Hijab og diskrimineringsloven

Hijab og vern av symboler i diskrimineringsloven
Hijab har aldri vært et religiøst plagg men ideologisk og ble tatt i bruk i betydelig grad først på 1980 tallet som del av et politisk system til såkalte Muslimske Brorskap der spredning av sharialover var sentralt. Dette skal bevises i avsnittet om Hijab. Diskrimineringsloven verner religion og livssyn uten å definere hva som menes med dette og uten at det nevnes et eneste sted verken i loven eller dens forarbeider om bruk av symboler for dette også er vernet.

Norges lover er ofte så uklart forklart at de åpner muligheten for at dommere i praksis blir lovgiver, og dette medfører i praksis at dommerens politiske personlige meninger danner grunnlag for hvordan loven praktiseres. Dermed oppstår to ulike tankesystemer om hvordan loven skal tolkes; Den som bygger på ytterste venstreside i politikken og på den andre siden den fornuftsbaserte som er basert på vitenskap og fakta. Denne artikkel vil forklare og identifisere tankefeilene til den venstrepolitiske, ofte totalitære modellen, og dette er eneste måten å forsvare rett tolkning av loven på i de tilfeller dommere bruker slik modell for lovtolkning.

/dokumenter/heledommensladda.pdf
En tidligere dom i Jæren tingrett viser et grunnleggende problem med dagens rettspraksis, fordi kulturelle fordommer bygget på følelser og ikke fornuft blir ofte brukt som grunnleggende erkjennelsesmetode når det gjelder tolkning av ord som er brukt i loven. I fullstendig strid med det som er allment kjent akademisk faktum som ingen ansatte ved noen universiteter i vestlige land betviler, fremsettes implisitt en påstand om at det er klart hva loven mener med religion og livssyn uten at loven eller dens forarebeider definerer noen av disse ordene. Ytringen som ble straffet i denne forbindelse ble framsatt av en mann på Merete Hodne sin åpne Facebook profil om at såkalte islamister (som er politisk gruppe) burde drepes.

Side 6: «Etter rettens oppfatning har verken lovforarbeidene eller rettspraksis angitt noen klar straffbarhetststerksel for et tilfelle som i vår sak».
Side 12: «retten viser til at straffeloven §185 etter sin ordlyd er klar. Hatefulle ytringer på bakgrunn av religion er etter sin ordlyd klart definert»

Fakta: Det er vanskelig å finne et ord som brukes i akademisk miljø som er mindre klart definert enn ordet religion og det er ikke engang noen enighet om dette ordet inkluderer ideologi eller ikke.

Justismordet på Lars Thorsen
2019: Lars Thorsen
SIAN-leder Lars Thorsen fra organisasjonen SIAN ble dømt av tingretten til betinget fengsel for brudd på §185 der følgende utsagn var det mest sentrale:

«Gode muslimer er en svøpe for sine omgivelser hvor enn de er. Et hvert menneske som bekjenner seg til Muhammeds ideologi og som arbeider for å innføre islams ondskap her – uansett om det gjøres med vold eller med politiske midler – er en trussel mot rikets sikkerhet og må deporteres eller interneres på livstid».

«Gode muslimer» tolket tingretten som de som mener at Muhammed er en profet og som praktiserer Islam (her ment som Koranens innhold), og dette stemmer med hva SIAN selv hevder forutsatt at voldelig ideologi i form av sharialover inkluderes.

Fordi dommen ikke nevner et eneste sted at anklagen gjelder kun utsagn relatert til religiøse delen av Koranen og ikke den politiske som kalles sharia, og det som Thorsen kaller ideologien Islam blir beskrevet av dommeren som religionen Islam i samme setning på side 10, er det åpenbart at Koranens innhold uten fnugg av beviser erklæres for en religion.

Justismordet ble ganske enkel utført med at ideologien til Muhammed ble erklært som en religion i strid med det faktum at religion i loven ikke kan inkludere ideologi fordi politikk ikke har vern i §185!

Dersom man ønsker å utøve deportasjon er det helt essensielt at man ikke generaliserer, men gjør det klart at man kun omtaler de som støtter voldelig ideologi. Flere SIAN tilhengere har vært veldig uforsiktige og ikke gjort dette klart slik at misforståelser kan oppstå.

1. Juli 2020 presiserte Thorsen overfor Dagsavisen at han ikke kritiserte alle «muslimer». Avgjørelsen til retten bygget ikke på anklage om upresis språkbruk som var lett å misforstå og misforståelser ikke er nok til å gi fengsel.

Thorsen presiserer at han mener det er islam han anser som farlig, og ikke muslimer. – Det å diskutere muslimer i forbindelse med dette blir en total avsporing. Hvordan en konkret muslim praktiserer troen sin er helt irrelevant – det er mange forskjellige måter å være muslim på, sier han.

Avgjørelsen fremstår derfor som et justismord fordi retten ubegrunnet tok for gitt at politikk i Koranen er vernet i loven, noe denne artikkel skal bevise er feil.

Rettslitteraturen (kilde: Store Norske Leksikon sin artikkel om sharia)
Den klassiske fiqh-litteraturen omfatter mange ulike typer tekster og dekker flere kunnskapsfelt – fra lærde avhandlinger om det metodiske og teoretiske grunnlaget for rettsgyldige avgjørelser til håndbøker med konkrete anvisninger om hva som kreves av en god muslim. <—-

Fatwaer og domsavgjørelser er også en del av dette omfattende materialet, og hver lovskole har i tillegg sine egne samlinger med juridiske maksimer. Hele denne litteraturen, slik den ble nedtegnet før år 1400, er fortsatt i bruk, og håndbøker i rettslære fra det 21. århundre bygger som regel videre på den klassiske litteraturen.

Hijabsaken på jæren
/dokumenter/meretetingrett.pdf
Tingretten erklærte uten et eneste argument at hijab er religiøst plagg, og dermed logisk implisitt hevdet at Muhammeds lære (Koranen primært) representerte en religion. Dommen hevdet også ut fra dette feilaktige grunnlag at det ikke spiller noen rolle om plagget er pålagt brukt eller ikke, fordi en tar for gitt at hele Koranen er religiøst. Faktum er at Koranen er to bøker satt sammen i en bok der den ene er religiøst og den andre politisk.

I boken til Hege Storhaug omtales den religiøse delen som Mekka-Islam-mens den mer politiske delen for Medina-Islam. Dersom plagget symboliserer det politiske blir det ideologisk og ikke religiøst plagg, mens dersom det kun er del av den religiøse delen blir det kun religiøst plagg. Tingretten mangler også totalt begrunnelse for sin påstand, fordi det går ikke an å begrunne noe som er feil.

Merete Hodne nektet en hvit konvertitt tjeneste pga. det hun mente var hennes ideologi (der politikk er viktig del) basert på at hun bar en hijab. Det var ikke et tema å evt. ta av hijaben inne i salongen så det var meningene og ikke hijaben saken handlet om. Før denne episoden hadde Merete kritisert ideologien muhammedanisme i følgende VG-TV sending uten å nevne ordet Islam: vg.no/spesial/2015/nettkrigerne/?person=merete-hodne

Merk at teksten VG skriver ikke er fra TV opptaket men tidligere kommentarer: «Islam er mye verre enn Nazisme… Likevel ønskes Islam og muslimer velkommen med åpne armer….Forstå det den som kan… Facebook-kommentar fra Merete Hodne».

I rettsaken mot Merete hevdet dommeren at Merete sitt utsagn om at hun ikke er imot Islam ikke er troverdig basert på eldre kommentarer før VG-TV debatten uten å stille henne spørsmål om hvorfor hun begynte å snakke om muhammedanisme isteden for Islam i VG-TV sendingen. Allerede her har retten vært partisk i saken og totalt ignorert hva tiltalte faktisk mener. Forklaringen er faktisk så enkel som at Merete har endret oppfatning om hva ordet Islam betyr fra før VG-TV sendingen til tiden etterpå og blitt mer presis i språkbruken med ordet muhammedanisme som inkluderer politiske sharialover isteden for ordet Islam som betyr på norsk underkastelse overfor Guds vilje.

At Merete på tidspunktet episoden i salongen skjedde mente at hijab var politisk uniform er det liten tvil om fordi det første hun gjorde etter at Likestilling og diskrimineringsombudet tok kontakt med henne var å skrive følgende brev tilbake der dette står skrevet:
/dokumenter/Hijab.pdf

vg.no/nyheter/meninger/islam/jussen-i-frisoer-saken/a/23793264/

GEIR WOXHOLTH, professor dr juris:
For at Hodne skulle kunne dømmes må en hijab kunne være egnet til å oppfattes som et religiøst symbol. Men det er irrelevant hva du og jeg, og alle synserne på Facebook mener at hijab symboliserer eller «er», hvis Hodnes motiv for å nekte frisørtjenesten faktisk var at hun anså hijaben som et symbol, ikke på religion, men på politisk ekstremisme. Saken er bare den at domstolen ikke trodde på hennes forklaring om dette, fordi hun hadde forklart seg annerledes tidligere.

Det er irrelevant hva dommere personlig mener muhammeds lære (Koranen og Hadith) representerer, fordi motivet til tiltalte avgjør saken og dermed dennes oppfatning om dette er religion eller politisk.

I førstnevnte dom med uttalelser fra en mann på Merete Hodne sin profil er det åpenbart for enhver selv uten kjennskap til Koranen at retten vedtar uten et eneste argument at med religion menes også ideologi, fordi det er allment kjent (også skrevet i alle leksikon) at islamisme er politisk.  For de som har kjennskap til Koranens innhold er det svært lett å bevise at tingretten  gjentar samme ubegrunnete påstand i saken mot Merete og erklærer det som er ideologi, dvs. livssyn + politikk for religion.

aftenposten.no/meninger/kommentar/Kokkvold-Vi-bekjemper-ikke-egen-rasisme-og-islamistisk-terror-ved-a-benekte-fakta-64359b.html
Mangeårige generalsekretær i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold i Aftenposten 15. Februar; «i stedet for å tvinge islam til å ta et oppgjør med egen voldsforherligelse, har vi bidratt til å sykeliggjøre religionens kritikere, ved å akseptere og alminneliggjøre begrepet islamofobi, stemple nesten all islamkritikk som noe urimelig, irrasjonell og sykelig.»

Ifølge Pew Research mener 78% i Pakistan at det skal være dødsstraff for frafall fra troen og 83% mener at de som har sex utenfor ekteskap som kun godkjennes mellom motsatte kjønn, skal steines. Living apart studien i England avslørte at 37% av de som kaller seg muslimer ønsker sharialover. I aldersgruppe over 55 år var det bare 17%, så å indoktrinere barn i muhammedanisme med hjelp av statlig sponsede moskeer skaper enda mer voldelige holdninger enn foreldrene. 36% mente det skulle være dødsstraff for frafall fra troen, noe som er omtrent de samme som støtter sharia og viser hva den normale oppfatningen av sharia er.

I emnekatalogen forskning ved universitetet i Oslo er det en artikkel av professor Hassan Hanafi som omtales som en av de store nålevende arabiske filosofene. Artikkelen har overskriften «Islam er politikk».

Merete Hodne bruker definisjon på ordet Islam som frivillig underkastelse overfor Allahs vilje (kilde: Oxford dictionary og praktisk talt alle imamer i verden som f.eks. en av de mest anerkjente i verden indiske Zakir Naik).

Det eksisterer ingen akademisk uenighet om at Muhammeds lære (muhammedanisme) inneholder politikk, selv om det er ingen enighet om religion kan inkludere ideologi eller ikke. Vanligvis inkluderer ikke religion ideologi og det skal bevises senere i denne artikkel at diskrimineringsloven bruker ordene religion og livssyn slik at det ikke omfatter ideologier, dvs. noe som inkluderer politiske ideer. Når noe hevdes å være religion eller livssyn er dette kun relevant for loven hvis og bare hvis omtrentlig samme definisjon på religion og livssyn også brukes i loven. Det avgjørende her er om ideologi (som inneholder politikk) er inkludert eller ikke i definisjonen.

I en spørreundersøkelse på nettside uten relevans for politikk eller religion med mange brukere fra 18 år og oppover fordelt på de største byene i Norge, svarte følgende på spørsmålet om religion rent språklig inkluderer politikk:

/dokumenter/meretelagmannsrett.pdf
I domsavsigelsen i anken på side 7 med utsagnet «flertallet legger til grunn at kjernen i det å være en muslim, nettopp må være å leve etter Koranen», legges det til grunn at de mener Islam er Muhammeds lære (Koranen og Hadith).

Domsavsigelsen må derfor tolkes ut fra at lagmannsretten bruker annen definisjon på Islam enn Merete som bruker arabisk og ekte definisjon på Islam som ifølge samtlige imamer i verden betyr «frivillig underkastelse overfor Allahs vilje» og rent språklig ikke på noen måte inkluderer Muhammeds lære.

Verken tingretten eller lagmannsretten har benektet Merete sin påstand om at Koranen inneholder politikk, og det ville være absurd å benekte fordi det er ingen uenighet i universiteter eller blant imamer i moskeer om dette.

Retten hevder på side 6 at det er umulig å praktisere et skille mellom «muslimer» og «muhammedanere», og dermed ville Merete diskriminere begge. Denne holdning skyldes at lagmannsretten selv bruker feil definisjon på ordet Islam som settes lik muhammedanisme og deretter ignorerer helt bevisst at Merete bruker den korrekte arabiske definisjonen som ville gjøre det lett å praktisere et slikt skille.

Hijab er symbol for tilhørighet til muhammedanismen (som retten omtaler som Islam) og ikke «frivillig underkastelse overfor Guds vilje» (som Merete omtaler som Islam), ifølge all akademisk forskning innen området. Dersom hijab var symbol for kun Gudstro ville kristne og jøder også gått med hijab, noe de aldri gjør, og dette alene er bevis nok på dette.

På samme side 6 viser retten til at Merete viste ingen interesse av å få rede på hvilken «kategori» fornærmede tilhørte og det er fordi de som bærer hijab nesten alltid vil vise tilhørighet til muhammedanismen, selv om det finnes sjeldne unntak der noen er tvunget til å gå med plagget mot sin vilje.

Videre hevder lagmannsretten akkurat som tingretten at Muhammeds lære er en religion uten engang forsøk på å begrunne påstanden. For å begrunne denne måtte en først klargjøre om religion i loven inkluderer politikk eller ikke. Dette essensielle og totalt avgjørende spørsmålet behandles ikke engang fordi det ville vist at de mener politisk innhold i Koranen som er det som Merete er imot, skal anses som religion og beskyttes i loven. Dette er fullstendig i strid med det faktum at loven ikke beskytter politikk.

Konklusjonen er at lagmannsretten er inhabile og hele dommen er basert på venstrepolitisk holdning om at muhammedanismen er en religion fordi «det bare er sånn fordi vi sier det er sånn». Påstanden ble aldri begrunnet i selve rettsforhandlingene og fremstår som tatt ut av løse lufta i domsavsigelsen når tiltalte ikke hadde anledning til å svare på anklagen. Dette er i strid med det juridiske «Bevisumiddelbarhetsprinsippet» som betyr at domstolen skal bare dømme ut fra det som kommer frem under hovedforhandlingen, samt menneskerettighetene artikkel 11: «Enhver som er anklaget for en straffbar handling har rett til å bli ansett som uskyldig til det er bevist ved offentlig domstolbehandling, hvor han har hatt alle de garantier som er nødvendig for hans forsvar, at han er skyldig etter loven.»

Praktisk talt alle muhammedanere mener at hele Koranen er Guds egne ufeilbarlige ord og de vil støtte politiske regler bygget på Koranens politiske sharia, selv om hvordan dette praktiseres i form av straffer vil variere med tid og sted.

Slike saker som dette bør sendes menneskerettighetsdomstolen for å sjekke om det er innenfor menneskerettighetene artikkel 4 at staten tvinger en person til å utføre kroppslig skjønnhetspleie på en annen person som de oppfatter har en ideologi som tilsier at de selv skal drepes. Fra liberalistisk oppfatning, også av de som er for fri innvandring er det å kreve tilgang til andres private område i strid med eiers ønske, i strid med eiendomsretten og det er slaveri å kreve at andre tvinges til å arbeide.

Merete Hodne sin advokat Linda Ellefsen Eide har etter sosialistisk PK oppskrift hjulpet motparten med å få retten til å ikke ta opp det prinsipielle i saken med å bevisst lyve til massemedia om hva Merete Hodne faktisk mener. Linda argumenterer i TV2 intervju med at sitat: «hun har ingen tanker om at religionen som er omhandlet er noe som hun er imot», uten å forklare at Merete ikke mener Muhammeds lære gitt i Koranen med ordet Islam men kun ønske om å følge Guds vilje, og isteden bruker det faglig korrekte ordet muhammedanisme.»Islam» vil selvsagt normalt bli tolket uten slik forklaring som muhammedanisme, og dette er Merete faktisk fullstendig imot. Hun mener ikke som hennes advokat, rettens partiske dommere og motparten i saken at dette er noen religion.

Faktisk er hele Merete sitt system bygget på at muhammedanismen er en ideologi og hijab er derfor ikke et symbol for noen religion. Advokaten argumenterer fullstendig feilaktig med å prøve å frakoble hijab Muhammeds lære, noe som er i strid med akademisk forskning som helt klart tilsier at det er symbol for tilhørighet til denne læren.

To ganger har retten vært meget fornøyd med stråmannsargumentasjonen sin og at de har «klart å motbevise» Merete, men de har faktisk kun klart å motbevise meningene til hennes advokat som bygger på standard politisk korrekte meninger fra ytterste venstreside. Hvordan kan denne nettsiden være så sikker på at Merete sin advokat taler mot sin klients meninger? Merete Hodne har skriftlig før rettsaken startet til Likestillings- og diskrimineringsombudet oppgitt at hun bygger på ideologien til denne nettsiden med å lenke til den som kilde!

Når Muhammeds lære omtales så vil det tankesett som bygger på politikk fra ytterste venstreside inkludere ideologi som del av religion og livssyn i loven, men når f.eks. nazisme omtales endres definisjonene så livssyn ikke inkluderer ideologi mer, og det blir usaklig forskjellsbehandling i loven av en som er tilhenger av sharia og en som er tilhenger av nazismen, selv om begge inneholder politisk system som er i strid med menneskerettighetene. Fordi dette vil være umulig om en klargjør juridisk om loven verner ideologi eller ikke, vil en aldri begrunne hvorfor en mener at Muhammeds ideologi er religion. Dette ville kreve at en måtte praktisere loven slik at ingen blir diskriminert.

Det store flertall uansett land som er tilhenger av Koranen er ikke-hvite mennesker mens omtrent alle som er tilhenger av f.eks. nazisme er hvite. Det er som kjent vanlig politisk agenda fra venstresiden å ønske stor grad av innvandring fra ikke-vestlige land, og ønske om å utrydde høyrerasistisk ideologi. Dette skaper et stort juridisk problem fordi både Muhammeds lære og nazismen er begge ideologier som inneholder politiske regler som krenker menneskerettighetene. Den løsningen som rettssystemet i hele Europa da i praksis har tatt i bruk er å tolke loven forskjellig avhengig av om saken primært angår hvite eller ikke-hvite mennesker og er derfor rendyrket rasisme etter ordets rette forstand.


Det er verdens eldste trix og kjent hersketeknikk å manipulere fram særbehandling for en gruppe mennesker med å endre betydningen av språket som det passer en:


/dokumenter/kgb-hjernevasking.pdf
Ifølge tidligere KGB offiser Yuri Bezmenov: The most efficient methods of demoralization is semantic manipulation of population, or  word pollution, whereby the normal true meaning of the words and traditionally accepted  meanings are being gradually replaced by Orwellian type surrogates, partly or totally opposite to the reality.


Religion og livssyn

Religion er ifølge Oxford Dictionary og standardordboken for det norske språk ved universitet i Oslo, troen på og evt. tilbedelse av noe overnaturlig, spesielt Gud(er), og ikke hva en person eller gruppe måtte tillegge disse av etiske eller ideologiske meninger som er svært kultur og personavhengig.

Det finnes hundrevis av forskjellige definisjoner på religion der endel også inkluderer etikk (morallære).

Store Norske Leksikon er en av ytterst få kilder som definerer religion slik at ideologi også inkluderes fordi de skriver at det inkluderer «grunnleggende verdier i tilværelsen» noe som typisk er politisk ideologi. Sjefsredaktør Marte Ryste skriver nederst i artikkelen om jødedom at sitat: «Både religion, politikk og ideologi er begreper hvor det finnes stor uenighet om hvordan de skal defineres», noe som også er skrevet i norske wikipedia her: no.wikipedia.org/wiki/Religion#Definisjon_av_religion

Verken ideologi eller politikk er nevnt i artikkelen til snl om religion og deres definisjon er fullstendig i strid med Oxford, Britannica leksikon, og språkrådets ordbok ved universitetet i Oslo som alle har det til felles at ideologi ikke er inkludert. Denne metoden å utvide meningen med et ord for å inkludere det en måtte ønske er som nevnt tidligere en av de mest kjente tankefeil i logikklæren.

Vanlige definisjoner på religion eller livssyn i standard ordbøker omfatter aldri politiske ideer om hvordan et samfunn skal styres, noe samme ordbøker definerer ideologi som. Ideologier betegnes ofte som en isme, f.eks. kommunisme og nazisme og har ofte elementer av religion eller livssyn (åndelige verdier som metafysikk og etikk men ikke politikk).

Bibelens mosebøker og Koranen er de eldste og mest kjente ideologier som finnes, der både religion og politikk er blandet. Det har vært etablert kunnskap i hundrevis år at både Koranen og moselovene inneholder politiske regler, f.eks. straffelover. På tross av dette hevdes det både av tilhengere av Koranen og tilhengere av moselovene at deres ideologi er en religion, selv om det er lett å bevise hinsides enhver rasjonell tvil at det ikke er religion etter vanlig definisjon på ordet, men religiøs ideologi fordi den inneholder både religion og politikk.

Av 50 ulike definisjoner av religion brukt i en utredning av professor James H. Leuba i 1912 ofte brukt av studenter for å vise hvor vanskelig det er å definere religion, inkluderte ikke en eneste ideologi eller politikk. Det er ingen grunn til å anta at folks oppfatning av hva religion er, har forandret seg så mye siste århundre at det i dag plutselig omfatter ideologi (som per definisjon inkluderer politisk innhold). Kilde: A PSYCHOLOGICAL STUDY OF RELIGION. ITS ORIGIN, FUNCTION, AND FUTURE BY JAMES H.  LEUBA. PROFESSOR OF PSYCHOLOGY, BRYN MAWR  COLLEGE, U.S.A.

Boken lastes her: /dokumenter/apsychologicals02leubgoog.txt

Søk på «politic», «ideolog» eller «value» gir ingen treff som tyder på at noen av disse definisjoner kan inkludere ideologi eller politikk.

Departementet som laget diskrimineringsloven har i Høringsnotat om felles likestillings- og diskrimineringslov skrevet nederst på side 34 at politisk syn kun har vern mot diskriminering i arbeidsmiljøloven som kun har relevans for ansatte. Religion og livssyn nevnes på samme side som vernet på generelt grunnlag på alle samfunnsområder og derfor ikke er ment som å inkludere politikk da dette ville være selvmotsigende med følgende sitat:
Følgende diskrimineringsgrunnlag har i dag bare et vern mot diskriminering i arbeidslivet (etter arbeidsmiljøloven): · politisk syn
Sitat slutt

Likestillings og diskrimineringsombudet (LDO) bekrefter at politisk syn kun er vernet i arbeidslivet her: /bilder/LDOdiskriminering.png

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har skriftlig på forespørsel bekreftet at de ikke er av den oppfatning at ideologi (livssyn + politikk) er vernet som del av religion og livssyn her: /dokumenter/Ideologivern.pdf

Denne nettside tok skriftlig kontakt med Arbeiderpartiet, Venstre, Frp, Høyre og Krf for å undersøke om departementet hadde rett i sin påstand. Ingen partier hevdet noe annet enn departementet. Det betyr at en kan forholde seg til departementet i saken og med praktisk talt 100% sikkerhet trekke slutningen at lovtekstens bruk av religion og livssyn ikke inkluderer ideologi fordi dette inkluderer politikk.

Dersom loven brukte ordet religion slik at ideologi var inkludert, ville det vært ekskluderende og konfliktskapende i ytterste konsekvens på den måten det har utviklet seg i Irak og Syria der såkalte Islamske Stat dreper de som kaller seg shia-muslimer fordi de ikke har samme tolkning av hva som er Allahs politiske vilje som dem selv. I hekseprosessene i middelalderen krevde kirken at innbyggere hadde akkurat samme oppfatning som kirken som Guds vilje, noe som fikk fatale følger og massemord på såkalte «kjettere».Det er selvsagt ikke slik at en er vantro og ikke jøde eller kristen bare fordi en mener at homoseksualitet ikke bør straffes slik Bibelen krever.

En definisjon på religion som ikke omfatter politikk vil danne grunnlaget for fredelig sameksistens og dialog mellom ulike religiøse grupperinger. Med en gang politikk anses som del av religioner oppstår det som kalles religionskriger og konflikter slik som er vanlig i politikk. Å vise respekt og hensyn overfor det å tro på Allah og tilbe denne ene guden er en selvfølge for hele befolkningen dersom det å være tilhenger av en slik tro ikke inkluderer å skade andre, f.eks. drepe mennesker for homoseksuelle handlinger eller frafall fra troen.

Islam vs muhammedanisme
Islam er ifølge Koranen og de som følger den et religiøst prinsipp som er mye eldre enn Muhammed og er av praktisk talt alle som kaller seg muslimer definert som frivillig underkastelse overfor den ene guden Allah (Gud) uten å nevne Muhammed eller hans ideologi. Oxford dictionary for ordet Islam skriver sitat: «Islam origin: From Arabic ‘islam submission, from ‘aslama submit (to God).» og dette er faktisk slik ordet brukes av praktisk talt alle imamer i moskeer som f.eks. en av de mest anerkjente i verden indiske Zakir Naik.

Årsaken til at Islam defineres slik er fordi Koranen skriver om muslimer lenge før Muhammeds tid og da må Islam være helt uavhengig av Muhammeds ideologi. I sura 3, vers 67 skrives det følgende oversatt av YUSUFALI: Abraham was not a Jew nor yet a Christian; but he was true in Faith, and bowed his will to Allah’s (Which is Islam), and he joined not gods with Allah.

Hadith er en samling tekster skrevet ned lenge etter Muhammed sin død og omtaler hans liv og lære. Den brukes for å tolke uklare deler av Koranen og inneholder endel usikre påstander om hva Muhammed har sagt.

Islam er etter arabisk definisjon en religion men inkluderer rent språklig ikke Muhammeds ideologi. Samtlige moskeer i verden og deres imamer vil derfor omtale Islam som mye eldre enn Koranen og lære som ble gitt til de første menneskene på jorda helt uavhengig av Muhammed. Muhammed grunnla det som kalles på fagspråk som muhammedanisme som inneholder både religion og politikk.

Skjema som forklarer forskjellen på Islam og muhammedanisme: /dokumenter/islam.pdf
Et nøytralt faglig korrekt standpunkt vil alltid omtale muhammeds lære som muhammedanisme og ikke Islam.

Kari Vogt, fagansvarlig ved universitetet i Oslo skriver på snl.no/muhammedanisme at muhammedanisme har en nedsettende betydning og synonym med ordet Islam. Dette er muhammedaneres feilaktige mening om saken og ikke en objektiv faglig vurdering av ordet i seg selv. Hun setter seg derfor som talsperson for en gruppering med middelaldersk ideologi som referanse for sannhet. I sin artikkel om snl.no/islam skriver hun at Islam er bygget på muhammeds lære, dvs Koranen og Hadith, men dette forutsetter at Muhammeds vilje er Allahs vilje og heller ikke er faglig nøytralt standpunkt.

Om en blander sammen arabisk definisjon på Islam med vestlig feil definisjon som muhammedanisme oppstår lett den tenkefeilen at en tror Islam også etter vestlig definisjon er en religion slik at hele læren i Koranen inkludert politikk blir religion, noe Kari Vogt utmerket godt vet ikke er sant fordi hun skriver på samme side at Islam omfatter både religion og samfunn. Dette er bare en fordekt måte å skrive religion og politikk slik praktisk talt alle andre skriver, fordi et samfunn faktisk styres etter politiske regler. Først skriver hun Islam er religion og da mener innholdet i Koranen for deretter å skrive at Islam er religion og samfunn som gjør den til en religiøs ideologi.

Kari Vogt har blitt gjort oppmerksom på problemet i kommentar fra Merete Hodne nederst i artikkelen hennes om Islam. Hun mailet også Vogt og religionsforsker Berit S Thorbjørnsrud om det samme:

Fra: Merete Hodne <come…@gmail.com>
Dato: 12. april 2016 kl. 13.30
Emne: Hijab
no.wikipedia.org/wiki/Islam
Senere, da profeten bygget et statssamfunn i Medina, tilkom elementer som omfatter samfunnsorganisering og politikk. På denne måten omfatter islam både forpliktelser overfor Allah og mennesker. Det har derfor blitt vanlig å si at islam omfatter både religion og politikk.

Fra: Kari Vogt <[email protected]>
Dato: 13. april 2016 kl. 11.47
Emne: Re: Hijab
Til: Merete Hodne <come…@gmail.com>
Formuleringen som er fremhevet er misvisende fordi den er upresis: «det er blitt vanlig å si».osv.

Kari Vogt mente ikke at Wikipedia sin påstand var feil, bortsett fra upresis formulering. At Muhammeds ideologi ikke bare inneholder en religion men også politikk er et ubestridelig faktum som bekreftes i samtlige leksikon som omhandler sharia. 

Det er ingen uenighet i akademisk miljø om dette og derfor er det bevisst løgn mot bedre vitende når denne lære omtales som religion og ikke religion + politikk, om en ikke opplyser om at en bruker en avvikende definisjon på religion som inkluderer politikk. Fordi Kari Vogt skriver for snl.no som har en svært avvikende definisjon på religion som inkluderer hva som helst verdier mennesker måtte ha og ikke bare troen på noe overnaturlig og tilbedelse av dette, er det mulig at Vogt egentlig mener religiøs ideologi med ordet religion.

Å først feilaktig definere Islam som Muhammeds ideologi i strid med Koranen og samtlige moskeer i hele verden, for deretter omtale dette som religion der en burde forvente at folk ikke regner med at ideologi er inkludert i begrepet religion, er i praksis å benekte at Koranens lære inneholder politikk for å bevisst villede om det virkelige innholdet.

Hijab
Kvinnen må ifølge Koranen kle seg anstendig uten at det skrives et eneste sted at hun også må dekke til håret. Hun må trekke sløret (khimar) over sine bryst i sura 24 vers 31, og for hustruene, profetens døtre og de troende er det en oppfordring for å vise sin tilhørighet til Muhammeds lære og unngå trakassering av menn med å trekke kledningen (jilbab) om seg i sura 33 vers 59. Anstendig blir derfor opp til hver enkelt muhammedansk kultur å bestemme og dette er liknende regler som også finnes for jødiske og kristne land så det er ikke noe unikt med Koranen her.

De fleste muhammedanske land krever at kvinnen dekker til håret med hijab som ikke er omtalt i Koranen og likner på hodelin + hakelin for gifte kvinner fra 1250 tallet, også tatt i bruk av enkelte katolske nonner for å vise at de er kirkens tjenere og ikke tilgjengelige for menn. Mange ulike varianter av hodeplagg både for menn og kvinner har blitt brukt i alle kulturer og noe spesifikt for muhammedanere fikk en ikke før hijab i moderne tid.

Hijab er ifølge religionshistoriker Kari Vogt og religionsforsker Berit S. Thorbjørnsrud av de aller fleste som bærer det etter år 2000, et symbol for å vise sin tilhørighet til muhammedanismen. Ifølge Vogts artikkel i Store Norske Leksikon skrives det at «Korantekstene sier heller ikke uttrykkelig at nettopp hodeplagg er påbudt». Det er mange som sprer løgner om at hijab er pålagt av troen pga. en avvikende korantolkning fra oversetter Muhsin Khan om at slør på Muhammeds tid ble brukt til å dekke alt moderne Hijab gjør + ansiktsdekke, noe som ikke bare blir helt feil kilde fordi ansiktet også må dekkes her, men også pga. at det er praktisk umulig ifølge Ibrahim B. Syed, President, IRFI Islamic Research Foundation International, Inc. Kari Vogt bruker som de fleste i vesten ordet Islam om muhammedanisme og inkluderer politikk i hennes ukjente definisjon av religion.

Vogt hevder i TV2 intervjuet med Walid nevnt senere at «de aller fleste som bruker moderne hijab i Norge gjør dette av religiøse grunner fordi de vil vise sin tilhørighet til islam.», samtidig som hun skriver at hijab ikke bare er en politisk uniform, noe som beviser at hun faktisk vet det også er symbol for politikk og dermed blir et ideologisk plagg. Fordi denne ideologi beviselig inkluderer det politiske system sharia og som en svært viktig del, er Hijab i moderne versjon en ideologisk uniform for både politikk og religion (som per definisjon ikke kan inneholde politikk, fordi da ville all politikk blitt religion bare med å erklære at Gud eksisterer som del av teksten noe alle kan gjøre).

Det er kun en flertydig historie i Hadith Book 34, Hadith 85, English: Book 33, Hadith 4092 om at Muhammed antydet i et enkelt tilfelle at det ikke er anstendig for kvinner over pubertet alder å ikke dekke til alt annet enn det han måtte mene med å peke på egne hender og ansikt (om han mente hele hodet, ansikt og hake eller bare ansikt, og om anstendighet her kun er ment i den lokale kulturen fordi Koranen ikke nevner noe som dette, blir en tolkningsak for forskere i historie). Dersom noen begrunner hijab-bruk i at de må være enig med Muhammed i alt, så er det klart bevis på at de også mener at de som har sex utenfor ekteskap skal piskes 100 ganger eller drepes og de som frafaller troen skal drepes.

Hijab i dagens versjon var ikke i bruk før 1950 noe som beviser at det før den tid ikke var et kjent religiøst plagg pålagt av troen. Det ble innført av det «Muslimske brorskap» som hadde det politiske motiv å innføre sharia, og kom på moten først i 1979 etter den iranske revolusjon. Plagget som skiller seg tydelig fra skaut med å dekke området under haken er politisk shariauniform ifølge wikipedia og norsk-irakisk forfatter Walid al-Kubaisi i et TV2 intervju og tilhørende anerkjente dokumentar av samme person. I denne film intervjues Gamal al-Banna som kjenner bevegelsen Muslimbrødrene fra innsiden og er den yngste broren til Hassan al-Banna som er grunnleggeren av Det muslimske brorskap i 1928 i Egypt. Søsteren hans brukte ikke hijab selv om faren var teolog og broren Hassan ble den første lederen av Det muslimske brorskap. Gamal al-Banna hevder hijab er moderne fenomen og til Dokument 2 (tv2) sier han: «I Islam eller Koranen sies det ikke at kvinnen må tildekke håret sitt. Det finnes en tekst som sier at kvinner skal feste sløret så det dekker brystet, men ingenting om at håret skal dekkes».

Forsker Fikri Abdul Muttalib og ekspert på wahhabismen som er den grenen av muhammedanismen som dominerer Saudi-Arabia mener hijab brukes som et bevisst kontrollredskap, og at hensikten er å oppdra nye generasjoner med islamister. Til tv2 sier han: «Fra 1920-tallet til 70-tallet var det bare gamle kvinner eller kvinner med hårproblemer som brukte slør. På denne tiden så en egyptisk kvinne likedan ut som en kvinne i London, Paris, Europa eller Australia – og fulgte de samme motene og kleskodene. Hijaben og nikaben er en måte man kan herske over kvinnen på. Og hvis du har kontrollen over en kvinnes klesvaner, kontrollerer du også fremtidige generasjoner».

Ifølge en av verdens mest anerkjente universiteter Oxford har Hijab siden 1970 utviklet seg til et symbol for frivillig og aktiv deltakelse for unge kvinner i Islamist bevegelsen og på 1980 tallet som såkalt «Islamisk nasjonalisme» og motstand mot vestlig kultur. Islamist defineres på samme nettside som en politisk eller sosial aktivist. Dette plagget er derfor tilsvarende hakekors til nazister eller kjente røde flagg til marxister. Ifølge EUs øverste domstol vil en intern regel i en bedrift som forbyr synlig bæring av ethvert politisk, filosofisk eller religiøst symbol ikke innebære direkte diskriminering. Tidligere var det avgjort at både offentlige og private skoler ifølge menneskerettighetsdomstolen kan nekte folk å bære plagget innenfor disse områder. Hijab finnes i mannlig versjon som dekker kun øvre del av hodet.

Den såkalte Islamske Stat tok i bruk Muhammed sitt opprinnelige flagg på sine drapstokter. Flagget betyr bokstavelig talt det samme som hijab: /bilder/mohammadanismflag.jpg

Om noen få bruker hijab av andre årsaker enn symbol for tilhørighet til muhammedanismen er det like irrelevant som at enkelte kun ønsker å kritisere politikk med å fremsette en uetisk påstand om at «muslimer bør drepes», eller kun ønsker å stoppe rasisme mot hvite med å bruke nazistisk hakekors. Det er hva en ytring normalt betyr i samfunnet som bør være avgjørende og ikke skjulte personlige motiv til den som fremsetter ytringen.

En kvinne holdt et seminar der hun fornærmet grunnleggeren av ideologien Muhammedanisme på 600 tallet, og ble bøtelagt for dette i Østerrike. Fordi befolkningen tidligere hadde godtatt å fjerne ytringsfriheten fullstendig med forbud mot faktabaserte ytringer om holocaust for å ikke fornærme jøder, så var det veldig enkelt for samme land å innføre forbud mot å fornærme muhammedanere.

Diskrimineringsnemda og bruk av symboler
LDO og Nemda argumenterer for at symboler er vernet i diskrimeringsloven med referanse til NRK saken. Ifølge nemdas avgjørelse om at det ikke er diskriminering  at NRK nekter ansatte i sending å bruke kors (LDN-2014-46), skrev nemda følgende på side 3 av 15: «Forarbeidene til tidligere diskrimineringslov (lov nr. 33/2005) forutsetter at det å bære f.eks. hijab eller turban er omfattet av vernet mot diskriminering på grunn av religion kfr. Ot.prp.nr.33 (2004-2005 side 103)» samt «Vilkårene for lovlig forskjellbehandling etter diskrimineringsloven om etnisitet §7 er de samme som etter den tidligere diskrimineringsloven (lov nr. 33/2005). Dette innebærer at forarbeidene til tidligere loven også har relevans ved fortolkningen av diskrimineringsloven om etnisitet (lov nr. 60/2013), jfr. Prop.88 L (2012-2013) side 176.»

Kunnskapen om hijab endret seg fra den tiden denne ble laget da omtrent alle trodde hijab var religiøst, så i tilfellet hijab er det totalt irrelevant hva de måtte ha ment om hijab på dette tidspunktet tilbake i 2004 eller tidligere.

Påstanden i den gamle opphevete lovens forarbeider er mye vagere enn slik nemda formulerer det, fordi det er kun en eneste linje på hele 247 sider som antyder at f.eks. hijab og turban kan være vernet av loven. Ikke eneste sted i gammel eller ny lov eller forarbeider står det skrevet at symboler er vernet. Dette er noe nemda unngår å opplyse om, men som er helt essensielt i tolkningen av følgende påstand i gamle forarbeider:
/dokumenter/diskrimineringslovgammel.pdf

Forskjellen mellom noe som er pålagt av en religiøs del av en ideologi og noe som er symbol for hele ideologien er fundamental, og nemda har i denne saken totalt ignorert denne viktige forskjellen, noe som viser liten innsikt i problemstillingen. Selv om den gamle teorien om hijab som pålagt av Koranen var tilfelle er det slett ikke sikkert at loven er ment å tolkes slik, fordi det framkommer ikke noe i lovteksten som nevner bruk av plagg verken som pålagt av en tro eller som symbol som ikke er pålagt.

Påstand om hijab og turban i den gamle loven er ikke på noen måte gjentatt i gjeldende diskrimineringslov på 225 sider, og det er fortsatt ikke skrevet noe som engang antyder at symboler er vernet. Dette er klar indikasjon på at symboler faktisk ikke er vernet og de gamle forarbeider hadde en feilaktig formulering som ikke brukes mer. Nye forarbeider: /dokumenter/diskrimineringslov.pdf

At lovteksten er lik på visse områder fra gammel til ny, betyr ikke alle forarbeider fra den gamle loven er relevant for den nye, rett og slett fordi gammel argumentasjon kan være unøyaktig eller unntaksvis feil. Nemda har nærmest satt som premiss at de første forarbeider ikke kan inneholde feil, noe som er helt uholdbar slutning. En kan gjøre feil i å anta at hijab er religiøst og pålagt av en fredelig del av ideologien i Koranen som startfasen i Mekka før Muhammed ble politisk hærfører.

Dersom diskrimineringsloven automatisk verner symboler kun basert på at noen har f.eks. religiøse meninger, følger det logisk at også arbeidsmiljøloven automatisk verner politiske symboler dersom politiske meninger vernes. Det betyr i prinsippet at ikke-religiøse skal påtvinges religiøse symboler på arbeidsplass og skole, f.eks. store kristne kors på 50 cm høyde rett foran annen elev eller arbeider, eller om religiøse ytringer generelt vernes stor tekst på t-skjorte med sitater fra Bibelen som sier homoseksualitet er synd. Ifølge arbeidsmiljøloven må personer med store nazi-symboler kunne gå rundt med disse på arbeidsplass som symbol på sitt politiske syn. En jødisk frisør måtte akseptere at ansatte gikk rundt i nazi-kostymer, og dersom ideologiske plagg vernes måtte den samme jødiske frisør stusse hitler-barten på kunder i full nazi-kostyme. At slike absurde konsekvenser ikke er omtalt i forarbeidene er et klart bevis på at de aldri var ment å verne symboler men kun at folk har en tro eller politisk mening.

Nemda bruker påstanden om at forbud mot religiøse eller ideologiske symboler som hijab kun vil ramme kvinner i praksis, men dette er faktisk frivillig å bruke (ikke påkrevd i Koranen) og det er ren vrangvilje at noen ikke tar det av seg på skoler og arbeidsplasser dersom andre ikke ønsker disse plagg på stedet. At noe i praksis bare rammer et kjønn er et fiktivt argument som kun brukes til å verne hijab spesifikt. Det er f.eks. ingen som argumenterte med at loven mot kjøp av seksuelle tjenester eller tidligere verneplikt kun for menn, utelukkende rammet menn i praksis og derfor var diskriminering av menn.

Det ville være udemokratisk og i strid med rettsikkerheten dersom en må både lese utdaterte forarbeider til lover og tidligere dommer i menneskerettighetsdomstolen for å forstå norsk lov. Det er komplett umulig for vanlige folk å forstå at symboler er vernet slik loven og dens gjeldende forarbeider er formulert, og det er også komplett umulig å forstå ut fra samme lover om religion inkluderer ideologi eller ikke.

Likestillings og diskrimeringsombudet (LDO) bruker utelukkende overnevnte NRK sak som «bevis» på at loven skal tolkes slik at symboler er vernet. Hele beviset forutsetter som forklart en oppfatning av virkeligheten der lovteksten ignoreres, eiendomsrett ikke eksisterer og ytringsfrihet innebærer retten til å tvinge andre mennesker, dvs. det som i realiteten er det motsatte av frihet!

Fordi arbeidsmiljøloven ikke gjør forskjell på religiøse og politiske meninger for ansatte, må politiske symboler likestilles med religiøse symboler. Ifølge grunnloven §98 er alle like for loven og intet menneske må utsettes for usaklig forskjellsbehandling. En kan derfor ikke bruke argumentet om at det ene er religiøst og derfor skal ha sær-rettigheter i forhold til politiske symboler. Det en derimot kan forsøke å argumentere for er at plagg som f.eks. hijab og turban er religionsutøvelse pålagt av troen og derfor ikke symbol. For å sannsynliggjøre dette må det bevises at religiøse kilder krever at troende går med plagget og at det har vært vanlig i bruk så lenge disse tekster har eksistert og ikke noen ny oppfinnelse der det brukes som symbol. Det må også bevises at loven faktisk verner bruk av plagg som er pålagt i bruk av en religion eller ideologi, og det medfører faktisk logisk at dersom noen finner på en ny rasistisk ideologi som pålegger deltakere å gå med Ku Klux Klan liknende klær, så må dette har likt vern. Dette gagner plutselig ikke venstresidens politiske agenda om å påtvinge hijab overalt, fordi da måtte en også kunne påtvinge rasistiske symboler!

forskning.no/etikk-boker-forskningsformidling-stub-stub/2008/02/sammenlikner-religionskritikk-med-rasistisk
Om Kari Vogt uttaler fagredaktøren for forskning.no den 20.11.2003 at Kari Vogt sammenlikner religionskritikk med rasistisk propaganda i overskrift i kritisk artikkel om henne. Dette viser at Kari Vogt har vært kjent i lang tid for å ha en ufaglig partiskhet i sine oppfatninger for å støtte muhammedanismens følgere, og dette er et problem innen f.eks. religionsfagene; En må spørre seg hva for typer mennesker som studerer og blir ansatt i disse fag. Er det ikke rimelig å anta at de er religiøse selv og derfor ikke har et nøytralt forhold til hva de underviser i? Å la religiøse mennesker definere ordet religion blir som å la bukken passe havresekken; Disse religiøse vil selvsagt definere ordene slik at negative sider ved deres kilder (Bibelen og Koranen f.eks.) fordekkes i selve definisjonen for å gardere seg mot kritikk.

LDO har i sin rapport skrevet følgende: /dokumenter/ldorapport.pdf
3.2 Rasisme er et sett med ideer hvor mennesker rangeres etter hudfarge, etnisk bakgrunn, kultur og/eller religion, i et hierarki. Denne rangeringen legitimerer diskriminering og vold mot dem som står nederst i det hierarkiet den er tuftet på. (Likestilling og diskriminerings ombudet)

Det er korrekt det de skriver om vold og bekrefter rasisme er koblet til brudd på menneskerettigheter. Men så trekker de plutselig inn religion, noe som er i strid med språkrådets og universitetets ordbok, Britannica, Oxford Dictionary og praktisk talt alle ordbøker og leksikon i vestlige land siste 100 år som ikke nevner religion men kun rase.

Fordi massemedia ensidig tar parti med holdninger som kun angriper de som kritiserer fremmedkultur vil det ikke komme fram at dersom en inkluderer religion i definisjonen til rasisme, og Koranen og Hadith anses som religion slik LDO gjør, vil dette være tidenes mest rasistiske bøker. Når de som bruker slik feilaktig definisjon på rasisme blir konfrontert med at Koranen da er rasistisk, så bruker de plutselig ikke egen definisjon mer og utelater religion og kun snakker om rase, noe som beviser med 100% sikkerhet at de ikke tror på egen definisjon og bevisst manipulerer og forurenser språket.

Likestillings og diskrimineringsombudet er veldig opptatt av å beskytte de som går med symboler for den totalitære menneskererettighetskrenkende ideologien muhammedanisme basert på falsk forståelse av ytringsfrihet.

Saklig unntak fra diskrimineringsloven
Diskrimineringsloven åpner for at dersom det er saklig grunnlag for å nekte en kunde en tjeneste så kan ikke loven anvendes. Enhver form for personlig pleie utenfor helsesystemet gir kunden mange ulike valgmuligheter og kan lett gå til en annen tilbyder om en person nekter å gi en tjeneste. Det sikrer kunden best behandling om den ikke gjøres under statlig tvang med trusler om bøter, og dette alene er saklig nok grunn til å ikke bruke loven i slike tilfeller. Det er også åpenbart at et sted går grensen for der tilbyder av personlig pleie kan si nei pga. rase eller kjønn, f.eks. i forbindelse med ulike massasjetjenester der kroppskontakt er involvert. Det kan være f.eks. noen som ikke ønsker å fysisk ta på samme eller motsatt kjønn av personlige grunner som staten ikke har noe med.

Konklusjon

Hijab er beviselig ideologisk ytring i form av symbol og ikke vernet av loven.

Loven verner ikke ytringer f.eks. i form av symboler på privat område uten eiers samtykke.

Personlig pleie utenfor helsevesen bør anses som saklig grunn til å avstå fra å gi tjenester uansett årsak.

Følgende spørsmål bør stilles til de som er uenig:

Er dere enig med alle artikler om sharia i leksikon, praktisk talt hele akademiske miljø og samtlige moskeer i verden at muhammedanismen, dvs. Koranen og Hadith inneholder politiske regler?

Er dere enig med Kari Vogt i at hijab er symbol for tilhørighet til muhammedanismen, dvs. læren i Koranen og Hadith?

Mener dere diskrimineringsloven med formuleringene religion og livssyn har vern om ideologi (alt fra nazisme til muhammedanisme)? Hvis ja, hvorfor står det eksplisitt i høringsutkast til ny diskrimineringslov at politikk kun vernes i arbeidsmiljøloven og at departementet på forespørsel ikke mente at det hadde vern om ideologi og ville ikke uttale seg om dette?

Bruker dere tidligere avgjørelser i Nemda som kilde til hva Hijab er?

Mener dere at ytringsfrihet i grunnloven inkluderer å kreve å ytre seg på annen persons private område, f.eks. hjemmesider på nettet eller butikker?

Dersom motparten ikke vil uttale seg om religion rent språklig inkluderer ideologi der politikk som kjent kan være del av, eller hevder religion ikke inkluderer ideologi, og samtidig sier at muhammedanisme er religion som inneholder politikk, så lyver dem da dette utsagn forutsetter logisk at en mener religion inkluderer ideologi.

Dersom motparten hevder religion ikke inkluderer ideologi og baserer saken på at muhammedanisme heller ikke inkluderer politikk eller at hijab er pålagt av religiøs del av muhammedanismen, så vis til sitater fra Koranen

Dersom motparten hevder religion inkluderer ideologi i lovteksten be om bevis. Retten bør ikke fungere som lovgiver. Dermed må stortinget definere religion annerledes enn Oxford og språkrådets ordbok i diskrimineringsloven om de mener ideologi skal ha fullt vern i loven. I dag kan verken ordbøker, leksikon, stortingspartier, departementet eller ldo bekrefte om religion inkluderer ideologi, og derfor er det umulig for vanlige innbyggere å forstå diskrimineringsloven om religion var ment slik.

Dersom motparten bruker nemda som kilde til at hijab er religiøst plagg be dem forklare om nemda mener ideologi er inkludert i definisjonen til religion som er brukt. Aslak Syse er tidligere leder i diskrimineringsnemda og vil ikke svare på kilden som er brukt på forespørsel fra Merete Hodne.  Side 7: Hijab er en religiøst begrunnet bekledning for muslimer. (publisert først 2007. Gjentatt her på samme måte)

Mail til tidligere nemda-medlem professor Jan Tøssebro: Du blant andre har skrevet under på denne 2007 saken og det står at Hijab er religiøst plagg her. Dette bruker LDO i dag som kilde til at det er religiøst plagg. Men det er ikke oppgitt hvilken kilde nemda brukte i 2007 for denne påstanden. Brukte en moskeer som kilde eller var det en akademisk kilde? Var påstanden kun for å beskrive hva de som kaller seg muslimer selv påstår og på ingen måte ment som nemdas egen mening om hva Hijab er, mao dette dokumentet kan ikke taes til inntekt for hva nemda på den tiden mente Hijab var for noe?

Jan Tøssebro [email protected]
Det vil være mest riktig at du retter spørsmålet til leder av nemnda på det tidspunktet (Aslak Syse), men jeg tror ikke det var tunge undersøkelser av spørsmålet du spør etter.

Er dette en annen måte å si «vi bare tok for gitt at hijab var religiøst plagg uten noe debatt om saken?»

Jan Tøssebro [email protected]
Tolkingen din er rimelig.
Jan

About admin

Check Also

Ideologien kristendom og kirkens 3 guder

Kristendom har hatt og har veldig stor innvirkning på norske lover, spesielt fordi grunnloven er …

Legg igjen en kommentar