt at 20% av byggekostnad i verste fall kan være unødvendig byråkrati. Leiligheter over 46 kvm. primærrom må ha 1.5 meter i diameter «snuplasser» på soverom og baderom for funksjonshemmede, noe som er absurd fordi de færreste funksjonshemmede trenger så stor snuplass og de aller fleste vil uansett ha en leilighet over 50 kvm. Saken kunne lett løses med å lage en regel om at kun 2-roms leiligheter over 50 kvm, og 3 roms over 60 kvm. har disse krav men da ville det være mulig å bygge slike boliger og derfor er grensen satt slik at det akkurat er umulig noe som er ganske påfallende. Sosialistiske politikere og 80% velgere eier selv bolig og de fleste av dem ønsker høyere boligpriser. De fører derfor en politikk basert på løgnaktige påskudd som stopper byggingen av boliger som ikke koster så mye at det ruinerer økonomien til de med lavest inntekt.
Kommunens reguleringspolitikk setter bestemmelser (lover) for antall parkeringsplasser som er påbudt per blokk. Dette kan alle få bekreftet fra avdeling for boliger i den kommunen de bor i. I f.eks. Oslo er regelverket 0.4 plasser per bolig i områder med åpen bebyggelse (utenfor sentrum). Før år 2003 var det påbud om mer enn en plass per liten bolig i alle kommuner, noe som medførte at praktisk talt ingen bygget små boliger, og senere ble det forbudt å bygge så mange små boliger som markedet etterspør f.eks. i Oslo.
Det burde være en selvfølge for rimelige boliger at de som ikke har bil skal slippe å betale ekstrautgiftene for garasjer under jorda dette medfører. Dette tilsvarer ca. 300000 per plass når alle utgifter til dette og mva. er tatt med. Dette medfører igjen at det bør være kommunens ansvar å betale for tomme parkeringsplasser fordi det er kommunen som pålegger bygging av disse. I praksis fungerer regelen om parkeringsplass som særavgift på små boliger. Studentboliger har vært unntatt denne regel om 0.4 plasser per leilighet. Dersom disse ikke var unntatt regelen ville det vært umulig å bygge slike leiligheter.
Begrunnelsen som gis for slike pålegg er at en ikke ønsker at det skal parkeres ulovlig i nærheten eller tilfeldige steder, og derfor må mennesker uten bil betale for parkeringsplass de selv ikke bruker. Dette blir som å argumentere med at en skal forhindre tyveri med å kreve at de fattigste menneskene skal dele ut gratisvarer til tyver slik at de ikke trenger å stjele. Det er opplagt at de som støtter en slik politikk har en agenda om å øke boligprisene mest mulig.
Den mest fornuftige løsning på dette er ganske enkelt å sjekke om de som har bil har et sted å parkere den der de bor. Dersom denne bor et sted der det ikke er parkeringsplass og denne har bil, vil en da ta kontakt og be vedkommende registrere parkeringsplassen som brukes. Hvis vedkommende ikke er i stand til dette sender en rett og slett ut folk fra trafikketaten for å sjekke om bilen parkeres på offentlig vei i nærheten fordi denne ikke har tilgang til parkeringsplass. Dermed kan en bøtelegge vedkommende så mye at denne må flytte eller selge bilen. Dette vil fullstendig løse problemet, da leiligheter uten parkeringsplass er laget for de som ikke har bil.
Det er dobbelmoral at mange politikere ytrer ønsket om mindre bilisme og bedre miljø på den ene siden og straffer de som ikke har bil på den andre siden med å tvinge dem til å betale for andres parkeringsplass. En typisk kommentar fra politikere (her tatt fra partiet høyre) når de blir konfrontert med denne saken er meningsløse utsagn som at «det er ikke langsiktig å bygge på denne måten» uten at dette utsagn blir begrunnet. Den langsiktige konsekvens av å ikke bygge på denne måten medfører at det ikke bygges i det hele tatt, og de fattigste enslige med eller uten barn ender opp med dårligst levevilkår av alle grupper i samfunnet. Politikken fra de fleste partier er å ikke ta hensyn og utnytte økonomisk de svakeste gruppene i samfunnet mest mulig.
Byggekostnadene år 2026 for små leiligheter med laveste klasse lydisolasjon på 30 kvm er ca. 25000-30000 per kvm inkludert mva. og høy standard rom i rom er 10% mer. Det burde derfor absolutt ikke være mva avgift på første 70 kvm. Dokumentavgiften er ren flytteskatt på 2.5% som først og fremst er til ulempe for enslige fordi disse flytter mye oftere enn etablerte familier og par. Hele det politiske system her er designet for å ramme enslige i størst mulig grad, noe som medfører at disse i snitt får langt dårligere økonomi enn andre grupper ifølge statistisk sentralbyrå. Relatert artikkel finnes i Dagbladet.
Kilde for byggekostnad finnes på byggfakta.no eller hus.no og prisene som er presentert her er både verifisert med flere ferdige prosjekter der de totale byggekostnader unntatt tomteprisen er offentliggjort. For blokker på normal høyde vil den totale kostnaden for betongarbeider inkludert grunnmur og graving være 25% av byggekostnaden. Totalentreprise tjenester som tar for seg hele byggeprosjektet utgjør omtrentlig 10% av byggekostnadene.
Leiligheter som bygges i dag uansett størrelse har veggkonstruksjoner av middels eller dårlig kvalitet med tanke på støy. Kunden får aldri vite at vegger og etasjeskillere i nesten alle leilighetsbygg er bygget med så lav standard at det er på grensen til det ulovlige. Normal støy fra de aller fleste normale stereoanlegg er på denne måten umulig å stoppe, og en hører også ofte at folk går på gulvet i etasjen over. Lydisolering i dag nedprioriteres, noe som blant annet medfører så mye irriterende bråk fra naboene at det er forventet 20% mennesker plages av slik støy.
Årsaken til at kvaliteten er så dårlig i helt nye leiligheter er fordi det er fravær av kunnskap om lydisolering blant kjøpere, og selgere opplyser aldri om hvilken lydklasse boligen er isolert med. At dette aldri skjer er fordi det er så dårlig at det vil virke negativt på salget. Dersom noen hevdet at en 1970 modell folkevogn med nye dyre skinnseter var en bil med høy standard ville vedkommende ikke bli tatt seriøst fordi en bil kan aldri få høyere standard enn grunnkonstruksjonen. Dagens boligselgere har klart å overbevise det store flertallet om at en leilighet har høy standard bare den leveres med parkett og helfliset baderom selv om verdien av dette er minimal i forhold til mer grunnleggende kvaliteter ved leiligheten.
Fordi praktisk talt alle leiligheter faktisk mangler grunnleggende byggekvalitet og bærer preg av minimumløsninger der alt er spart på ned til minste krone, vil påstander om høy standard bokstavelig talt ikke i et eneste tilfelle være dokumentert. Den letteste metoden å avsløre at praktisk talt alle annonser lyver når de skriver høy standard er å spørre om hva for lydklasse boligen har.
Det er ingen som lyver mer om ting enn boligselgere (Jug, jug, jug). Dette fordi kjøper som regel har svært liten kunnskap om ulike boligkvaliteter, og dette vet selger godt og utnytter for alt det er verdt!
Spør en derimot en boligselger om luksus mener boligselgeren at de aller billigste varer på markedet kvalifiserer til betegnelsen høy standard eller luksus! Bare en sjelden gang presteres det som er virkelig luksus. En får ikke luksus eller høy standard dersom en teller hundrelapper på hva en kan spare f.eks. på baderommet.
Høy standard som krever rom i rom konstruksjon for blokker øker byggekostnad omtrent 10% dersom det bygges få leiligheter, men vil halvere kostnad om den innerste delen bygges av roboter på fabrikk i standard container, og så skipes f.eks. fra Kina til Norge.
| Lav standard (laveste standard). | God standard (midterste standard) | Høy standard (øverste standard) |
| Hører lett noen går på gulvet i etasjen over uansett om de bruker sko eller ikke. Ofte lavfrekvent støy. Klasse C eller dårligere (trinnlyd <= 53 dB, luftlyd >= 55 dB. Ingen krav til ytelse for lave frekvenser) lydisolasjon etter norsk standard NS8175 og dansk DS 490. Nesten alle nye leiligheter oppfyller kun dette kravet og det er forbudt å bygge dårligere. | Normalt god: Klasse B (trinnlyd <= 48 dB, luftlyd >= 58 dB, frekvensområde 50-5000 hz) som veldig få leiligheter har. Hører lett bruk av støvler/sko i etasjen over og høyttalere på normalt nivå. | Rom i rom løsning der ingen deler vegger, himling eller gulv med nabo. Her brukes f.eks. plasstøpt eller 26.5 cm hulldekke og 25-30 cm massive betongvegger, 12.5 cm flytende tolags armert betonggulv på10 cm mineralull, doble gipsplater i ståloppheng 7cm ut fra vegg og 7 cm fra betonghimling (isolasjonsmateriale kreves). Avstand mellom gulv og himling må være minst 2.55 meter. Dette er eneste løsning som eliminerer støy å spre seg i strukturen og det blir ingen trinnlyd fra etasjen over. Til lydrom kan man også bruke jackup |
| Trelister i himling for å dekke over at arbeidet er elendig utført med store sprekker og der utbygger skal spare noen kroner på kvaliteten på listene ved å ikke bruke maskinformede lister i f.eks holdbar PVC. Tilsvarende er gulvlistene ikke avrundet maskinelt men billigste skrot. | Maskinformede avrundete (som regel PVC) lister i himling, og gulvlister som er avrundet i kantene. | Ingen taklister. Gulvlistene skal ikke bare være avrundet i kantene men laget av PVC, metall eller spesielt god kvalitet treverk. |
| Tre fasade | Blanding av litt betong, stål og tre for å spare utgifter mest mulig til leiligheter | Ståloppheng, betong med evt. tegl fasade. Nesten vedlikeholdsfritt |
| Enkel tolags vindu. vippes kun vertikalt. | Enkel tolags. Vippes både vertikalt og horisontalt. Dette er Norges mest solgte vindustype. | Trelags eller tolags og laminert glass ca. 1 cm tykt der det er støy utenifra. Vippes vertikalt og horisontalt. |
| Balkong i heltre | Balkong i betong eller rustfritt metall under og tre oppå eller rekkverk i tre | Balkong i betong eller rustfritt metall under og keramiske fliser oppå. Metall rekkverk. |
| Varmtvannsbeholder mindre enn 200 liter for en person eller mindre enn 300 for flere | Mer enn 200 liter varmtvannsbeholder der det bor en person og minst 300 liter der det bor flere | Sentraloppvarmet vann for hele blokka, fjernvarme eller minst to varmtvannsbeholdere på 200 liter hver. |
| Hybelkomfyr, støpejern topp | Keramisk topp | Keramisk kokeplate av typen induksjon. |
| Kjøleskap uten dypfryser eller med dypfryser som er bare litt over 10 cm høy. Dette innsettes av utbygger nesten alltid kun for å lage klasseforskjell på boliger eller spare strøm | Kombiskap i lav prisklasse | LED-lys og separat justering av temperatur for grønnsaker. |
| Kun fellesvaskeri. | Rimeligste type vaskemaskin/tørk | Moderne vaskemaskin og tørketrommel/skap av kvalitet som er ment å holde minst 10 år. Kan være integrert vask og tørk |
| Enkelt kjøkkenskap med rette 90 graders kanter i dører og matt overflate. Ofte pappfyll. | Avrundet i kantene sponplate med treimitasjon | Skap som tåler mye fuktighet i bra kvalitet med avrundete kanter eller stålskap nederst for å forhindre fuktskader |
| Gulvmontert toalett uten egen slange. Dette koster ca. 1500 kroner og gjør renhold til et mareritt. I tillegg til at det er svært stygt. At dette skrotet bygges i det hele tatt etter år 2000 er nærmest en skandale og vitner om at selger/utleier teller både tiere og hundrelapper | Veggmontert med sisterne utenfor veggen. Denne løsningen brukes svært sjelden. | Veggmontert med skjult sisterne i vegg og tilgang til dusjslange som rekker bort til til toalett for spyling. Egen dusj for toalett |
| Servant i plast på baderom. Tohåndskran og ikke ettgrep. Skap under i sponplater som ikke tåler vann og sprekker opp (brukes i praktisk talt alle nye boliger). Dør i papp der maling flasser av. Takl og vegglister i malt treverk | Keramikk servant. Skap som tåler normalt bruk i minst 10 år uten å sprekke opp. Malt dør i trefiner. Vegglister og taklister i PVC | Keramikk eller stålservant med LEDlys over. Rustfritt stål/aluminium eller plastskap under som tåler vann. Både dør og dørlister i vanntett PV |
| Glassfiberstrie og dusjplater. Vinylgulv eller manglende gulvvarme. Stor fare for mugg/soppangrep | Gassfiberstrie og flislagt dusj og gulv | Helfliset eller micro quartz bad m/ varme i gulv |
| Enkelt dusjkabinett med plastbunn. Brukes i hovedsak av utleiere som ikke vil ha vann på gulvet eller der gulvet ikke er tett. Svært stygt og gjør små baderom klaustrofobiske. Dårligere enn vanlig studentboligkvalitet. | Dusjhjørne uten plastbunn men med kant foran. Gjør spyling av toalett og gulv vanskelig. Dette er også dårligere enn moderne studentboligkvalitet | Dusj med plast fortrekk eller evt. glassdør uten list mot gulvet. |
| Løse utenpåvegg/tak monterte taklamper av billigste. | løse utenpåvegg/tak monterte skinner m/dimmer | Innfelt i himling spot LED m/dimmer. |
| Ventilasjon begge veier gjennom vindu. Lavere enn normal studentboligkvalitet | Inntrekk via vindu og til luke i tak med takvifte | Balansert ventilasjon (luft ut varmer opp luft inn) i områder med kalde vintre. I varme land er isteden aircondition påkrevd. |
| Utgangsdør uten lydisolering. Har som regel bare to hengsler pga. lav vekt | Lyddør med minst 30 min brannsikkerhet | Lyddør med minst 30 min brannsikkerhet. Innebygget alarmlås i tillegg til vanlig lås (dobbelt låssystem) |
| Ingen heis over 3. etasje. | Heis med hastighet minst 1 meter per sekund. | Heis må ha batterisikkerhet og lavt støynivå med hastighet minst 1 meter per sekund |