Juridisk bordellheksejakt

Denne artikkel handler om menneskerettighetskrenkelsen i 2011 til tidligere høyesterettsdommer Karl Arne Utgård som brukte «objektivt straffbart» der verken forsett eller uaktsomhet kreves. Dette er en politistat metode der man kan inndra verdier uten at noen har det minste subjektiv skyld, noe som er bevisst feiltolkning av §67. Dette ble gjort for å trigge heksejakt på utleiere av boliger for å stoppe bordeller der målet helliger middelet og loven og menneskerettighetene fullstendig ignoreres:

lovdata.no/dokument/HRSTR/avgjorelse/hr-2011-1193-a

(22) Det er heller ikkje slik at utleige til nokon som driv prostitusjon er lovleg så lenge ikkje vedkomande huseigar «forstår dette». Objektivt sett er det eit ulovleg tilhøve frå bruken til prostitusjon tek til.

(21): …kan det ikkje spele noka rolle om det subjektive står i straffebodet og ikkje elles i lova.

En lov som inneholder straff kalles et straffebud, og samtlige straffebud i straffeloven i 2011 forutsatte forsett eller uaktsomhet. Gjerningsbeskrivelsen er den delen av straffebudet som beskriver en handling som er ulovlig gitt at det ikke finnes straffrihetsgrunner §17-19 som f.eks nødrett, og det er subjektiv skyld forsett eller uaktsomhet. Om forsett eller uaktsomhet er nevnt i samme setning som gjerningsbeskrivelsen eller annet sted er irrelevant for om straffebudet blir overtrådt.

Dersom en lov skriver at et straffebud må være overtrådt eller at noe må være straffbart, og forarbeidene skriver det motsatte med å ikke kreve forsett eller uaktsomhet, så har departementet lurt Stortinget til å skrive under på å godta krenkelse av menneskerettighetene der det forventes at forarbeidene har rang foran lovteksten.

I (21) mener høyesterett at både forsett og uaktsomhet skal ignoreres som del av straffebudet fordi det kunne stått utenfor straffebudet i samme lov. De har dermed omdefinert ordet straffebud slik at det vanligvis ikke inkluderer forsett eller uaktsomhet fordi det passer deres politiske agenda om kollektiv straff.

Før 2015 gjaldt den gamle straffeloven som i §40 (dagens §21) gjør det 100% klart og entydig at det må foreligge forsett eller uaktsomhet for å overtrå et straffebud og dermed begå noe straffbart for samtlige straffelover:

§ 40 Paa den, der ei har handlet med Forsæt,​ kommer ikke denne Lovs​ Straffebestemmelser til Anvendelse, medmindre det udtrykkelig er bestemt​ eller utvetydig forudsat,​ at ogsaa den uagtsomme Handling er strafbar.

Side 461 i Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) som ikke er forarbeider til §67 men kommentarer 5 år senere skrives det klart og tydelig at handlingen må rammes av ordlyden i straffebudet:

Etter første ledd tredje punktum er det ikke et vilkår for inndragning at lovbryteren var tilregnelig, jf. utkastet § 20, eller utviste skyld – [alle] de subjektive straffbarhetsvilkårene må altså ikke være oppfylt. Følgelig er det ikke en forutsetning for inndragning at noen domfelles for den straffbare handlingen. Handlingen må imidlertid rammes av ordlyden i et straffebud…

Merk at [alle] er presisering lagt til av denne nettside fordi dette er normal tolkning basert på neste setning der alle vilkår må være tilfelle. Det er uholdbart å trekke slutningen at det ikke kreves forsett eller uaktsomhet.

Påstanden til høyesterett om at det er ulovlig selv om huseier ikke forstår hva leietakerne driver med er bokstavelig talt det motsatte som står skrevet eksplisitt og er selve ordlyden:

§ 315. Hallikvirksomhet og formidling av prostitusjon
Med bot eller fengsel inntil 6 år straffes den som b) leier ut lokaler og forstår at lokalene skal brukes til prostitusjon eller utviser grov uaktsomhet i så måte.

Konsekvensen av å ignorere lovteksten med å fjerne kravet om forsett eller uaktsomhet medfører at en utleier av boliger kan få konfiskert millioner i leieinntekt om leietakere uten utleieres viten er prostituert. Dette kan lett medføre grov etnisk diskriminering der f.eks. unge kvinner fra Afrika eller Asia ikke får leie sentrale leiligheter.

Fjernes kravet om forsett eller uaktsomhet vil internet-forumer måtte sikre at ulovlig innhold ikke lastes opp eller fjernes umiddelbart også fra backup, noe som truer ytringsfriheten til gratisforumer som ikke har råd til slik sikkerhet.

Logisk analyse av lovens forarbeider

§67 ble år 1999 modifisert med «eller ikke utviste skyld», uten at det forklares hva som menes med «skyld».

§ 67. Inndragning av utbytte
Utbytte av en straffbar handling skal inndras. Istedenfor utbyttet kan hele eller deler av utbyttets verdi inndras. Inndragning foretas selv om lovbryteren manglet skyldevne etter § 20, eller ikke utviste skyld.

§ 69. Inndragning av produktet av, gjenstanden for og redskapet til en straffbar handling
Ting som a) er frembrakt ved, b) har vært gjenstand for, eller c) har vært brukt eller bestemt til bruk ved en straffbar handling, kan inndras. Istedenfor tingen kan hele eller deler av tingens verdi inndras. § 67 første ledd tredje punktum og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Samme type formulering «ikke utviste skyld» finnes i §27: «Når et straffebud er overtrådt av noen som har handlet på vegne av et foretak, kan foretaket straffes. Det gjelder selv om ingen enkeltperson har utvist skyld eller har skyldevne etter § 20.»

«Objektivt straffbart» for privatpersoner betyr uavhengighet fra både forsett og uaktsomhet og eksisterer ikke i loven eller dens forarbeider. For foretaksstraff betyr derimot «objektivt grunnlag» at foretaket straffes for handlinger gjort på vegne av foretaket selv om ingen person identifiseres.

§27 forutsetter at et straffebud er overtrådt, noe som er umulig uten forsett eller uaktsomhet. Kravet til aktsomhet for foretak er mye høyere enn for privatpersoner så det som er uaktsomhet for privatperson vil betraktes som at det oppfyller et krav om grov uaktsomhet. Dette ble i lovens forarbeider uklart formulert som at det bør foreligge subjektiv skyld, men at dette ikke er noe absolutt krav. Høyesterett avgjorde i 2021 at dette var i strid med EMK. Siden det ikke var nevnt i lovparagrafen og Stortinget verken kjente til problemstillingen eller vedtok noe slikt, er det grunnlovsstridig å praktisere. Forarbeidene Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) forutsetter i praksis forsett eller uaktsomhet fordi uhell og force majeure er gjort unntak for:

Foretak straffes på objektivt grunnlag for handlinger som er begått av personer som har handlet på vegne av foretaket. […] Departementet foreslår etter dette at det ikke settes som betingelse for å ilegge foretaksstraff at bestemte personer som har handlet på vegne av foretaket, har utvist subjektiv skyld, og at det heller ikke skal gjelde noe skyldkrav ved anonyme eller akumulative feil. Men foretaksstraff skal – som nå – ikke kunne ilegges dersom overtredelsen må anses som et hendelig uhell eller utslag av force majeure. <— beskriver særlige omstendigheter som ikke er under menneskelig kontroll som f.eks. mislighold av leieavtale til utleier som ikke kan vite at leietaker driver bordell, naturkatastrofer, sabotasje, hacking, teknisk feil på utstyr levert av andre osv.

At uhell og andre faktorer (som f.eks. skade påført av tilfeldige fra utsiden) nevnes som fritaksgrunn for straff i forarbeidene til §27, er 100% sikkert bevis på at «ikke utviste skyld» på ingen måte var ment å oppheve ethvert krav om forsett eller uaktsomhet.

§ 21. Skyldkravet
Straffelovgivningen rammer bare forsettlige lovbrudd med mindre annet er bestemt.

§ 22. Forsett
Forsett foreligger når noen begår en handling som dekker gjerningsbeskrivelsen i et straffebud
a) med hensikt,
b) med bevissthet om at handlingen sikkert eller mest sannsynlig dekker gjerningsbeskrivelsen, eller
c) holder det for mulig at handlingen dekker gjerningsbeskrivelsen, og velger å handle selv om det skulle være tilfellet.
Forsett foreligger selv om lovbryteren ikke er kjent med at handlingen er ulovlig, jf. § 26.

§ 23. Uaktsomhet
Den som handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område, og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides, er uaktsom. Uaktsomheten er grov dersom handlingen er svært klanderverdig og det er grunnlag for sterk bebreidelse.

Skyld betyr i vanlig språk at man har brutt en etisk regel og det er ikke et uhell, omstendigheter man ikke har kontroll over (force majeure) eller handling som er nødvendig for å forhindre skade (nødrett, nødverge, selvtekt). Det er flere typer skyld, og vanligvis mener man subjektiv skyld der man har gjort noe med vilje, og ikke objektiv skyld som er uavhengig av dette. Generell skyld innebærer at en forstår hva en gjør på kort sikt (minutter). Absolutt skyld innebærer at en forstår eller burde forstå de betydelige langsiktige konsekvensene av sine handlinger. Generell straffbar handling forutsetter generell skyld. Absolutt straffbar handling forutsetter absolutt skyld. I faget jus som er upresist skilles det ikke språklig mellom generell (kortsiktig) og absolutt (langsiktig) skyld, samt generell og absolutt straffbar handling.

Juristene som har laget lovene bruker to ulike betydninger på «straffbar handling». De to betydningene av «straffbar handling» er følgende:

1. Generell straffbar handling betyr at noe rammes av straffebudet (lov som inneholder straff), der grunnleggende vilkår at noe må ha vært gjort med vilje (forsettlig eller uaktsomt) og at det ikke finnes straffrihetsgrunner (nødrett, nødverge, selvtekt) er oppfylt.

2. Absolutt straffbar handling er straffbar handling der alle unntak som f.eks. utilregnelighet er medregnet.

§67 og §69 som omhandler inndragning forutsetter at det har skjedd en generell straffbar handling, fordi disse paragrafer ikke forutsetter at noen har utvist subjektiv skyld over et visst nivå som ikke er spesifisert. Det grunnleggende nivå er forsett eller uaktsomhet, mens høyere nivå er f.eks. tilregnelighet.

Store Norske Leksikon: snl.no/inndragning

Høyesterett har ennå ikke trukket grensen her, men har fastslått at de rettssikkerhetsgarantier som gjelder for straffesaker, i tvilstilfelle må brukes. Det inneholder foruten adgang til rettslig prøving at det må være utvist en form for skyld fra gjerningsmannens side. En inndragning på rent objektivt grunnlag vil være et menneskerettsbrudd.

regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2020-10/id2741550/?ch=4

6.4 : Inndragning etter straffeloven er som den klare hovedregel ikke å anse som straff etter Grunnloven, men vil kunne omfattes av EMKs straffebegrep. Oppsummeringsvis er særlig følgende krav av relevans for rådets vurderinger: Straffereaksjonen er avhengig av en subjektiv komponent, altså skyld. Skyldkravet kan være uaktsomhet.

Hva «ikke utviste skyld» betyr er forklart i Ot.prp. nr. 8 (1998-99). Det handler ikke om å oppheve det absolutte subjektive skyldkravet om forsett eller uaktsomhet ved «straffbar handling», men når noen f.eks. pga. utilregnelighet eller rettsvillfarelse ikke har utvist skyld:

regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-8-1998-99-/id159350/?ch=6

Departementet er enig i at adgangen til å foreta inndragning bør utvides til også å gjelde når gjerningspersonen er utilregnelig og pga utilregneligheten ikke har utvist skyld.

Departementet er også enig i at inndragning bør kunne skje selv om gjerningspersonen ikke kan straffes fordi han har vært i unnskyldelig rettsvillfarelse.

Det kommer her fram at formålet med «ikke utviste skyld» handler om at noen ikke forstår nok av omstendighetene rundt deres handlinger. Gamle §34 (ny lov §67) viste til §42 og §57 (rettsvillfarelse) med «ikke utviste skyld». Gammel lov §42 handlet om at enhver skal bedømmes etter sin oppfatning av de faktiske omstendigheter på handlingstidspunket, som f.eks. kunnskap om de faktorer som gir forståelse av langsiktige konsekvenser av handlingen. I praksis kreves det at man har bedre forståelse av dette enn personer under 15 år for å ha nok skyld utover forsett eller uaktsomhet.

Dersom en person uten å være selvforskyldt i dette (pga. rusmisbruk) har så redusert bevissthet at denne ikke forstår hva denne gjør på kort sikt (generell skyld), eller f.eks. pga ung alder ikke forstår langsiktige konsekvenser (absolutt skyld) så har denne ikke utvist skyld for sine handlinger.

Det er absolutt skyld som menes med «ikke utviste skyld» i §67, der inndragelse kan foretas selv om f.eks. utilregnelighet medfører at noen ikke har absolutt skyld.

lovdata.no/static/NOU/nou-2014-10.pdf

Side 142: den som begår en alvorlig straffbar handling og var utilregnelig, er uten skyld i det som skjedde.

Side 148: Psykotiske lovbrytere vil normalt ha tilstrekkelig innsikt til at forsett foreligger. De kan for eksempel ha en hensikt om å drepe eller forstå at de voldtar. Et illustrerende eksempel fra rettspraksis som viser at utilregnelighet og forsett ikke er uforenlige størrelser, er Rt. 2005 s. 104

Side 353: Hvis en person i en psykotisk betinget villfarelse forsøker å drepe en demon som i virkeligheten er et menneske, vil man ikke stå overfor et lovbrudd, ettersom det ikke er belagt med straff å forsøke å drepe demoner, jf. straffeloven § 233
Gjerningsmannen vil i et slikt tilfelle ikke kunne møtes med en strafferettslig særreaksjon.


lovdata.no/dokument/LBSTR/avgjorelse/lb-2017-78973

Lagretten svarte nei på skyldspørsmålet, men ja på spørsmålet om tiltalte hadde begått handlingen <— IKKE UTVIST SKYLD
lagretten har funnet det bevist at han har gjort handlingen forsettlig og uten at det foreligger andre straffrihetsgrunner <— FORSETT UTEN SKYLD

§ 71. Hvem inndragning kan skje overfor
Inndragning etter § 69 foretas overfor lovbryteren eller den lovbryteren handlet på vegne av. Inndragning som nevnt i § 69 første ledd bokstav c eller av beløp som helt eller delvis svarer til dens verdi, kan alternativt foretas overfor en eier som har eller burde ha forstått at tingen skulle brukes ved en straffbar handling.

Det endelige og helt sikre beviset på at «ikke utviste skyld» tolkes feil av dagens jurister i politi og retten er §71. Det er logisk umulig for privatperson å være lovbryter uten å ha gjort noe forsettlig eller uaktsomt, fordi hele straffeloven gjelder kun forsettlige eller uaktsomme handlinger. Dette er et ubestridelig faktum som gjelder alle demokratier i verden som har rettsstat og ikke et diktatur.

§71 ville være fullstendig meningsløs dersom «ikke utviste skyld» fjerner kravet om forsett eller uaktsomhet fra eieren av en ting, fordi det settes her krav om at denne «har eller burde ha forstått at tingen skulle brukes ved en straffbar handling».

§71 gjør det derfor logisk umulig at «ikke utviste skyld» tar vekk kravet om forsett eller uaktsomhet for eieren av tingen! Dette bekrefter at «ikke utviste skyld» kun er ment som å fjerne kravet om skyld utover forsett eller uaktsomhet, som i praksis er mangel på skyld fordi noen ikke forstår loven eller er utilregnelig. Dette er også det lovens forarbeider faktisk gir som eneste eksempler.

Kjøretøy 1 er stjålet og brukt av tyven til å bevisst kjøre på andre. Den kan ikke inndras pga. § 71 som omtaler deler av force majeure.

Kjøretøy 2 har saboterte bremser (samme tyv er synderen) og samme skade som for nr 1 skjer. Dermed kan den ifølge feilaktig tolkning inndras fordi §71 ikke sier noe om denne typen force majeure og man «trenger ikke ha utvist skyld».

Kjøretøy 3 har teknisk fabrikkfeil på bremsene og samme skade som for nr 1 skjer. Dermed kan den ifølge feilaktig tolkning inndras fordi §71 ikke sier noe om denne typen force majeure og man «trenger ikke ha utvist skyld».

Kjøretøy 4 forårsaker samme skade som nr. 1 pga. et uhell i vanskelige kjøreforhold i snøvær, der føreren mistet kontroll fordi hen gjorde en feilvurdering (som ikke anses som uaktsom). Dermed kan den ifølge feilaktig tolkning inndras fordi §71 ikke sier noe om uhell og man «trenger ikke ha utvist skyld».

2-4 ville i praksis ikke blitt inndratt på tross av høyesterett sin tolkning av §67, fordi denne er åpenbart usann. Hvem rammes da av høyesterett sin tolkning? SELEKTIVT utvalgte personer der det er sterke politiske føringer fra regjeringen om at målet helliger middelet; Boliger som force majeure misbrukes til bordell, og myndighets-kritiske forumer der ulovlig porno lastes opp med force majeure metode.

A = Straffbar handling
B = Inndragning foretas selv om lovbryteren ikke utviste skyld

Hvis og bare hvis A så B

Man kan ikke hoppe over premisset A som det passer en og så erklære at B er sann. Det er satt som absolutt forutsetning både i §67 og §69 at en ting faktisk har blitt brukt av eieren eller noen andre til noe straffbart. Vi vet derfor med 100% sikkerhet at tingen må ha blitt brukt til en straffbar handling.

A = spillkupong med vinnertall er innlevert før trekning på norsk-tipping.no
B = man vinner i lotto

Man kan ikke hoppe over premisset A og så erklære at man har vunnet i lotto fordi det står skrevet «man vinner i lotto»

Man vinner faktisk ikke i lotto (B) uten riktig spillkupong innlevert (A)

Man kan faktisk ikke inndra en ting (B) som ikke har blitt brukt til noe straffbart (A).

Det er åpenbart at dersom hensikten med §67 var å fjerne kravet til forsett eller uaktsomhet ville dette vært skrevet og forklart i lovens forarbeider fordi dette ville medført at lovteksten var selvmotsigende da straffbar handling er logisk umulig uten forsett eller uaktsomhet.

Det er like åpenbart at det er fullstendig meningsløst å fjerne kravet om forsett eller uaktsomhet. Praktisk talt alle utilregnelige personer som er i stand til å drive med f.eks. heleri eller narkotikasalg har faktisk skyld nok til å gjøre noe med forsett, selv om de ikke er i stand til å forstå langsiktige konsekvenser av sine handlinger og dermed ikke har absolutt skyld.

Dersom noen er så utilregnelige at de ikke engang har evnen til å gjøre noe galt forsettlig, så trenger de å bli fysisk beskyttet for å klare å gå over veien uten å bli påkjørt av bilene, og vil være ute av stand til å drive med kriminalitet som gir inntekter. Om de skader andre med enkle våpen fordi de hallusinerer om at andre mennesker er demoner, trenger de helsehjelp der alt som kan misbrukes som våpen ikke er tilgjengelig. Inndragelse er meningsløst i slik situasjon da det ikke avverger misbruk av tilfeldige ting eller er allment preventivt. Å inndra en mobiltelefon en 14 åring forsettlig har brukt til å true andre med er derimot allment preventivt.

§71 burde presisert at ting ikke kan inndras overfor eiere som ikke har utvist forsett eller uaktsomhet angående et straffbart forhold knyttet til tingen, for å unngå misforståelser. §67 burde ha presisert «ikke utviste skyld utover forsett eller uaktsomhet». Formuleringen nå fungerer slik at politisk motstander av et forum kan bevisst bruke §71 for å få hjelp av politiet til å begå cyberterrorisme. En cyber-terrorist kan true med å poste rasistiske tekster på et forum dersom forumet ikke blir stengt ned. Da vet eieren at forumet kommer til å bli brukt til noe ulovlig men det gjøres uten dennes godkjennelse. Pga. §71 sin formulering vil politiet da utføre det politisk motiverte angrepet mot forumet. At slike konsekvenser ikke er nevnt i forarbeidene til lovene tyder på at de som har laget dem ikke har hatt dette som intensjon. §71 sitt innhold kan ha vært skrevet av jurister som levde før internet sin tid og ikke tenkte på dette.

Rettsvesenet systematisk manipulerer ord for å jakte bordeller

§ 315. Hallikvirksomhet og formidling av prostitusjon
Med bot eller fengsel inntil 6 år straffes den som
a) fremmer andres prostitusjon, eller
b) leier ut lokaler og forstår at lokalene skal brukes til prostitusjon eller utviser grov uaktsomhet i så måte.
Den som i offentlig kunngjøring utvetydig tilbyr, formidler eller etterspør prostitusjon straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder.

Ordet fremme har flere ulike betydninger i ordbøkene. I loven er det som regel slik at det er kun en av betydningene som er relevante. I dette tilfellet er det «sette i verk, gjennomføre», dvs. den tradisjonelle betydningen av hallikvirksomhet der en mellommann som tar del av fortjenesten er med å gjennomføre salg til en kunde der denne enten inngår avtalen om kjøp av seksuell tjeneste, kjører den prostituerte til kunden og sitter utenfor, eller har liknende fysisk funksjon på et bordell. For over 100 år siden skrev Dagbladet 12/12-1922 om «fremme og utnyttelse av andres utukt», der ordet var brukt på akkurat på denne måten.

Dette inkluderer ikke tilfeller der gjennomføringen beviselig er for kundens skyld f.eks. i form av å kjøre taxi eller personlig assistanse til funksjonshemmede, da dette ikke er lovens intensjon som er å stoppe utnyttelse av de prostituerte. Forarbeidene til loven 3.2.1 beviser dette fordi det står at «Hallikparagrafen beskytter prostituerte mot menneskelig og økonomisk utnyttelse». Dette var kun ment å ramme halliken fordi det på den tiden var lovlig å kjøpe seksuelle tjenester, og det står skrevet «hallikvirksomhet» rett over i overskriften. Bruk av vakt som får fast betaling per time og ikke setter i verk prostitusjon er lovlig.

Hallik er definert som en person som (ifølge Oxford dictionary på en fysisk kontrollerende måte) arrangerer klienter for prostituerte mot å ta en prosentandel av deres inntekter. Å selge tjenester som f.eks. annonser eller drive gratisforumer med samme innhold har derfor ingen ting med hallikvirksomhet å gjøre, og de som hevder dette misbruker språket på det groveste. Det ville være fullstendig ulogisk å ha samme strafferamme for halliker som utnytter jentene med å sette i verk prostitusjon fysisk og de som f.eks. kun tilbyr informasjonstjenester.

Forarbeider til loven nevner kun vanlig hallikvirksomhet slik definert i ordboken over for ordet «fremme». Fordi det er åpenbart ingen gjør en slik fysisk jobb for den prostituerte uten å få del av fortjenesten eller annen menneskelig utnyttelse, og det ville være vanskelig å bevise betaling med kontanter, så har man ikke satt betaling eller andre tjenester som nødvendig premiss i loven for å gjøre den mye lettere å håndheve i tilfeller som er vanskelig å bevise.

I forarbeidene beskrives det å fremme andres prostitusjon på en uklar måte som «å bidra til at utukten kan finne sted». Å hjelpe med informasjon som kan brukes senere til gjennomføring av noe, er ikke det samme som å bidra til den fysiske hendelsen, like lite som en blogg som omtaler godteri og annen usunn mat bidrar (medvirker) til at folk spiser for mye av det og i verste fall dør av overvekt. Å hevde slikt er å mene at de som sprer informasjon har ansvar for hvordan den blir misbrukt av andre, noe som vil fjerne all ytringsfrihet.

Ulike former for informasjon som ikke har noe med loven å gjøre er f.eks. 1) sette inn eller teknisk publisere tilbud, formidling eller etterspørsel av prostitusjon uten bruk av annonser eller annonser på steder som er ment for denne type info, 2) der formålet er å øke prostitusjon generelt i samfunnet med politisk argumentasjon om at det f.eks. senker antall voldtekter og derfor er positivt for samfunnet, 3) der formålet er å forhindre møte med kunder med å gi nyttig informasjon om kunder som skader jentene, 4) der formålet er å forhindre at en nettside blir misbrukt ved å verifisere prostituerte og andre som publiserer der slik f.eks. finn.no og mange andre gjør.

På den tiden ordet fremme ble tatt i bruk i loven over hundre år siden og man brukte ordet «utukt», var slik informasjon som nevnt her ikke-eksisterende fenomen og alt foregikk fysisk på gate eller bordell der en hallik kunne følge kvinnen og sette ting i verk fysisk. Det å fremme prostitusjon den gang var aldri ment som å hjelpe med informasjon, og slik feilaktig tolkning vil reversere den opprinnelige meningen om å stoppe utnyttelse av prostituerte til å kriminalisere å hjelpe uten tanke på egen vinning med å gi dem tilgang til gratis-forumer som ikke tar betaling. Dersom «fremme» inkluderte informasjon som er til hjelp for prostituerte, ville det være i strid med grunnloven §100 og ytringsfriheten.

Vi kan ikke forstå at det å drive et nettbordell ikke er å fremme prostitusjon, men vi tar dommen til etterretning, sier etterforskningsleder Harald Bøhler til VG.

Det er en fornuftig avgrensning som Høyesterett har foretatt ved at ikke den som utgir blader der prostituerte annonserer skal straffes for dette. Det ville vært noe særnorsk, og der stortinget har bestemt at straffbarhet skal forbeholdes de utvetydige annonser som er støtende i det offentlige rom, sier Elden til VG Nett.

Betalte innlegg (annonser) dekkes ikke av ytringsfriheten fordi formålet er å tjene penger og ikke ytre seg om noe. Å spre faktabasert informasjon om seksuelle tjenester på et gratisforum er derimot vernet av ytringsfriheten. F.eks. tobakkannonser kan ikke publiseres i Norge, men som redaksjonelt innhold på en nettside kan en ytre seg fritt om dette og anbefale folk å bruke et gitt tobakkmerke.

Sitat fra inno-199900-092.pdf
Flertallet mener det er viktig å holde det offentlige rom fritt for slike annonser. Flertallet vil også understreke betydningen av å la barna vokse opp i et miljø der de ikke blir konfrontert med prostitusjon og sexhandel.

Ordet formidle betyr ifølge ordboken å være mellommann, noe som betyr her å sette inn en annonse for andre slik en hallik kan gjøre, og rammer ikke de som driver tekniske kommunikasjonssystemer som telefoni, Internet og automatiske nettsider som ikke setter inn annonsene. Dette er ikke relevant kun for siste ledd i paragrafen som nevner formidling, men også første ledd som gjelder å fremme fordi dersom det er lovlig å tilby slike tjenester ville ikke teknisk personell som driver en nettside vært ansvarlig for å fjerne noe som er lovlig lagt ut da dette ville vært å pålegge andre å være barnepike for voksne mennesker. Det ville være grunnlovsstridig usaklig forskjellsbehandling å kun straffe de som formidler men ikke de som tilbyr fordi loven ikke gjør noen forskjell på dette.

Forarbeidene til loven (f.eks. 10.5.4 med formuleringen «ufrivillige lesere») gjør det klart at med offentlig kunngjøring menes annonser der tilfeldige personer som ikke ønsker informasjonen mottar den, spesielt med tanke på barn. Flertallet gjør det klart at det ikke er ønskelig med utvetydige annonser i det offentlige rom, og dette betyr ifølge ordbøkene et fysisk område som alle har tilgang til i form av f.eks. en uteplass der også barn oppholder seg. I den juridiske betydningen av offentlig rom skal «alle» forstås bokstavelig, og dekker ikke steder kun ment for enkelte voksne.

Magasiner og nettsider kun ment for de som oppsøker informasjonen er aldri nevnt i noen forarbeider, fordi den gangen loven ble skrevet eksisterte ikke Internet sider og det var ikke noen (for politikere) kjente magasiner som publiserte slikt innhold kun for de som oppsøkte informasjonen. Om forarbeidene leses som helhet og ikke bare tatt ut av sin sammenheng i løse sitater, er det sikkert at de som skrev loven tok for gitt at alle annonser ble publisert tilfeldige steder der ufrivillige som ikke ønsket informasjonen også mottok den.

Ordet kunngjøring ekskluderer dermed annonser på steder kun ment for voksne mennesker. Dersom «kunngjøring» var ment å dekke publikasjoner kun ment for de som ønsker slik informasjon, så ville samtlige prostituerte i Norge blitt rammet av loven og straffet, men bøter er sjelden praksis.

De prostituerte ville fått like mange kunder med å omskrive annonsene til å ikke tilby tjenestene på en utvetydig måte som loven forutsetter, så lovteksten ville være meningsløs om hensikten var å redusere antall kunder, men meningsfull om det var for å stoppe utvetydige annonser tilfeldige steder der barn leste dem.

https://dictionary.com/browse/announcement
A notice appearing in a newspaper or public place and announcing something such as a birth, death, or marriage.
A piece of information given over a public address system.
a loudspeaker announcement echoed across the field

Kunngjøring brukes praktisk talt aldri i vanlige språket om kun det å gjøre noe offentlig tilgjengelig som en bok, magasin, Internet side eller youtube video, men ifølge ordbøkene både på engelsk (som vist over) og norsk om å gå ut til mer eller mindre tilfeldige personer som f.eks. reklame sendt i postkassen eller rope ut budskap over høyttalere ovenfor en menneskemengde på en offentlig plass.

I VG omtalt ovenfor mente påtalemyndighetene og tingretten at det burde brukes første del av loven med 6 års strafferamme for det å kun utgi et voksenmagasin med annonser, mens det å være en hallik som sender til millioner husstander utvetydige tilbud om seksuelle tjenester som er svært plagsomt for de som ikke ønsker slik informasjon og i særdeleshet barn, kun skal rammes av andre del av loven som har 6 mnd, dvs. 1/12 så lang strafferamme. Lagmannsretten og høyesterett mente dette var totalt ulogisk og tolket ordet fremme slik at det ikke inkluderer annonsering, noe som er helt åpenbart dersom man ikke bevisst ønsker å terrorisere lovlydige borgere med meningsløse anklager, der det virkelige formål er å tvinge jentene til å skaffe seg hallik for å få kunder i stedet for å selv skaffe dem via annonser.

De mest åpenbare bevis for politisk aktivisme er når hensynsløse mennesker ønsker å forby gratisforumer for prostituerte for å tvinge dem over på betalingsider slik at de etterpå lettere kan få politiske partier med på å forby dem. Pga. høyesterett sin tidligere avgjørelse er det umulig å bruke innleggene i seg selv som argument men nettsidenes øvrige funksjonalitet angripes isteden i håp om at retten skal mene ordet fremme denne gangen skal inkludere det å verifisere de prostituerte eller gi dem informasjon så de ikke utsettes for vold!

Det er fullstendig ulogisk at det skal være lov med annonser der en nettside tjener store penger på prostituerte, mens gratis forum skal være forbudt fordi de må verifisere brukere fordi det er så lett å legge ut hevnporno der. Det ville være første gangen siden grunnloven ble dannet med unntak av da Norge ble okkupert av nazistene, at faktainformasjon som ikke krenker andres frihet blir forbudt og markerer et veiskille der prinsippet om ytringsfrihet avskaffes fullstendig. Det er utenkelig at Stortinget ønsker å fjerne ytringsfriheten med det motiv å forby viktig informasjon bare fordi prostituerte har fordel av det. Å forby å ytre den faktabaserte meningen om at noen er seriøse som verifisering innebærer, er det verste angrepet på ytringsfriheten siden hekseprosessene i middelalderen.

Verken stortingspolitikere eller justisdepartementet kan svare på hva ordet «fremme» er definert som i loven. Dermed vil det å tillegge ordet nye tidligere ukjente meninger i praksis være det samme som å lage en ny lov som ikke eksisterte før, noe som er veldig lett å forestille seg med en lov som sier at «X er forbudt» og hva X er for noe blir opp til retten å finne ut av etter at noen er anklaget for å ytre seg i strid med X uten at det er satt klart definerte grenser! Dette er helt åpenbart i strid med både grunnloven §97 (lover kan ikke ha tilbakevirkning i tid) og §100: «Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.».

Denne metoden å forurense språket på brukes av mennesker med totalitære meninger for å prøve å skape et problem, deretter vente på reaksjonen og så tilby en «løsning» for å få folket til å godta lover som de ellers aldri ville godtatt.