Boligpolitikk

Felles for alle byer i Norge er at de har et system der staten forbyr økning av byens størrelse selv om antall innbyggere øker. Resultatet av dette kombinert med mva. og flytteskatt er at leiligheter koster 3-4 ganger mer enn de ellers ville ha gjort utenfor bysentrum. Sosialismen er i stor grad spesialtilpasset ideer fra 1600 tallets føydalisme med adelsherrer som eier land og boliger de leier ut til priser som nesten tar livet av lavtlønnede og gjør det økonomisk vanskelig å få barn.

Det finnes nesten ikke små boliger på 30-50 kvm. pga. statlige byggeforbud som forbyr at det bygges nok små leiligheter. Størrelsen på nye Oslo-boliger reguleres av en leilighetsnorm som ble vedtatt av Oslo bystyre i 2007. Normen forbyr bygging av nye ettromsleiligheter og boliger på under 40 kvm. I tillegg regulerer den andelen små og store leiligheter i indre by og Nydalen (kilde: OBOS). Enslige må derfor leie ofte 60-80 kvm. størrelse. Boligprisene er de samme uansett størrelse på byen fordi det er forbudt å bygge ut overalt og i praksis er prisene 100% styrt av hver kommune.

Median leiepris (midterste pris sortert lavest til høyest) er for boliger over 30 kvm med heis 11/8-2022 ifølge finn.no følgende: Tromsø: 14000, Oslo: 17000, Bergen: 14000, Sandnes: 12000, Kristiansand: 12500, Trondheim: 13700, Stavanger: 17000

Median leiepris 10. Oktober 2010: Tromsø: 9500, Kristiansand: 9500, Oslo: 10000, Trondheim: 10000, Sandnes: 11000, Bergen: 12000, Stavanger: 12000

Median leiepris 18. November 2011: Tromsø: 10000, Kristiansand: 10500, Sandnes: 11000, Trondheim: 11500, Oslo: 11500, Bergen: 13000, Stavanger: 15000

Median leiepris 4. Juni 2012: Tromsø: 10000, Kristiansand: 10500, Sandnes: 11500, Bergen: 12000, Trondheim: 13000, Oslo: 13000, Stavanger: 15500

Median leiepris 18. April 2013: Tromsø: 11500, Kristiansand: 12000, Sandnes: 13500, Bergen: 12500, Trondheim: 12500, Oslo: 13000, Stavanger: 16000

Median leiepris 1. Juli 2014: Tromsø: 10500, Kristiansand: 11000, Sandnes: 13000, Bergen: 14000, Trondheim: 13000, Oslo: 14000, Stavanger: 16000

Sosialisme i praktisk talt alle land er et bedrag for å skatte ihjel de fattigste og har mindre merkbare konsekvenser for de med mye penger eller deler bolig med mange andre. Dette er årsaken til at fattigdommen blir så ekstrem i sosialismen mens det fortsatt lever folk i overflod av penger. Løsningen tror mange er å ha enda mer sosialisme og det er hele poenget med å skatte ihjel folk – få dem til å bli avhengig av de som skaper problemet deres. Skatt i sosialismen er organisert tyveri for å tjene særgrupper i samfunnet og dette er liberalister totalt imot.

Sosialister prøver å dekke over fattigdommen ved å henvise til grupperinger i Norge med egen bolig og god inntekt og kaller Norge verdens beste land å bo i, noe som faktisk er løgn og ikke har støtte av forskere.

Pga. stor etterspørsel og lite tilbud i boligmarkedet har Norge kommet i en slik situasjon at tilbudet ikke følger etterspørsel men etterspørsel snarere følger tilbud (en skal være glad til at en får tak i noe dårlig). Norge er det landet i Europa der det bygges størst boliger (i snitt 130 kvm) samtidig som vi er på verdenstoppen i antall enslige mennesker.

Sosialisme i et demokrati vil alltid fungere slik at de største grupperinger i samfunnet vil erklære seg selv som de som trenger mest hjelp på bekostning av de fattigste som i Norge i dag er enslige uten egen bolig. Slik fungerer sosialismen i praksis i strid med dens ide om likhet i økonomi. Årsaken til at sosialismen ikke fungerer i praksis er at ideen om lik økonomi er noe ingen i virkeligheten ønsker – selv ikke sosialister. Årsaken til at folk støtter sosialistiske ideer er primært fordi de tror de personlig selv får økonomisk fordel av dette. De fattige blir derfor alltid uten unntak fattigere i sosialismen enn et system der staten er redusert til å tjene mennesker isteden for å kontrollere livet deres.

De juridiske hovedårsaker til at det ikke bygges lite og rimelig er for det første at kommunens reguleringspolitikk setter bestemmelser (lover) for antall parkeringsplasser som er påbudt per blokk. Dette kan alle få bekreftet fra avdeling for boliger i den kommunen de bor i. I f.eks. Oslo er regelverket 0.4 plasser per bolig i områder med åpen bebyggelse (utenfor sentrum). Før år 2003 var det påbud om mer enn en plass per liten bolig i alle kommuner, noe som medførte at praktisk talt ingen bygget små boliger, og senere ble det forbudt å bygge så mange små boliger som markedet etterspør f.eks. i Oslo.

Det burde være en selvfølge for rimelige boliger at de som ikke har bil skal slippe å betale ekstrautgiftene for garasjer under jorda dette medfører. Dette tilsvarer ca. 300000 per plass når alle utgifter til dette og mva. er tatt med. Dette medfører igjen at det bør være kommunens ansvar å betale for tomme parkeringsplasser fordi det er kommunen som pålegger bygging av disse. I praksis fungerer regelen om parkeringsplass som særavgift på små boliger. Studentboliger har vært unntatt denne regel om 0.4 plasser per leilighet. Dersom disse ikke var unntatt regelen ville det vært umulig å bygge slike leiligheter.

Begrunnelsen som gis for slike pålegg er at en ikke ønsker at det skal parkeres ulovlig i nærheten eller tilfeldige steder, og derfor må mennesker uten bil betale for parkeringsplass de selv ikke bruker. Dette blir som å argumentere med at en skal forhindre tyveri med å kreve at de fattigste menneskene skal dele ut gratisvarer til tyver slik at de ikke trenger å stjele. Det er opplagt at de som støtter en slik politikk er fullstendig hensynsløse og har en agenda om å øke boligprisene mest mulig.

Den mest fornuftige løsning på dette er ganske enkelt å sjekke om de som har bil har et sted å parkere den der de bor. Dersom denne bor et sted der det ikke er parkeringsplass og denne har bil, vil en da ta kontakt og be vedkommende registrere parkeringsplassen som brukes. Hvis vedkommende ikke er i stand til dette sender en rett og slett ut folk fra trafikketaten for å sjekke om bilen parkeres på offentlig vei i nærheten fordi denne ikke har tilgang til parkeringsplass. Dermed kan en bøtelegge vedkommende så mye at denne må flytte eller selge bilen. Dette vil fullstendig løse problemet, da leiligheter uten parkeringsplass er laget for de som ikke har bil.

Det er dobbelmoral at mange politikere ytrer ønsket om mindre bilisme og bedre miljø på den ene siden og straffer de som ikke har bil på den andre siden med å tvinge dem til å betale for andres parkeringsplass. En typisk kommentar fra politikere (her tatt fra partiet høyre) når de blir konfrontert med denne saken er meningsløse utsagn som at «det er ikke langsiktig å bygge på denne måten» uten at dette utsagn blir begrunnet. Den langsiktige konsekvens av å ikke bygge på denne måten medfører at det ikke bygges i det hele tatt, og de fattigste enslige med eller uten barn ender opp med dårligst levevilkår av alle grupper i samfunnet. Politikken fra de fleste partier er å ikke ta hensyn og utnytte økonomisk de svakeste gruppene i samfunnet mest mulig.

Marka og forbud mot små boliger
Markagrensa utgjør mesteparten av alle byer og stopper effektivt bygging, noe som er hovedårsaken til tomtemangel. Det er i tillegg veldig få steder det er lov å oppføre leiligheter og ikke bare rekkehus/eneboliger, og de stedene som er lovlig å bygge slikt på har så strenge krav når det f.eks. gjelder hustype, størrelse og ikke minst høyde at det er nesten umulig å finne en tomt det er lovlig å bygge på. Disse reglene medfører stor mangel på tomter og et fritt boligmarked med konkurranse om å bygge best og billigst mulig kan ikke fungere. De som sitter igjen med nesten alle pengene er den som eier tomtene og staten selv eier betydelig antall tomter.

Eiendomssjef Ole-Christian Hallerud I Olav Thun Gruppen mente i år 2002 at den fallende byggeaktiviteten blant annet skyldes at kommunene i sine reguleringsplaner legger premissene for miks av leiligheter i de enkelte prosjektene. Disse premissene er, ifølge eiendomssjefen, ofte i utakt med markedets behov, og gjør at mange prosjekter ikke blir realisert. F.eks. i Oslo har det gått så langt at kommunen har vedtatt at mange byggeprosjekter må ha et visst antall store leiligheter selv om markedet primært etterspør små (kilde: NOTAR Bergen 01/11-2002)

Bygging av mange små boliger vil senke etterspørselen etter større boliger. Det er bedre å bygge to små boliger til samme pris av en stor, fordi det frigjør to store boliger for prisen av en. Resultatet er at i år 2007 hadde små leiligheter i f.eks. Nydalen i Oslo (som ikke engang er de meste sentrale områdene) kommet opp i 70000 kroner per kvm, mens store leiligheter enda mer sentralt og samme standard gikk for 40000 per kvm.

Byggekostnadene år 2022 for små leiligheter med laveste klasse lydisolasjon på 30 kvm er ca. 20000 per kvm inkludert mva. og høy standard rom i rom er 10% mer. Det burde derfor absolutt ikke være mva avgift på første 50 kvm. Dokumentavgiften er ren flytteskatt på 2.5% som først og fremst er til ulempe for enslige fordi disse flytter mye oftere enn etablerte familier og par. Hele det politiske system her er nok en gang designet for å ramme enslige i størst mulig grad, noe som medfører at disse i snitt får langt dårligere økonomi enn andre grupper ifølge statistisk sentralbyrå. Relatert artikkel finnes i Dagbladet.

Kilde for byggekostnad finnes på byggfakta.no eller hus.no og prisene som er presentert her er både verifisert med flere ferdige prosjekter der de totale byggekostnader unntatt tomteprisen er offentliggjort. For blokker på normal høyde vil den totale kostnaden for betongarbeide inkludert grunnmur og graving være 25% av byggekostnaden. Et baderom ferdig laget fra fabrikk i Sverige vil utgjøre maksimalt 10% av byggekostnad for små leiligheter på 30 kvm og da er transport og montering inkludert.

En heis fra de vanligste heisleverandører i Europa som Thyssen, Schindler eller Kone koster omtrent en million kroner. Arkitekter krever 2-3 millioner for å tegne en normal blokk men disse kan brukes for mange blokker slik at ved større utbygginger vil dette bli ubetydelig utgift. Den siste store utgiften er kostnad til såkalt totalentreprise tjenester som tar for seg hele byggeprosjektet. Dette utgjør omtrentlig 10% av byggekostnadene.

Leiligheter som bygges i dag uansett størrelse har veggkonstruksjoner av middels eller dårlig kvalitet med tanke på støy. Kunden får aldri vite at vegger og etasjeskillere i nesten alle leilighetsbygg er bygget med så lav standard at det er på grensen til det ulovlige. Normal støy fra de aller fleste normale stereoanlegg er på denne måten umulig å stoppe, og en hører også ofte at folk går på gulvet i etasjen over. Lydisolering i dag nedprioriteres, noe som blant annet medfører så mye irriterende bråk fra naboene at det er forventet 20% mennesker plages av slik støy.

Årsaken til at kvaliteten er så dårlig i helt nye leiligheter er fordi det er fravær av kunnskap om lydisolering blant kjøpere, og selgere opplyser aldri om hvilken lydklasse boligen er isolert med. At dette aldri skjer er fordi det er så dårlig at det vil virke negativt på salget. Dersom noen hevdet at en 1970 modell folkevogn med nye dyre skinnseter var en bil med høy standard ville vedkommende ikke bli tatt seriøst fordi en bil kan aldri få høyere standard enn grunnkonstruksjonen. Dagens boligselgere har klart å overbevise det store flertallet om at en leilighet har høy standard bare den leveres med parkett og helfliset baderom selv om verdien av dette er minimal i forhold til mer grunnleggende kvaliteter ved leiligheten.

Fordi praktisk talt alle leiligheter faktisk mangler grunnleggende byggekvalitet og bærer preg av minimumløsninger der alt er spart på ned til minste krone, vil påstander om høy standard bokstavelig talt ikke i et eneste tilfelle være dokumentert. Den letteste metoden å avsløre at praktisk talt alle annonser lyver når de skriver høy standard er å spørre om hva for lydklasse boligen har.

Det er ingen som lyver mer om ting enn boligselgere (Jug, jug, jug). Dette fordi kjøper som regel har svært liten kunnskap om ulike boligkvaliteter, og dette vet selger godt og utnytter for alt det er verdt!

Spør en derimot en boligselger om luksus mener boligselgeren at de aller billigste varer på markedet kvalifiserer til betegnelsen høy standard eller luksus! Bare en sjelden gang presteres det som er virkelig luksus. En får ikke luksus eller høy standard dersom en teller hundrelapper på hva en kan spare f.eks. på baderommet. Høy standard øker prisen på bolig omtrent 10%

Lav standard (laveste standard).	God standard (midterste standard)	Høy standard (øverste standard)
Hører lett noen går på gulvet i etasjen over uansett om de bruker sko eller ikke. Ofte lavfrekvent støy. Klasse C eller dårligere (trinnlyd <= 53 dB, luftlyd >= 55 dB. Ingen krav til ytelse for lave frekvenser) lydisolasjon etter norsk standard NS8175 og dansk DS 490. Nesten alle nye leiligheter oppfyller kun dette kravet og det er forbudt å bygge dårligere.	Normalt god: Klasse B (trinnlyd <= 48 dB, luftlyd >= 58 dB, frekvensområde 50-5000 hz) som veldig få leiligheter har. Hører lett bruk av støvler/sko i etasjen over og høyttalere på normalt nivå. Meget god: Klasse A lydisolasjon eller bedre (trinnlyd <= 43 dB, luftlyd >= 63 dB. Frekvensområde 50-5000 hz). Hører svakt støvler/sko fra etasjen over om det er harde såler og normalt lave lyder uten sko eller sko med myke såler.	Rom i rom løsning der ingen deler vegger, himling eller gulv med nabo.   Her brukes f.eks. 26.5 cm hulldekke og 25-30 cm massive betongvegger, 12.5 cm flytende tolags armert betonggulv på 10 cm mineralull, doble gipsplater i ståloppheng 7 cm ut fra vegg og 7 cm fra betonghimling. Avstand mellom gulv og himling må være minst 2.5 meter. Dette er eneste løsning som eliminerer støy å spre seg i strukturen og det blir ingen trinnlyd fra etasjen over. (Til lydrom kan man også bruke jackup)
Trelister i himling for å dekke over at arbeidet er elendig utført med store sprekker og der utbygger skal spare noen kroner på kvaliteten på listene ved å ikke bruke maskinformede lister i f.eks holdbar PVC. Tilsvarende er gulvlistene ikke avrundet maskinelt men billigste skrot.	Maskinformede avrundete (som regel PVC) lister i himling, og gulvlister som er avrundet i kantene.	Ingen taklister. Gulvlistene skal ikke bare være avrundet i kantene men laget av PVC, metall eller spesielt god kvalitet treverk.
Tre fasade	Blanding av litt betong, stål og tre for å spare utgifter mest mulig til leiligheter	Ståloppheng, betong med evt. tegl fasade. Nesten vedlikeholdsfritt
Enkel tolags vindu. vippes kun vertikalt.	Enkel tolags. Vippes både vertikalt og horisontalt.  Dette er Norges mest solgte vindustype.	Trelags eller tolags og laminert glass ca. 1 cm tykt der det er støy utenifra. Vippes vertikalt og horisontalt.
Balkong i heltre	Balkong i betong eller rustfritt metall under og tre oppå eller rekkverk i tre	Balkong betong eller rustfritt metall under og keramiske fliser oppå. Metall rekkverk med vinduer helt ned.
Varmtvannsbeholder mindre enn 200 liter for en person eller mindre enn 300 for flere	Mer enn 200 liter varmtvannsbeholder der det bor en person og minst 300 liter der det bor flere	Sentraloppvarmet vann for hele blokka, fjernvarme eller minst to varmtvannsbeholdere på 200 liter hver.
Hybelkomfyr, støpejern topp	Keramisk topp	Keramisk kokeplate, helst av typen induksjon eller gass.
Kjøleskap uten dypfryser eller med dypfryser som er bare litt over 10 cm høy. Dette innsettes av utbygger nesten alltid kun for å lage klasseforskjell på boliger eller spare strøm	Kombiskap i lav prisklasse (som regel hvitlakkert)	Stål eller tre innbygget kombi eller sidebyside av beste type som har LEDlys og separat justering av temperatur for grønnsaker.
Kun fellesvaskeri.	Rimeligste type vaskemaskin/tørk	Moderne vaskemaskin og tørketrommel/skap av kvalitet som er ment å holde minst 10 år. Kan være integrert vask og tørk
Enkelt kjøkkenskap med rette 90 graders kanter i dører og matt overflate. Ofte pappfyll.	Avrundet i kantene sponplate med treimitasjon	Skap som tåler mye fuktighet i bra kvalitet med avrundete kanter eller stålskap nederst for å forhindre fuktskader
Gulvmontert toalett uten egen slange. Dette koster ca. 1500 kroner og gjør renhold til et mareritt. I tillegg til at det er svært stygt. At dette skrotet bygges i det hele tatt etter år 2000 er nærmest en skandale og vitner om at selger/utleier teller både tiere og hundrelapper	Veggmontert med sisterne utenfor veggen. Denne løsningen brukes svært sjelden.	Veggmontert med skjult sisterne i vegg og tilgang til dusjslange som rekker bort til til toalett for spyling. Hvis ikke kreves egen dusj for toalett
Servant i plast på baderom. Tohåndskran og ikke ettgrep. Skap under i sponplater som ikke tåler vann og sprekker opp (brukes i praktisk talt alle nye boliger). Dør i papp der maling flasser av. Takl og vegglister i malt treverk	Keramikk servant. Skap som tåler normalt bruk i minst 10 år uten å sprekke opp. Malt dør i trefiner. Vegglister og taklister i PVC	Keramikk eller stålservant med LEDlys over. Rustfritt stål/aluminium eller plastskap under som tåler vann. Både dør og dørlister i  vanntett PV
Glassfiberstrie og dusjplater. Vinylgulv eller manglende gulvvarme. Stor fare for mugg/soppangrep	Gassfiberstrie og flislagt dusj og gulv	Helfliset eller micro quartz bad m/ varme i gulv
Enkelt dusjkabinett med plastbunn. Brukes i hovedsak av utleiere som ikke vil ha vann på gulvet eller der gulvet ikke er tett. Svært stygt og gjør små baderom klaustrofobiske. Dårligere enn vanlig studentboligkvalitet.	Dusjhjørne uten plastbunn men med kant foran. Gjør spyling av toalett og gulv vanskelig. Dette er også dårligere enn moderne studentboligkvalitet	Dusj med plast fortrekk eller evt. glassdør uten list mot gulvet.
Løse utenpåvegg/tak monterte taklamper av billigste.	løse utenpåvegg/tak monterte skinner m/dimmer	Innfelt i himling spot LED m/dimmer.
Ventilasjon begge veier gjennom vindu. Lavere enn normal studentboligkvalitet	Inntrekk via vindu og til luke i tak med takvifte	Balansert ventilasjon (luft ut varmer opp luft inn) i områder med kalde vintre (gjelder ikke vestlandet). I varme land er isteden aircondition også påkrevd integrert i ventilasjonssystemet
Utgangsdør uten lydisolering. Har som regel bare to hengsler pga. lav vekt	Lyddør med minst 30 min brannsikkerhet	Lyddør med minst 30 min brannsikkerhet. Innebygget alarmlås i tillegg til vanlig lås (dobbelt låssystem)
Ingen heis over 3. etasje.	Heis med hastighet minst 1 meter per sekund.	Heis må ha batterisikkerhet og lavt støynivå med hastighet minst 1 meter per sekund