faktasiden.com
Denne artikkel handler om hvordan Barne og familiedepartementet krenker både ekteskapsloven, Grunnloven og menneskerettighetene og har jurister som verken forstår loven eller har som intensjon å forstå den.
Vigsel er tradisjonelt en religiøs ytring der man erklærer at man ikke skal ha samliv og/eller sex med noen andre enn den man vigsler seg med. Land som påtvinger voksne lover for det å vigsle eller ikke vigsle seg mangler ytringsfrihet.
Ekteskap (marriage) defineres internasjonalt som vigsel + X, der X er juridiske vilkår som settes av lovverket i hvert enkelt land. Derfor er det umulig å gi entydig definisjon på ekteskap da det kan bety en million ulike ting avhengig av vilkårene.
At ekteskap inngås med vigsel betyr at ekteskap starter med vigsel og fortsetter med X, og ikke at ekteskapet er vigselen i seg selv. Ordet inngå betyr ikke «settes lik» men beskriver at noe er del av noe annet. Det juridiske vilkår X kan f.eks. være «samliv + medgift» slik at ekteskapet kun er inngått når samlivet har startet og medgift er betalt.
I Norge er forarbeidene til ekteskapsloven 100% klar og entydig på at X = samliv, slik at ekteskap i Norge betyr «vigsel + samliv» som da logisk implisitt inngås med vigsel.
De som hevder at «ekteskap inngås med vigsel» betyr «ekteskap er lik vigsel» setter som skjult premiss at X er lik ingenting, med motiv religiøs diskriminering da vigsel kun er en religiøs ytring. Å sette som premiss det man skal bevise kalles sirkelbevis i logikklæren og er tankefeil.
Juridisk overgrep avsløres generelt med at juristen nekter å lese hele loven og dens forarbeider i sammenheng. Mange lover er tvetydige pga. upresis ordbruk. Her er et eksempel der juridisk overgrep medførte fengsel i tingretten for deretter full frifinnelse i lagmannsrett og høyesterett pga. feil lovanvendelse.
I både et skriftlig spørsmål fra leder i Venstre i 2010 og i et skriftlig spørsmål fra Sveinung Rotevatn (V) til arbeids og sosialministeren 25.03.2014 stiller han spørsmål om barnetrygd etter §15 i folketrygdloven (overgangstønad, utdanningsstønad, stønad til barnetilsyn) angående hvorfor stønadsmottakere som i praksis er aleneforsørgere og ikke bor sammen med sin ektefelle mister denne stønad i forhold til de som er ugift og ellers er i identisk økonomisk situasjon. Robert Eriksson fra Frp svarer han at reglene bare er slik og siterer loven, men det han siterer støtter ikke at reglene er slik, tvert imot det støtter det motsatte.
Juridisk skal det bevises i denne artikkel at ekteskaploven utelukkende kan anvendes på de som vanligvis bor sammen (samliv), og det holder ikke at en bare i en eller annen kirke har kommet med en vigsel-ytring (de som gifter seg gjør ingen økonomisk avtale i denne forbindelse og ritualets fysiske form er irrelevant). Dette beskyttes også av Grunnloven §100 (ytringsfrihet) som er viktigste menneskerettighet i et demokrati som sikrer at en person ikke diskrimineres for sine ytringer, og dette inkluderer også ytringer i en kirke eller livssyns organisasjon i form av vigsel. Hele poenget med Grunnloven er å sette grenser for politikere og sikre disse grunnleggende rettigheter slik at de ikke mistolker eller lager lover som er i strid med dem.
Grunnloven § 92. Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.
Grunnloven § 98. Alle er like for loven. Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.
Å miste barnetrygd bare pga. en ytring i form av vigsel er usaklig forskjellsbehandling overfor de som ikke kommer med slike ytringer og derfor er det i strid med overnevnte paragraf i Grunnloven også.
Samliv definisjon
Ordet liv betyr fysisk eksistens og ikke åndelig forhold til noen (f.eks. som kjæreste eller venn), og det må derfor referere til noe fysisk kroppslig. Det finnes gifte som bor sammen som ikke har et seksuelt forhold, og det er mange som har dette med tilfeldige mennesker uten at noen kaller dette for samliv. Samliv (leve sammen) gir ingen mening om en ikke bor sammen da den eneste muligheten for fysisk eksistere sammen er dersom to mennesker befinner seg geografisk på samme sted mesteparten av tiden. Det er ingenting som tyder på at ordet samliv brukes på en annen måte juridisk enn å bo sammen og at det juridiske bruker språket her tilsvarende standardordboken for universitetet:
ordbokene.no/bm/search?q=samliv
samliv n1 (av sam-) det å leve i fellesskap, særlig om ektefeller og samboere
Fordi fellesskap defineres som sameksistens medfører det at samliv betyr å leve sammen, og det er åpenbart at samliv er forkortelse for leve sammen (sammen + liv). Leve sammen er forklart her:
l- sammen bo sammen (og ha seksuelt samliv)
Standardordboken for det norske språk (som bygger på riksmålsordboken) definerer altså samliv som å bo sammen.
Store Norske Leksikon skriver at samboerforhold også kalles for ugift samliv i snl.no/samboerforhold, og det medfører logisk implisitt at samliv må bety å bo sammen fordi samboere per definisjon bor sammen. Det er ingen personlig mening at samliv betyr å bo sammen – det er et objektiv beviselig faktum som ikke er gjenstand for diskusjon, noe som følgende eksempler også viser:
Statsforvalteren tar imot skjema for separasjon og skilsmisser. Ifølge juristene der så er samliv det samme som å bo sammen (i fellesskap) og dette stemmer perfekt med hva Statistisk sentralbyrå skriver om dette:
From: Falnes-Dalheim, Anders
Date: 2014-02-05
Cc: «Slaastad, Tove Irene»
… En person som er gift og ikke bor sammen med ektefellen havner derfor i kategorien Ikke i samliv (forutsatt at vedkommende ikke anser seg som del av et samboerpar sammen med en annen person, slike tilfeller finnes, men forekommer veldig sjelden).
… Vennlig hilsen Anders Falnes-Dalheim
Seniorrådgiver Seksjon for befolkningsstatistikk | Avdeling for personstatistikk Statistisk sentralbyrå, Postboks 8131 Dep 0033 Oslo Tlf. +47 62 88 55 29 | Mob +47 945 06 885
Overnevnte har høy kompetanse innen befolkningsstatistikk. Statistisk sentralbyrå skriver i Italienske menn bor hjemme lenger at nordmenn oftere bor alene eller i samliv, noe som medfører at samliv betyr at flere bor sammen i samme bolig. I Samfunnsspeilet, 2011/1: Samlivskvalitet blant samboere og gifte skriver SSB at ni av ti første samliv er samboerskap, noe som utelukkende er logisk dersom samliv er å bo sammen men fullstendig ulogisk dersom samliv også er kjæreste eller seksuelle forhold da tallet ville vært mye lavere i så tilfelle.
Dalheim fra SSB skriver i en annen email at gifte som ikke bor sammen plasseres i kategorien ugift i befolkningstatistikken på forespørsel om hvor de plasseres der «ikke i samliv» ikke er valgalternativ. Dette er logisk dersom ekteskap defineres som «vigslet samliv» og samliv som å bo sammen. I Samfunnsspeilet, 2005/2: Førstemann ut har lav sosial bakgrunn skriver SSB at første samliv = samboerskap eller ekteskap som bekrefter at de setter nærmest likhetstegn mellom situasjonen til samboere (som per definisjon bor sammen) og ekteskap (som etter definisjonen «vigslet samliv» også bor sammen).
Cambridge dictionary er en av verdens mest anerkjente ordbøker og definerer live together slik: dictionary.cambridge.org/dictionary/british/live-together
If two people live together, they share a house.
dictionary.com er verdens mest anerkjente ordbok for det engelske språk: live-together
to dwell i the same house or flat
Living Apart Together: uncoupling intimacy and co-residence er en rapport fra forskere på University of Bradford om intime forhold uten at noen lever sammen. Rapporten skriver på side 2 at 30% som er i forhold til en partner velger å ikke leve sammen, og hvis leve sammen inkluderte å ha en kjæreste eller sexforhold ville dette være helt meningsløst: Preference: 30% gave answers that expressed a preference for not living together, including wanting to keep their own homes, prioritizing other responsibilities, or children, and “just not wanting to live together”.
Et av veldig få eksempler på feil bruk av samliv for de som ikke bor sammen etter lengre tids søking på nettet både på engelsk og norske sider var bortsett fra NAV sin artikkel om utvidet barnetrygd, en forfalsket artikkel i KK magasinet for kvinner som refererer til samme forskningsrapport der Margrethe Zacho Haarde med tittel kunstnerisk virksomhet står for artikkelen og skriver det motsatte av den vitenskapelige rapporten med å hevde at dette er en samlivsform, mens rapporten skriver eksplisitt at det handler om å ikke leve sammen (not wanting to live together): Derfor velger kjærester å bo hver for seg: I 30 prosent av tilfellene er begge overbevist om at det er den samlivsformen som er mest skånsom for kjærligheten.
I NOU 1999: 25 «Samboerne og samfunnet (som var skrevet av departementet selv rett før barneloven ble formulert) er det skrevet følgende nederst på siden som beviser at samliv innebærer å bo sammen fordi det er formulert som «samliv og andre personer som bor sammen» og ikke «samliv eller personer som bor sammen»: Begrepet hushold dekker både par som lever i samliv og andre personer som bor sammen.
Barne og familiedepartmentet har bekreftet at med samliv menes det å bo sammen og ikke bare være venner (kjæreste inkluderes her) med formuleringen at faktisk separasjon er å bo fra hverandre. Departementet her er upresis fordi med separasjon i loven menes opphevelse av et samliv som faktisk eksisterer, noe det ikke gjør om noen aldri har bodd sammen.
Ekteskap defineres i språket vanligvis som vigsel + samliv
Ordet ekteskap misbrukes ofte til å beskrive vigsel fordi man tar for gitt at det er snakk om samliv og ikke bare rituale i form av ytring som kalles vigsel. I juridisk sammenheng er vigsel den mest grunnleggende forutsetning i henhold til ekteskapsloven, så derfor skrives det i ekteskapsloven at ekteskap (vigsel + samliv) inngås med en vigsel uten at dette i seg selv oppklarer om også samliv er et krav for at det skal kalles ekteskap juridisk. Å hevde at noe «inngås» er ingen definisjon da det bare sier hvordan noe starter og ikke i helhet hva det handler om. Ordet inngå brukes ifølge ordboka om å beskrive at noe er del av noe annet men ikke lik dette. Det som er skrevet er ikke ment som definisjon fordi ordet «definisjoner» ikke er brukt, noe det er i andre lover der en definerer ordene.
Det er fullstendig meningsløst å hevde at ekteskap inngås med vigsel dersom ekteskap betyr akkurat det samme som vigsel, fordi da hevder man at vigsel inngås med vigsel. Ordet «inngå» indikerer klart at det er samlivet som inngås med vigsel, og annen tolkning er ulogisk. Alle er enige i at ekteskap etter definisjonen «vigslet samliv» (juridisk) inngås med vigsel så det er helt meningsløst å sitere loven for å støtte den feilaktige ideen at det kun skal gjelde vigsel uten samliv. Det er tillegget «samliv» som legges til betydningen i loven som mangler som definisjon både i loven og forarbeidene til loven og derfor kan ikke departementet oppgi noen definisjon om en spør dem om dette, fordi alle deres avgjørelser er basert på føleri og ikke fornuft.
Forarbeidene til ekteskapsloven definerer ikke ordet ekteskap men omtaler ekteskap i praksis utelukkende i forbindelse med samliv og ikke et eneste sted er det nevnt en situasjon med vigsel uten samliv. Bakgrunnen for dette er at ekteskapsloven i utgangspunktet var laget for omtrent 100 år siden der det var utenkelig at noen skulle vigsle seg uten å innlede et samliv, dvs. bo sammen i ettertid. Å tolke ekteskap som kun vigsel alene er fullstendig i strid med forarbeidene til ekteskapsloven:
I forarbeidet til ekteskapsloven del 1, side 62 (pdf side 64. Del 2 er her) er følgende skrevet som beviser at utvalget som skapte ekteskapsloven faktisk ikke vet hva ordet ekteskap betyr og forstod heller ikke at et udefinert ord alltid uten unntak er gjenstand for mange ulike tolkninger; «Gjeldende norsk lov bruker begrepet ekteskap uten noen definisjon» og «Utvalget finner det heller ikke nødvendig å forsøke å gi noen definisjon av begrepet ekteskap. Det finnes tilstrekkelig å gi regler for hvorledes ekteskap i loven må inngås».
Del 1 skriver på side 61 (63 i pdf): «Vigselsordningen er i dag noenlunde den samme i de nordiske land, idet det i Sverige ikke ble foretatt noen prinsipiell endring på dette punkt ved lovendringene i 1973. Det svenske utvalg hadde i sin Betånkning 1 i 1972 foreslått visse prinsipielle endringer. Utgangspunkt ble tatt i en definisjon av ekteskapet som en avtale mellom mann og kvinne om at ekteskapslovens regler, og de regler som ellers gjelder gifte, skulle få anvendelse på deres samliv.»
Stortingsforhandlingene etter ekteskapsloven ble presentert bekrefter at ekteskap er samliv, fordi det står heller ikke her et eneste sted at det bare er vigsel:
Side 318 (324 i pdf): Det lovforslag vi behandler i dag, gjelder derfor uhyre viktige verdispørsmål, om ekteskapet skal være den prioriterte samlivsform i vårt lovverk.
Side 322 (328 i pdf): Vi ønsker å sette en eneste samlivsform i en særstilling i lovverket, nemlig ekteskapet.
Side 571 (577 i pdf): Det formaliserte ekteskap har gjennom år hundrer vært den foretrukne samlivsform her i landet.
På den tiden ekteskapsloven ble skrevet var det i samfunnet utenkelig at noen skulle gifte seg uten å starte samliv, dvs. bo sammen samtidig, noe som medførte at samtlige norske ordbøker og leksikon definerte ekteskap som en form for samliv som inngås (formelt starter) med en vigsel:
ordbokene.no/bm/search?q=ekteskap
ekteskap n1, n3 samliv mellom to personer som er bygd på en rettslig bindende overenskomst, og der eventuelle barn blir anerkjent som begge parters avkom; gift tilstand
(Store Norske Leksikon) snl.no/ekteskap
er en samfunnsordning som ordner samlivet mellom voksne personer
Samliv er verken religiøst rituale eller ytring men noe som får store økonomiske konsekvenser for hver av partene i motsetning til vigsel alene som får 0 konsekvenser bortsett fra den krenkende innblandelsen til departementet.
Det er forvirrende for jurister at ordet ekteskap brukes uten å være definert i samme loven slik at det er opp til leseren å tolke hva ordet betyr. Dersom ekteskap inkluderte de som hadde kommet med en vigsel-ytring ville det være meningsløst å sette dem i samme kategori som samboere som per definisjon bor sammen fordi ytringen i seg selv har ingenting å gjøre med å bo sammen. Folkeregisteret registrerer kun vigsel som sivilstatus og dette medfører at riktig bruk av disse data må forutsette at paret har folkeregistrert samme adresse for at disse data skal være relevant for ekteskap og barnetrygdlovene, fordi alt annet vil være i strid med ytringsfriheten §100.
Et utvalg oppnevnt av regjeringen og ledet av jurist Else Bugge Fougner omtaler mulige varianter av ekteskap, både med og uten samlivspartner (NOU 1999: 25) i en utredning om samboerskap som ikke er mal for hvordan regjeringen har brukt ordene i loven, men kun viser de teoretiske muligheter som finnes (såkalte permutasjoner). På side 23 taes for gitt uten å oppgi noen kilder til forarbeider i ekteskapsloven at ekteskap i loven betyr bare vigsel og ikke vigslet samliv fordi det påstås at ekteskap uten samliv kan tolkes som en lovpakke. Side 17 i samme dokument tar derimot for gitt at ekteskap kun kan være vigslet samliv med å skrive: «Ektepar har offentlig tilkjennegitt at de er enige om å leve sammen i ekteskap», noe som medfører selvmotsigelse!
Oslo kommune har i sitt skjema for frikort avkryssing for sivilstand å være «gift uten samliv». Denne sivilstand mangler folkeregisteret.
I St.meld. nr. 29 (2002-2003): «Om familien – forpliktende samliv og foreldreskap» skrives følgende omtrent på samme tidspunkt som selve loven for utvidet barnetrygd ble laget allerede på første linje som overskrift, og beviser hinsides tvil at ekteskap defineres av de som laget loven som en samlivsform: 2.2 Ekteskapet den beste samlivsform
I NOU 1999: 25 Samboerne og samfunnet henvises det til Statistisk sentralbyrå der en tar for gitt at gifte har samliv med formuleringen; Andelen samboere av alle som lever i samliv (gifte og samboere).
I Innst. O. nr. 46 (1996-1997) 4. Kapittel 3 er det skrevet noe som beviser helt sikkert at regjeringen tar for gitt at gifte har et samliv:
Begrunnelsen for at grunnpensjonen for en pensjonist som er gift med en pensjonist, er lavere enn grunnpensjonen til en enslig pensjonist, er at to personer som lever sammen gjennomsnittlig har lavere utgifter enn en enslig. Denne begrunnelsen mener flertallet fortsatt har gyldighet og er relevant i denne sammenheng.
Dersom ekteskap er «vigslet samliv» og ikke bare «vigsel» så medfører det logisk at de som ønsker separasjon (opphøre samlivet) også ønsker å oppheve ekteskapet. Dette er årsaken til at de formelle separasjonspapirene til fylkesmannen som tar imot slike skjema setter likhetstegn mellom det å ikke ønske å fortsette ekteskapet og det å ikke ønske å leve sammen mer (oppheve samlivet), og derfor logisk implisitt definerer ekteskap som samliv:
Den norske versjonen av separasjonsdokumentet finnes her og skriver helt øverst «ikke ønsker å fortsette ekteskapet»: Dersom du eller din ektefelle, eller dere i fellesskap, ikke ønsker å fortsette ekteskapet, kan en av dere eller begge søke Fylkesmannen om separasjon ved å fylle ut dette skjema.
Det samme dokument med samme kode q-165 finnes her på engelsk og skriver «no longer wish to live together»: If you and your spouse, separately or jointly, no longer wish to live together, one or both of you may apply to the County Governor for separation by filling in this form.
Vigsel
Ekteskap inngås etter definisjon «vigslet samliv» med en såkalt vigsel, som er et rituale der kjærestepar erklærer med vitner at de lover å elske og være trofast mot hverandre. Å erklære trofasthet livet ut er en moralsk handling nært koblet til en persons religion eller livssyn, der sistnevnte ofte er synonym til livsmoral. §4 i diskrimineringsloven forbyr usaklig forskjellsbehandling pga. religion eller livssyn. De ønsker som fremsettes varierer med tro og dekkes 100% av menneskerettighetene artikkel 19 – ytringsfrihet fordi dette er kun en ytring i form av ønsketenkning og ikke noe fysisk eller juridisk bindende. Selve rituale dekkes av artikkel 18, og denne delen kan utføres både religiøst og ikke religiøst. Ritualet i seg selv medfører ingen økonomiske sanksjoner fra staten da det er utelukkende meningsytringen som del av ritualet som tillegges diskriminering fra statens side.
Katolske kirkes religiøse vigselserimoni har valgfrie opsjoner for om presten skal ta med «live together» (samliv på norsk) eller ikke. Det er bare en av tre opsjoner som har dette:
Option 1: May the Lord bless these rings which you give to each other as the sign of your love and fidelity.
Option 2: Lord, bless these rings which we bless in your name. Grant that those who wear them may always have a deep faith in each other. May they do your will and always live together in peace, good will, and love. We ask this through Christ our Lord.
Option 3: Lord, bless and consecrate (Name) and (Name) in their love for each other. May these rings be a symbol of true faith in each other, and always remind them of their love. Through Christ our Lord.
Den norske tingrett har et formular som forutsetter samliv. De som gifter seg i norsk tinghus har ingen valgfri opsjon og tvangspålegges å godta det er et samliv, fordi vigselformularet eksplisitt skriver følgende som beviser at juristene som har skrevet dette mener at ekteskap må være et samliv fordi Norges lover konsekvent omtaler ekteskap som samliv:
Ekteskapet innebærer at dere lover hverandre kjærlighet og troskap. Det å love hverandre kjærlighet for resten av livet, er det vanskeligste løfte vi kan gi et menneske. Det krever at dere setter dere høye mål for samlivet, og det krever deres oppriktige vilje til å strekke dere mot disse målene, i dag og i tiden som ligger foran. Det er dette dere lover hverandre her i dag.
Inngåelse, separasjon og skilsmisse i ekteskapsloven
§79 i ekteskapsloven sier at forsørgelsesplikt oppheves om det har skjedd et «samlivsbrudd» fordi ekteskap betyr «vigslet samliv» og ikke bare «vigsel», og dette stemmer også perfekt med følgende paragrafer i samme lov:
§ 20. Separasjon.
En ektefelle som ikke finner å kunne fortsette samlivet, kan kreve separasjon. En separasjon blir uten rettsvirkning dersom ektefellene fortsetter eller gjenopptar samlivet. Samliv i en overgangstid inntil samlivet blir brutt, eller kortvarige forsøk på å gjenoppta samlivet, har likevel ikke denne virkningen.
§ 21. Skilsmisse etter separasjon. Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse når de har vært separert i minst ett år.
§ 22. Skilsmisse etter samlivsbrudd. Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse dersom samlivet har vært brutt i minst to år.
Dersom ekteskap bare er vigsel i loven, ville partneren ifølge loven hatt forsørgelsesplikt resten av livet uten mulighet til separasjon slik alle som har bodd sammen har, noe som er absurd ulogisk. Fordi skilsmisse forutsetter enten separasjon eller at samlivet har vært brutt i minst to år, blir det også umulig ifølge loven å skille seg om en aldri har hatt noe samliv! En måtte folkeregistrere seg på samme adresse minst en dag for deretter å kunne kreve separasjon eller samlivsbrudd slik loven bokstavelig talt krever, noe som er umulig dersom partneren ikke har oppholdstillatelse i Norge og bor i en annen verdensdel.
Dersom en søker fylkesmannen.no med skjema q-165 for separasjon, vil disse ifølge dem selv på forespørsel om dette godkjenne separasjon i praksis, selv om skjemaet helt øverst gjør det klart i henhold til lovteksten at dette er erklæring for å oppheve et eksisterende samliv (dette kommer klarest fram i den engelske versjonen). Feil definisjon av ordet ekteskap medfører så absurde situasjoner at dokumentfalsk anses som en «løsning» for å kunne bli separert uten at en har hatt noe samliv!
At ekteskap ifølge loven inngås (formelt starter) med vigsel medfører ikke at en har inngått ekteskap med å vigsle seg, da dette forutsetter det skjulte premiss at ekteskap i loven er definert lik vigsel. Det er åpenbart at «inngå ekteskap» vil gi forskjellig tolkning avhengig av hva ekteskap er ment som i lovens forarbeider, hvis loven ikke definerer ordet ekteskap. Fordi ekteskap etter definisjonen vigslet samliv inngås med vigsel kan en derfor med «inngå ekteskap» mene vigslet samliv (samliv etter en formelt godkjent vigsel). Det er umulig å tolke meningen med en setning korrekt uten å forstå hva ordene i setningen faktisk betyr, noe som mange jurister inkludert Hilde Kjensmo hos sivilombudsmannen ikke klarer å forstå.
Bjørn Are Wigtil, tidligere rådgiver hos departementet ble spurt på telefon om hvor loven defineres ekteskap og hevdet at ekteskapet er definert gjennom inngåelsen (som er vigsel). Han ble så spurt umiddelbart om det finnes noen juridiske kilder som sier at ordet inngå skal tolkes som en definisjon, og avsluttet samtalen. Han skrev så en korrekt email uten denne påstanden der han ba om at en må lese forarbeidene til ekteskapsloven for å finne ut hva ekteskap betyr. Påstanden på telefon avslørte at ansatte hos departementet nekter å innse at ekteskap etter standardordboken for det norske språk som er samliv inngås med vigsel, og derfor er det usant at lovteksten definerer i praksis hva ekteskap er for noe. Etter at denne saksbehandler sluttet i stillingen tok Margrethe Hannevik Harestad over jobben og denne gangen skriftlig sendte nøyaktig samme feilaktige påstand som forrige saksbehandler på telefon, og så i samme brev skriver at «korrespondansen anses med dette som avsluttet fra departementets side», for å forhindre at noen påpeker feil.
Den første tankefeilen er påstand om at ekteskap defineres gjennom inngåelsen og forutsetter at en benekter bevisst mange ulike definisjoner på ekteskap som da blir mulig. Den andre tankefeilen er en selvmotsigelse der hun skriver at det ikke finnes en enkelt bestemmelse som presiserer meningsinnholdet av ekteskap og så i setningen rett etterpå skriver at ekteskapet likevel juridisk defineres gjennom ekteskapsinngåelsen, som er en eneste kort setning i ekteskapsloven. Den tredje tankefeilen er påstanden om at ekteskap uten samliv ikke er noen umulighet etter ekteskapsloven, med den begrunnelse at det er ingen plikt å søke skilsmisse om partene aldri etablerer et samliv. Hvis ekteskap er definert som vigsel er samliv irrelevant og ekteskapet kan fortsatt bestå. Dersom ekteskap er definert som vigslet samliv har en ikke noe ekteskap uten samliv og det er derfor ingen plikt til å søke skilsmisse her heller! Igjen viser departementet at de er mentalt blokkert for å i det hele tatt vurdere muligheten at ekteskap er vigslet samliv og ikke bare vigsel.
Rett tolkning av loven for utvidet barnetrygd
Med gift menes inngått ekteskap i henhold til ekteskapsloven, og fordi ekteskap er samliv inngått med vigsel forutsetter dette felles husholdningsøkonomi. Lovene omtalt her henviser ikke til folkeregisteret som derfor er irrelevant for status gift eller ikke. Med separasjon menes opphevelse av samliv slik ordboken skriver enten dette har skjedd formelt via fylkesmannen eller faktisk separert. Separerte skal aldri i loven betraktes som gifte, selv om de har status gift i folkeregisteret, da folkeregister ikke skiller mellom gift med samliv og gift uten samliv.
Departementet skrev på side 37 i Ot.prp. nr. 57 (2000-2001):
Gifte og samboere forutsettes å ha felles husholdningsøkonomi. Det sentrale vilkår for rett til utvidet stønad kan da være at foreldrene har flyttet fra hverandre, eventuelt aldri har bodd sammen, og har hver sin husholdning. Det vil derfor kunne foreligge rett til utvidet barnetrygd selv om foreldrene bor i nærheten av hverandre for eksempel ved at de bor i hver sin leilighet i samme bygning eller blokk.
Setning 2 henviser til setning 1 rett foran fordi det står «kan da være», og der står det skrevet at det å aldri ha bodd sammen skal være god nok grunn til at foreldre skal få utvidet barnetrygd, noe som overfladisk tolket kan virke som at sitatet over kun skal gjelde dersom foreldrene fortsatt er gift. Slik tolkning er fullstendig ulogisk fordi 1) Det står ikke «gifte foreldre og samboere forutsettes å ha felles husholdningøkonomi», noe det ville stått dersom dette var intensjonen og 2) i så fall medfører det at utvidet barnetrygd gis dersom barnets foreldre som fortsatt er gift aldri har bodd sammen, men dersom omsorgsperson er gift med annen enn barnets forelder så får ikke vedkommende i ellers identisk økonomisk situasjon utvidet barnetrygd. Det er absurd å mene at de som ikke er barnets forelder skal ha krav til å bidra med penger til barnet i en ellers identisk situasjon der barnets egen forelder ikke har det, fordi det ville i praksis fungert som en religiøst straff for å gifte seg med annen enn barnets egen forelder. At kun foreldre er nevnt etter første setning er nok ment som et eksempel.
Loven for utvidet barnetrygd skriver i §1 om formålet som stemmer perfekt med at «gifte forutsettes felles husholdningsøkonomi»:
Barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske barnetall, utvidet barnetrygd, jf. § 9, skal bidra til å dekke merutgifter en enslig mor eller far har som følge av at vedkommende bor alene med barnet i en egen husholdning.
§9 skriver blant annet følgende:
Det foreligger rett til utvidet barnetrygd i de tilfeller der barnets foreldre er ugift, skilt eller separert og ikke bor sammen i en felles husholdning. Utvidet barnetrygd kan likevel gis i tilfeller der foreldrene er gift, hvis den som setter fram krav godtgjør at
a) samlivet mellom ektefellene har vært hevet i minst 6 måneder (faktisk separasjon),
c) ektefellene er midlertidig separert ved kjennelse etter ekteskapsloven § 92. Det foreligger ikke rett til utvidet barnetrygd i tilfeller der barnas foreldre vanligvis bor sammen, men der de midlertidig bor atskilt som følge av arbeid, utdannelse e.l.
Dersom barnets foreldre vanligvis bor sammen men midlertidig bor fra hverandre så skal det regnes om de bor sammen hele tiden, fordi det er veldig sannsynlig at pendling pga. jobb, studie i utlandet eller lang ferie ikke opphever felles husholdningsøkonomi for foreldrene da en kan forvente at begge parter fortsatt betaler samme husleie o.l.
Lovens første ledd skriver ugift, skilt eller separert, men ikke tar med «gift uten samliv», fordi juridisk var ekteskap ment som samliv og da blir det helt meningsløst å skrive at det ikke har vært samliv for noen som er gift. Derfor er dette unnlatt å bli tatt med. Dette bekreftes i forarbeidene til loven der det eksplisitt skrives at felles husholdningsøkonomi forutsettes for gifte.
Punkt a) om «faktisk separasjon» tar for gitt at ekteskap er samliv og dette medfører om en bruker feil definisjon på ekteskap at foreldre som er vigslet og aldri har bodd sammen må flytte sammen en dag for så å flytte fra hverandre igjen dagen etterpå for at de skal få status som separert.
§9 skriver videre følgende om omsorgsperson som ikke er gift med barnets forelder:
Det foreligger ikke rett til utvidet barnetrygd for særkullsbarn dersom stønadsmottakeren
a) inngår ekteskap,
b) lever i et ekteskapslignende forhold i en felles husholdning uten felles barn og har levd slik i minst 12 av de siste 18 måneder, eller
c) har eller får felles barn med en person som han eller hun lever sammen med i et ekteskapslignende forhold i en felles husholdning.
Dersom en er gift uten tanke på å skille seg (f.eks av religiøse årsaker) med norsk statsborger som er forelder til barnet og denne bor i samme blokk og etasje men ikke samme bolig som en selv, får en utvidet barnetrygd som faktisk separert selv om begge har bodd sammen bare en dag.
Dersom en derimot er gift med person som ikke er biologisk forelder til barnet, aldri vært i Norge, ikke er norsk statsborger og har ikke oppholdstillatelse i landet får en ikke utvidet barnetrygd i ellers identisk situasjon om saksbehandler mener at ekteskap kun er vigsel, fordi separasjon kun er omtalt i henhold til loven for de som er gift med forelder til barnet og ikke om en er gift med noen andre. Dersom en ikke engang har bodd sammen så er en heller ikke separert. Dette er ulogisk økonomisk grov og menneskerettighetskrenkende diskriminering som oppstår utelukkende fordi en definerer ekteskap som bare vigsel og ikke vigslet samliv. Dersom ekteskap er kun vigsel medfører det større krav til at noen som ikke er forelder skal betale for barnet enn barnets egen forelder, noe som ikke skjer med rett definisjon av ekteskap som samliv. NAV forvaltning på telefon med Karen Marie Valvatne uttalte at det er riktig prosedyre i dag at det allikevel godkjennes faktisk separert for disse, og hevder at mange saksbehandlere i NAV ikke forstår loven og at det som står i denne artikkelen om rett til utvidet barnetrygd er korrekt! For å unngå problemet med de som aldri har hatt samliv bruker hun samme løsning som fylkesmannen for disse.
De fleste ansatte i NAV, departementet og Trygderetten har ikke noe problem med det absurde. Departementet og NAV begrunner dette med at loven skriver at utvidet barnetrygd bortfaller dersom en inngår ekteskap selv om en aldri har bodd sammen, men loven er utelukkende logisk om ekteskapet er et samliv som kun formelt er startet med vigsel og ikke kun vigsel uten samliv. Margrethe Hannevik og Liv Solveig Korsvik i departementet ignorerer bevisst at forarbeidene til loven skriver at «gifte forutsetter felles husholdningsøkonomi», fordi dette ikke passer med departementets feilaktige oppfatning om at ekteskap kun er vigsel og ikke samliv som ordboken og lovens forarbeider skriver. Korsvik nekter å oppgi hvor i loven eller dens forarbeider dette står om en ringer henne og spør og velger heller å slenge på røret enn å svare på spørsmålet, noe som er beste indikasjon på at en har med en person å gjøre som misbruker sin maktstilling og krenker grunnloven §100 (ytringsfrihet) med å hevde at kun den religiøse ytringen vigsel i seg selv er nok til grov økonomisk forskjellsbehandling.
Dersom ekteskap er «vigslet samliv» blir punkt a) helt logisk da det som faktisk skrives blir «inngår vigslet samliv» og dette medfører slik forarbeidene til loven faktisk skriver at det forutsettes felles husholdningsøkonomi. Punkt b) og c) gjør det eksplisitt klart at det er snakk om ekteskapsliknende forhold i en felles husholdning og derfor er den eneste logiske tolkningen at ekteskap faktisk skal tolkes som at de har felles husholdning også i punkt a), dvs. samliv (bor sammen). Det er fullstendig meningsløst å definere ordet ekteskap i «ekteskapslignende forhold» bare som en vigsel da det ikke er noen måte å leve på om det er bare en ytring gjort på noen minutter. «Vigselsliknende forhold» er meningsløst, og det gir utelukkende mening dersom det er snakk om et langvarig samliv og ikke bare vigsel, noe som lett kan bekreftes da dette faktisk er eksplisitt skrevet av departementet selv i St.meld. nr. 29 (2002-2003) på samme tid som loven ble laget. Dette er det klareste bevis for at ekteskap betyr samliv i loven fordi ekteskapsliknende forklares som noe som inkluderer langvarig samliv her: Om familien – forpliktende samliv og foreldreskap:
Loven gir ingen definisjon av «ekteskapslignende forhold», men i praksis kreves det at samboerforholdet må være stabilt og at samlivet må ha vart i minst to år.
I den statlige ordboken til universitetet stod det på tidspunktet loven ble skrevet at ekteskap er samliv, og dette stod også skrevet i Store Norske Leksikon, noe som er juridisk definisjon og den som ble brukt av de som laget loven. Når en blander sammen vigsel med vigslet samliv får en tankefeil fordi en da blander sammen økonomien til de som bor sammen og de som ikke bor sammen slik at kun det å utføre et religiøst rituale som kalles vigsel er nok til å bli økonomisk forskjellsbehandlet.
NAV og trygderetten mistolker loven
Dersom en definerer ekteskap eller samliv feil, så vil en f.eks. trekke den feilaktige slutningen at dersom noen gifter seg med en person i et annet land som ikke har oppholdstillatelse i Norge og kommer aldri til å flytte hit så vil personen i Norge miste utvidet barnetrygd, overgangstønad og får høyere skatt bare fordi denne har vigslet seg. En norsk mann i Norge som bor alene mister alle disse stønader utelukkende fordi han vigsler seg med en fattig thaijente som blir boende i Thailand uten oppholdtillatelse i Norge. Departementet og NAV hevder ikke at personen i utlandet har forsørgelsesplikt overfor det norske barnet i Norge, og derfor kan de ikke svare på hvorfor personen i Norge ikke skal få disse stønader, fordi det ikke er økonomisk lønnsomt å vigsle seg med en dame i Thailand. En person fra Norge normalt sender penger til henne og betaler dyre flybilletter, noe som er ekstrautgift i forhold til et samliv i Norge. NAV velger isteden for å svare rasjonelt på dette å manipulere stønadsmottakeren med falske påstander som ikke har rot i verken loven eller forarbeidene til loven og omskriver ordet samliv til å inkludere forhold der en ikke (vanligvis) bor sammen. Dette er intet annet enn manipulerende bruk av språket og fullstendig i strid med hvordan ordet samliv er definert i ordbøkene og slik det brukes i loven:
Kilde: nav.no/rettskildene/Rundskriv/Lov+om+barnetrygd
(Skjermdumping av nettsiden er lagt ut her i tilfelle den blir forandret senere)
Det faktum at søkeren rent faktisk bor alene med barnet, og at vedkommende ikke på noen måte blir forsørget av sin ektefelle, er ikke tilstrekkelig til at det kan sies å være brudd i samlivet mellom barnas foreldre.
Sitatet fra deres rundskriv beviser dette med formuleringen «ikke på noen måte» og er derfor en påstand om at det ikke er samlivsbrudd dersom en person bor alene uten at det spesifiseres at dette gjelder kun ved midlertidig separasjon der et par vanligvis bor sammen slik loven er formulert. Dette kan derfor tolkes som en konkret påstand om at samliv inkluderer å ha permanent flyttet fra hverandre eller aldri bodd sammen i form av f.eks. venneforhold, og en må bli uvenn med vedkommende for at samlivet skal opphøre, noe som er helt absurd men faktisk slik som både NAV ansatte og Trygderetten mistolker loven. På forespørsel til NAV om kilde til påstanden over henvises til §9 i loven som eksplisitt kun omtaler situasjoner der foreldre vanligvis bor sammen og derfor på ingen måte støtter NAV sin påstand som medfører at samliv er noe helt annet enn hva ordet betyr i språket.
§9: Det foreligger ikke rett til utvidet barnetrygd i tilfeller der barnas foreldre vanligvis bor sammen, men der de midlertidig bor atskilt som følge av arbeid, utdannelse e.l.
Rett under henviser så til forarbeidene til loven Ot.prp. nr. 57 (2000-2001) som utelukkende omtaler samme situasjon som i lovteksten der separasjon er midlertidig og paret vanligvis bor sammen. På side 33 i avsnitt «8.1.2.1 Vilkåret om at barnets foreldre ikke lever sammen» står det eksplisitt skrevet at å leve sammen betyr å bo i samme hus, og her inkluderes det å vanligvis bo sammen eller i nærmest framtid planlegge å bo sammen i form av f.eks. ekteskap (samliv i loven). Det presiseres at forhold kun med personlig tilknytning (venneforhold, kjæresteforhold) uten å bo sammen ikke er å anse som samliv, noe som er klart bevis på at NAV fullstendig mistolker meningen med loven og henviser til en kilde for eget utsagn som skriver det motsatte:
Etter folketrygdloven § 15-5 tredje ledd foreligger det ikke stønadsrett dersom medlemmet lever sammen med en person hun eller han har barn med, er skilt eller separert fra, eller har levd sammen med i 12 av de siste 18 månedene.
Uttrykket «lever sammen» er også brukt i ftrl. § 1-5 tredje ledd. Uttrykket er her gitt en begrenset betydning i samsvar med definisjonen i fjerde ledd om hvem som skal regnes som samboerpar. Denne definisjonen skal legges til grunn i hele folketrygdloven, dermed også ved anvendelsen av § 15-5. Som nevnt anses barnets foreldre for å leve sammen etter § 1-5 dersom de «bor i samme hus». Årsaken til at foreldrene har bosatt seg slik, eller hvordan forholdet dem imellom er, er uten betydning i denne sammenheng. To personer som vanligvis har felles bolig anses for å leve sammen dersom de av praktiske årsaker er midlertidig adskilt, jfr § 1-5 fjerde ledd siste punkt
Det antas imidlertid i praksis at uttrykket «lever sammen» i § 15-5 må tolkes selvstendig og dermed kan ha en videre betydning enn definisjonen gitt i § 1-5. Dette innebærer for det første at også andre boforhold enn de som er nevnt i § 1-5 kan føre til at stønadsretten bortfaller. Begrepet «lever sammen» gir uttrykk for at også andre momenter enn tilknytning til samme bolig kan få betydning for hvorvidt foreldrene anses for å leve sammen. At det ikke er absolutt brudd i forholdet mellom foreldrene, slik at de fremdeles har en viss personlig tilknytning, er ikke nok til å anse dem for å leve sammen. Etter praksis anses videre foreldrene for å leve sammen dersom de har et forhold tilbake i tid, de har helt konkrete fremtidsplaner (skal gifte seg, bygger hus, venter på leilighet o.l), og de har et aktuelt fellesskap og samvær som ligger nær opp til den botilknytning som alene fører til at de anses for å bo sammen.
På side 38 nevnes i sammenheng med midlertidig atskillelse av foreldre til barnet der begge har bodd sammen tidligere, at dette ikke er nok til å gi stønad så lenge de er et par uten å nevne hva for type par. Det er ment som samlivspar og ikke kjærestepar fordi forarbeidet til loven utelukkende skriver om samliv og aldri noen andre former for å være sammen. Rett tolkning er lagt til i parentes av denne nettside rett under fra Ot.prp. nr. 57 (2000-2001). Det som faktisk står i loven i dag i §9 er «der barnas foreldre vanligvis bor sammen» (dermed ikke har brutt samlivet).
8.1.1.4 forsørgere som oppholder seg på institusjon får kompensasjon gjennom andre ordninger
8.2: Det foreslås også at det tas inn en presisering i loven om at midlertidig atskillelse som følge av arbeid, utdanning mv. ikke utløser rett til utvidet stønad. Tilsvarende vil gjelde i de tilfeller der den ene ektefellen er varig innlagt på institusjon (da dette gis kompensasjon for gjennom andre ordninger). Egen (midlertidige) husholdning er i seg selv ikke nok så lenge foreldrene fremdeles må sies å være et (samlivs)par. For at rett til utvidet barnetrygd skal foreligge, må det godtgjøres at det har funnet sted et samlivsbrudd.
Side 69 nevner «forhold» uten å presisere hva for type forhold, men det er snakk om parforhold noe som i standardordboken for norsk språk ved universitet defineres som samlivs eller venneforhold mellom to. Venneforhold er utelukket fordi side 33 som nevnt tidligere skriver at personlige forhold ikke er nok til å si at det er noe samliv, og at dette beviselig strider mot hva ordet samliv betyr i språket. Følgende utsagn stemmer perfekt med selve lovteksten og er skrevet i forbindelse med midlertidig brudd i boforhold:
Tredje ledd angir at det må være et reelt brudd i samlivet. Brudd i boforhold mellom foreldrene som er ment som en midlertidig atskillelse er ikke å regne som et brudd i relasjon til retten til utvidet stønad. Det faktum at bare den ene av barnets foreldre har den daglige omsorgen for barnet, og bærer utgiftene til forsørgelse alene er ikke tilstrekkelig for at rett til stønad skal foreligge. Det må fra foreldrenes side godtgjøres at det foreligger et brudd i (samlivs)forholdet dem imellom. Det vil for eksempel ikke foreligge rett til utvidet stønad hvis foreldrene bor fra hverandre på grunn av arbeid eller utdanning, men der (samlivs)forholdet dem imellom allikevel må sies å bestå. Dette selv om den ene ektefellen/samboeren for eksempel oppholder seg i egen leilighet/hybel på arbeidsstedet i uken, men bor hjemme i helgene i felles bolig. Dette følger av at det må godtgjøres at det har funnet sted et samlivsbrudd for at rett til utvidet barnetrygd skal foreligge.
Barne og familiedepartementet og NAV tolker loven slik at ekteskap og samliv ikke følger av definisjonene av ordet, intensjonen med loven ignoreres totalt, Grunnloven og menneskerettighetene krenkes og ingenting stemmer logisk, noe dette svar fra direktoratet over NAV og departementet selv bekrefter når de svarer på spørsmål om ektepar som aldri har bodd sammen. Dersom ordet ekteskap defineres som «vigslet samliv» og samliv som «bo sammen» stemmer både loven og forarbeidene perfekt og bokstavelig talt alt blir logisk.
Trygderetten som tar for seg ankesaker til NAV har tidligere hevdet at dersom en ikke arbeider mot skilsmisse så har en et samliv og siterer NAV sin forfalskede påstand, og dermed hevder at en person som er gift etter kun vigsel med person i utlandet også er gift etter barnetrygdlovens forstand. Dette beviser at trygderetten bygger på identiske feil som Barne og familiedepartementet og dermed vil de komme til samme feilaktige slutninger. Trygderetten tar for gitt at deres feilaktige definisjoner er korrekte, og har flere inkompetente jurister som i praksis like gjerne kunne vært ansatt i Barne og familiedepartementet fordi de ikke fremstår som uavhengige men NAV sine talerør.
Det er i enhver rettssak for en dommer en kriminell forbrytelse mot den ene parten å ta for gitt uten noen vurdering at påstander til den andre parten er sanne når disse påstander avgjør hvem som har rett, men det er akkurat dette Alina R. Drazkowski (rettsfullmektig og rettens administrator) og Jon Evang (juridisk kyndig rettsmedlem) gjør i sin domsavsigelse i år 2011, der de ga NAV medhold utelukkende på bakgrunn av forfalskede definisjoner av både samliv og ekteskap. Trygderetten har ikke engang kommentert valget av definisjoner som NAV bruker og som avgjør hele saken i sin helhet da resten følger implisitt av disse definisjonene. Sitat som beviser dette:
Det første retten må ta stilling til er om Ap skal anses som gift. Ap opplyste selv NAV om at hun hadde giftet seg. Hun hevder dette er et reelt ekteskap inngått på bakgrunn av kjærlighet. Dette er også opplyst i parets familiegjenforeningssak i UDI/UNE, der også vigselsattest skal være fremlagt. UDI/UNE hevder ekteskapet er et proformaekteskap som de ikke kunne bygge familiegjenforening på. Det avgjørende i forhold til barnetrygdloven er imidlertid at ekteskap er inngått og at paret selv anser seg som ektefeller. Etter rettens oppfatning må Ap anses som gift i barnetrygdlovens forstand.
Det neste spørsmålet retten må vurdere er om utvidet barnetrygd likevel kan gis fordi ”samlivet mellom ektefellene har vært hevet i minst 6 måneder (faktisk separasjon)” jf. barnetrygdloven § 9 andre ledd bokstav a.
Ap har anført at så lenge ektefellen bor i X LAND og ikke er innvilget opphold i Norge, må dette likestilles med faktisk separasjon. Ifølge forarbeidene (Ot. prp. nr. 57, 2000-2001) er barnetrygdloven § 9 andre ledd bokstav a ment å regulere ”tilfeller som normalt leder til separasjon eller skilsmisse, men der foreldrene av ulike grunner ikke kan få, eller vil ha […] separasjon eller skilsmisse.” Bestemmelsen er etter rettens oppfatning ikke ment å omfatte tilfeller som det foreliggende, hvor ektefellene, på tross av at de lever fysisk adskilt, jobber mot å gjenforenes og gjenoppta forholdet, ikke mot en skilsmisse. Det presiseres også i rundskrivet til bestemmelsen at ”Det faktum at søkeren rent faktisk bor alene med barnet, og at vedkommende ikke på noen måte blir forsørget av sin ektefelle, er ikke tilstrekkelig til at det kan sies å være brudd i samlivet mellom barnas foreldre. Dette gjelder også der atskillelsen i boforholdet må anses å være av varig karakter, for eksempel dersom en av foreldrene blir innlagt i institusjon for varig opphold.”
Gift har to ulike betydninger. Det kan bety vigsel med samliv eller vigsel uten samliv. Folkeregisteret bygger ikke på ekteskapsloven og registrerer kun vigsel som «gift» og dermed inkluderer gift med samliv og gift uten samliv. Denne forskjell er helt essensiell for å forstå ekteskapsloven og trygderetten ignorerer dette fordi de er partisk med NAV. Som nevnt tidligere skiller et skjema fra Oslo kommune mellom disse to der man kan krysse av for gift uten samliv.
Når folkeregistret brukes må man derfor for å få riktig informasjon sjekke både sivilstatus og bostedsadresse. Det holder ikke å sjekke sivilstatus da denne ikke inneholder kravet om samliv som ekteskapsloven beviselig stiller.
At kvinnen i saken omtalt er gift i henhold til sivilstatus i folkeregister er ingen uenig i. Det medfører derimot ikke at hun også har ekteskap fordi dette betyr gift med samliv som er eneste formen for gift som ekteskapsloven og dens forarbeider nevner. Gift uten samliv nevnes ikke et eneste sted og det er ikke mikroskopisk antydning til at de som laget ekteskapsloven tenkte på denne muligheten. De som laget loven om utvidet barnetrygd tenkte derimot på dette og eksplisitt begrenset lovtolkningen av gift til utelukkende å bety gift med samliv (felles husholdningsøkonomi), noe trygderetten og NAV har total-ignorert:
Departementet skrev på side 37 i Ot.prp. nr. 57 (2000-2001): Gifte og samboere forutsettes å ha felles husholdningsøkonomi. Det sentrale vilkår for rett til utvidet stønad kan da være at foreldrene har flyttet fra hverandre, eventuelt aldri har bodd sammen, og har hver sin husholdning.
Trygderetten og NAV tar utgangspunkt i feil definisjon av ekteskap og hevder at det betyr det samme som gift i folkeregisteret noe det faktisk ikke gjør. Statistisk sentralbyrå gjør ikke denne feilen og registrerer data korrekt fordi de har høy nok kompetanse til å forstå at gift med samliv er noe helt annet enn gift uten samliv. Det ene er bare en religiøs ytring og det andre er en fysisk leveform. Fundamentalt forskjellig og så viktig forskjell at ekteskapsloven selvsagt ville omtalt gift uten samliv dersom det var hensikten å inkludere dette i loven. Loven for utvidet barnetrygd ville også selvsagt prøvd å gi en begrunnelse for at de som aldri har bodd sammen ikke skal få utvidet barnetrygd dersom dette var intensjonen, da det ville være mildt sagt oppsiktsvekkende at man skal miste store utbetalinger fra staten til barna utelukkende fordi man sier 3 ord i kirken: «Vi gifter oss» uten at man har felles husholdningsøkonomi som alle som bor sammen har.
Her er Trygderetten ute på ville veier og prøver å rette opp feilen som oppstår med feil definisjon av ekteskap. Det er korrekt at det ikke er «faktisk separasjon» fordi dette forutsetter at det har vært et samliv (dvs. begge har bodd sammen), men det er ikke korrekt måten de forklarer dette på.
Bestemmelsen er ikke ment å blande seg borti om noen «jobber mot å gjenforenes» eller «mot en skilsmisse». Dette er noe NAV har funnet på fra egen fantasi og som trygderetten partisk godtar. Det som betyr noe i loven slik forklart i forarbeidene er om noen har samliv eller har konkret plan om dette (i nær fremtid) der det forutsettes at de begge to har oppholdstillatelse i landet og i ferd med å skaffe seg felles bolig. Med forhold i loven menes selvsagt samlivsforhold og ikke kjæresteforhold.
Med «gjenforenes» mener trygderetten her at man blir glad i hverandre igjen, for man må ifølge NAV nærmest være uvenner om man skal ha utvidet barnetrygd om man aldri har bodd sammen. Dersom man derimot har bodd sammen og flytter fra hverandre i samme blokk, så får man utvidet barnetrygd uten spørsmål. Trolig fordi da blir NAV ansatte fornøyde med tanken på at «da er man vel ikke så glad i hverandre mer».
De som ikke har bodd sammen må bevise for NAV at de er uvenner og «ikke har noe med hverandre å gjøre». De må ikke snakke i telefonen og de må helst søke skilsmisse. Her forstår man at Trygderetten og NAV er på ville veier og totalt har avsporet fra virkeligheten. At de selv ikke skjønner at noe er galt vitner om total mangel på selvkritikk. De burde ha forstått at det er noe fundamentalt feil i deres resonnement når de diskriminerer basert på religiøse ytringer og kjærlighetslivet.
Feilen er som nevnt veldig enkel: NAV har definert ordene ekteskap og samliv feil i strid med både loven, store norske leksikon og standard ordboken for norsk språk. Dermed leser de loven på en absurd måte der tanker og ytringer og ikke samliv (felles husholdning) er avgjørende.
Med en gang man definerer ekteskap som vigslet samliv og samliv som å bo sammen blir både ekteskapsloven og loven om utvidet barnetrygd bokstavelig talt 100% logisk. At faller på plass logisk i minste detaljer både i lovtekst og forarbeider. Med feil definisjoner blir det helt absurd ulogisk for de som aldri har bodd sammen.
I en tilsvarende sak (Side 1, Side 2 , Side 3, Side 4, Side 5) sendt til trygderetten i 2014 tok personen kopi av tidligere versjon av denne artikkelen (samme bevisføring men uten sitater fra forarbeider til ekteskapsloven) og skrev at dette var de primære argumentene i hennes sak der hun spesielt siterte det forfalskede sitatet fra NAV som ble brukt i overnevnte sak og ba om kommentar fra trygderetten på dette. Trygderetten svarte med å ignorere 100% av hele dette dokumentet uten en eneste kommentar samt ignorerte hennes protest mot det falske sitatet, og isteden kun brukte hennes utdaterte gamle argumenter hun eksplisitt ba om ikke skulle brukes som primærargumenter. Trygderettens dommere Trine Fernsjø og Ingun Kiil som både ignorerer lovteksten og dokumentasjon presterte deretter nok en gang å sitere det falske sitatet til NAV om at det å ikke bo sammen er samliv, noe som dette dokumentet har bevist hinsides tvil er feilaktig og dermed kunne ikke retten finne noe feil i dette dokumentet og ignorerte det fullstendig.
Konklusjon (ikke viktig i juridisk sammenheng)
Barne og familiedepartementet prøver å få brikker til å passe der de ikke passer og jurister i trygderetten er partiske i saken. Feil definisjon av ekteskap og samliv passer ikke i loven og alt blir helt absurd slik departementet tolker det. Derfor kan dem ikke begrunne noe som helst heller og kommenterer ikke denne artikkelen men forholder seg helt tause når bevisene her fremlegges for dem. Løgnere kan aldri kommentere beviser – de vil alltid forholde seg tause til slikt.
Ekteskapsloven burde hete «Samlivsloven» der «ekteskap» og «gift» bør erstattes med registrert samliv som er frivillig å inngå og ha samme innhold som dagens juridiske regler for samboere som er frivillige. Det krenker religiøs frihet å tvangspålegge folk som gifter seg (enten de bor sammen eller ikke) regler uten at de har godtatt disse reglene selv, og slike ideer om at staten skal gjøre dette er fra den tiden Grunnloven ikke hadde forpliktet seg til menneskerettighetene som ble lagt inn på begynnelsen av 1990 tallet. Ekteskapsloven er ikke oppdatert i samsvar med dette og mangler også definisjon på ekteskap.
Departementene som styrer alt fra NAV til politiet mener seg hevet over lovverket og menneskerettighetene. Ofte har ikke vanlige mennesker intellektuelle ressurser eller økonomi til å kjempe for frihet og imot grove maktovergrep mot enkeltindividet. Denne artikkelen er laget for å forklare et av disse maktovergrep der NAV med støtte fra politikere i omtrent alle partier ønsker å kontrollere menneskers tanker og straffe dem for «tankeforbrytelser» som er i strid med bibelsk moral der det er normal oppfatning at ektepar skal bo sammen og helst ikke gifte seg på nytt om de skiller seg. Paulus’ første brev til korinterne 7 skriver: Til de gifte har jeg dette påbudet, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra mannen sin. 11 Men hvis hun likevel skiller seg, skal hun leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.
Slike bibelske oppfatninger som dette er etter all sannsynlighet bakgrunnen for at mange mennesker mener at gifte som ikke bor sammen skal økonomisk diskrimineres i forhold til de som er i identisk økonomisk situasjon ved at utvidet barnetrygd, overgangsstønad, støtte til barnetilsyn, studiestøtte, skattemessig særfradrag som bygger på NAV sin avgjørelse osv. fjernes som en straffereaksjon. Fordi dette går utover barn som forskjellsbehandles sosialt pga. ekteskap er det også i strid med artikkel 25 i menneskerettighetene.
Det gis ingen argumenter fra politikere hvorfor det skal være slik, og det bare henvises til lovene der det hevdes at det skal være slik. Denne artikkelen har bevist at loven både er feilaktig tolket, og at det er i konflikt med menneskerettighetenes prinsipper:
Artikkel 18.
Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.
Artikkel 19.
Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.
Ytringsfrihet er frihet til å ytre hva en vil så lenge dette ikke medfører skadelige påvirkninger mot noens vilje. Sagt på en annen måte: En persons frihet stopper der andres starter – en kan ikke i frihetens navn krenke frihet til andre f.eks. med bruk av trusler eller bedrageri.
Artikkel 25.
1. Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over.
2. Mødre og barn har rett til spesiell omsorg og hjelp. Alle barn skal ha samme sosiale beskyttelse enten de er født i eller utenfor ekteskap.
Endring av ordene i språket for alltid «vinne over motparten» er klassisk manipuleringsteknikk som faktisk er slik hjernevasking alltid tar utgangspunkt i. Metoden er enkel: Dersom en ønsker at noe skal være noe det ikke er så legger en til definisjonen til ordet det som er ønskelig og på grunnlag av det kan «bevise» hva som helst. Dersom en ønsker å kalle alle religionskritikere for rasister så inkluderer en bare religionskritikk som del av definisjonen til ordet rasisme og vips blir alle religionskritikere rasister. Norske Amnesty Internasjonal laget en gang en rapport som pga. uklare definisjoner ble feiltolket slik at lesere av alle store massemedia trodde at menn generelt støttet vold mot kvinner. De omdefinerte ordet vold til å inkludere «kjefting mens andre hører på» og vips ble mange menn «voldelige». Denne manipuleringsteknikk brukes overalt i samfunnet der manipulerende løgnere skal ha viljen sin og den eneste muligheten til å avsløre deres løgner er å avsløre at de omdefinerer ordene i språket som det passer dem og dermed blir alt som bygger på dette feilaktig resonnement når utgangspunktet er feil.
Ifølge tidligere KGB offiser Yuri Bezmenov: The most efficient methods of demoralization is semantic manipulation of population, or word pollution, whereby the normal true meaning of the words and traditionally accepted meanings are being gradually replaced by Orwellian type surrogates, partly or totally opposite to the reality.
Det enkelte uærlige jurister gjør for å støtte at ytringsfriheten skal settes til side er å hevde at «vigsel har juridiske følger som f.eks. registrert sivilstand», og derfor kan en økonomisk forskjellsbehandle. Dette en av de mest kjente tankefeil som kalles Joint Effect og fungerer slik at personen ignorerer den bakenforliggende årsaken (her vigsel) og prøver å «hvitvaske» det grove bruddet mot ytringsfriheten med å benekte at det er vigselen som er årsaken, og isteden innfører mellomleddet «sivilstand».
Dette prinsipp som bygger på tankefeil medfører at f.eks. ldo.no mener at det er helt greit at Barne og familiedepartementet og dermed NAV diskriminerer folk for sine religiøse eller livssyn baserte moralske ytringer, fordi de mener det er deres sivilstand (enslig eller ikke) som avgjør saken og ikke vigselen i seg selv noe dette dokument beviser. De ignorerer at hele årsaken til sivilstanden er nettopp vigselen alene og dette er derfor hele årsaken til forskjellsbehandlingen.
Vigsel er som forklart tidligere religiøst eller livssyn basert og i henhold til diskrimineringsloven er det forbud mot usaklig diskriminering av noen pga. religion eller livssyn. Merk at loven stiller ingen krav om at det må være diskriminering pga. spesifikk religion på samme måte som det ikke stilles slikt krav for rasebasert diskriminering.
Om staten oppretter et register over de som har utført slike ritualer / ytringer og deretter økonomisk forskjellsbehandler dem negativt utelukkende pga. dette uten at det foreligger noen økonomiske saklige grunner, så tilsvarer det i prinsippet samme tankegang som å lage et register for ikke-hvite og ta fra dem utvidet barnetrygd utelukkende fordi de står i dette registeret. Alle bortsett fra ldo.no ville forstått dette var rasisme!
ldo.no har tidligere skrevet manipulerende artikler der de feildefinerer ordet rasisme til å inkludere religion noe som strider mot enhver ordbok og leksikon i hele verden. Norges lover er full av udefinerte tåkete ord som gjør det fritt fram å tolke lovene som det måtte passe en. Det dannes i ethvert kollektivistisk system «småkonger på haugen» som gjør som det passer dem etter eget forgodtbefinnende. Dette var også et betydelig problem i tidligere Sovjet regimet der byråkratiet kunne krenke mennesker og ingen tok på seg ansvaret. Systemet den gangen endte opp i praksis med et hierarki av psykopati der maktposisjon i hierarkiet ga mulighet til å krenke andres rettigheter ut fra personlige motiver.
