Kontakt

Legg til @gmail.com etter filosofen

SSB og Finansavisen
Innvandringen av 15.400 ikke-vestlige personer i fjor vil koste Norge 63 milliarder (2013) kroner: «Påløpte og fremtidige nettokostnader ved ikke-vestlige innvandrere og deres barn som allerede befinner seg i Norge, beregnes til 1200 milliarder kroner. Hvis ikke-vestlig innvandring fortsetter på nivå med de fem siste årene, vil de totale kostnadene summere seg til 4100 milliarder kroner netto. Det er verre enn som så, for forutsetningen for kostnaden på 4100 milliarder er at annengenerasjon integreres 100 prosent. Gjør de som foreldrene; forbruker langt mer trygder enn de betaler inn i skatt, stiger kostnadene til over 6000 milliarder» forteller SSB og Finansavisen.

En ekspertgruppe med blant annet professor Jørn Rattsø varsler "økning av skatt fra 37% til 65% dersom ingenting blir gjort med offentlig sektor som eser ut og kveler all vekst i norsk økonomi". Den største årsaken til denne utesing er kostnader forbundet med ikke-vestlig innvandring.

Finansavisen 1. Februar 2016
31145 asylsøkere vil koste over 300 milliarder kroner dersom halvparten får familiegjenforening. 77% av disse er menn og 81.4% er muhammedanere der de fleste havner på trygd. Dette gir en kostnad på omtrent 10 millioner kroner per asylsøker. Immigrasjonsbølgen koster hver nordmann 72.000 kroner over de neste seks årene, ifølge Finansavisen. Prisen må betales i form av enten høyere skatt eller lavere kapasitet og kvalitet på ulike velferdstilbud.

NRK og SSB
NRK har på bakgrunn av grunnlagstall fra Statistisk sentralbyrå fått beregnet at 10.000 ekstra FN-flyktninger fra Syria vil koste den norske stat og norske kommuner minst 20 milliarder kroner over en tiårsperiode. Den svensk-kurdiske nasjonaløkonomen Tino Sanandaji mener Norge kan hjelpe syrere på en mer fornuftig måte enn å la dem komme til Norge. – Jeg synes ikke dette er en riktig anvendelse av deres penger. For den kostnaden som dere bruker på å ta imot 10.000 syrere, kan dere kanskje redde én million syrere. Og da er det faktisk umoralsk mot den millionen mennesker som ikke får hjelp, sier Sanandaji.

Jon Hustad forklarer at bare på 5 års kostnader i Norge ville en kunne hjulpet 26 ganger flere i eget hjemland, deriblant kvinner og barn som i dag ikke får hjelp.

Nettavisen og Finansavisen
- Mitt tips er at 8000 syrere om noen år blir om lag 30.000, inklusive gjenforeninger, ekteskap med landsmenn og nye gjenforeninger, sier samfunnsøkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen i et intervju med Finansavisen.
- Med familiegjenforening, og henting av ektefeller, kan det bli om lag 30.000 syrere som får norsk statsborgerskap på sikt, og da får man en livstidskostnad på totalt 150 milliarder kroner, utdyper Andreassen til Nettavisen.
Ifølge anslag vil hver flyktning ha en livstidskostnad på 4-6 millioner kroner, altså den totale kostnaden for Norge i personens levetid.

Israel-løsning for shariastyrte land
Miff (med Israel for fred) har en god løsning på det muhammedanske problem i midtøsten; Alle ikke-muhammedanske grupperinger må opprette eget landområde som de kontrollerer selv uten innflytelse av sharia og jihad mot vantro slik muhammedansk ideologi i Koranen og Hadith foreskriver.

Verdenserklæring om menneskerettighetene som et felles mål for alle folk og alle nasjoner, for at hvert individ og hver samfunnsmyndighet, med denne erklæring stadig i tankene, skal søke gjennom undervisning og oppdragelse å fremme respekt for disse rettigheter og friheter, og ved nasjonale og internasjonale tiltak å sikre at de blir allment og effektivt anerkjent og overholdt både blant folkene i medlemsstatene selv og blant folkene i de områder som står under deres overhøyhet.

Artikkel 1.
Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.

Artikkel 2.
Enhver har krav på alle de rettigheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold. Det skal heller ikke gjøres noen forskjell på grunn av den politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land eller det område en person hører til, enten landet er uavhengig, står under tilsyn, er ikke-selvstyrende eller på annen måte har begrenset suverenitet.

Artikkel 3.
Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet.

Artikkel 4.
Ingen må holdes i slaveri eller trelldom. Slaveri og slavehandel i alle former er forbudt.

Artikkel 5.
Ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

Artikkel 6.
Ethvert menneske har krav på overalt å bli anerkjent som retts- subjekt.

Artikkel 7.
Alle er like for loven og har uten diskriminering rett til samme beskyttelse av loven. Alle har krav på samme beskyttelse mot diskriminering i strid med denne erklæring og mot enhver oppfordring til slik diskriminering.

Artikkel 8.
Enhver har rett til effektiv hjelp av de kompetente nasjonale domstoler mot handlinger som krenker de grunnleggende rettigheter han er gitt i forfatning eller lov.

Artikkel 9.
Ingen må utsettes for vilkårlig arrest, fengsling eller landsforvisning.

Artikkel 10.
Enhver har krav på under full likestilling å få sin sak rettferdig og offentlig behandlet av en uavhengig og upartisk domstol når hans rettigheter og plikter skal fastsettes, og når en straffeanklage mot ham skal avgjøres.

Artikkel 11.
1. Enhver som er anklaget for en straffbar handling har rett til å bli ansett som uskyldig til det er bevist ved offentlig domstolbehandling, hvor han har hatt alle de garantier som er nødvendig for hans forsvar, at han er skyldig etter loven.
2. Ingen må dømmes for en handling eller uttalelse som i henhold til nasjonal lov eller folkeretten ikke var straffbar på den tid da den ble begått. Heller ikke skal det kunne idømmes strengere straff enn den som det var hjemmel for på den tid da den straffbare handling ble begått.

Artikkel 12.
Ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep på ære og anseelse. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.

Artikkel 13.
1. Enhver har rett til å bevege seg fritt og til fritt å velge oppholdssted innenfor en stats grenser.
2. Enhver har rett til å forlate et hvilket som helst land innbefattet sitt eget og til å vende tilbake til sitt land.

Artikkel 14.
1. Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse.
2. Denne rett kan ikke påberopes ved rettsforfølgelse som har reelt grunnlag i upolitiske forbrytelser eller handlinger som strider mot De Forente Nasjoners formål og prinsipper.

Artikkel 15.
1. Enhver har rett til et statsborgerskap.
2. Ingen skal vilkårlig berøves sitt statsborgerskap eller nektes retten til å forandre det.

Artikkel 16.
1. Voksne menn og kvinner har rett til å gifte seg og stifte familie uten noen begrensning som skyldes rase, nasjonalitet eller religion. De har krav på like rettigheter ved inngåelse av ekteskapet, under ekteskapet og ved dets oppløsning.
2. Ekteskap må bare inngås etter fritt og fullt samtykke av de vordende ektefeller.
3. Familien er den naturlige og grunnleggende enhet i samfunnet og har krav på samfunnets og statens beskyttelse.

Artikkel 17.
1. Enhver har rett til å eie eiendom, alene eller sammen med andre.
2. Ingen må vilkårlig fratas sin eiendom.

Artikkel 18.
Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.

Artikkel 19.
Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.

Artikkel 20.
1. Enhver har rett til fritt å delta i fredelige møter og organisasjoner.
2. Ingen må tvinges til å tilhøre en organisasjon.

Artikkel 21.
1. Enhver har rett til å ta del i sitt lands styre, direkte eller gjennom fritt valgte representanter.
2. Enhver har rett til lik adgang til offentlig tjeneste i sitt land.
3. Folkets vilje skal være grunnlaget for offentlig myndighet. Denne vilje skal komme til uttrykk gjennom periodiske og reelle valg med allmenn og lik stemmerett og med hemmelig avstemning eller likeverdig fri stemmemåte.

Artikkel 22.
Enhver har som medlem av samfunnet rett til sosial trygghet og har krav på at de økonomiske, sosiale og kulturelle goder som er uunnværlige for hans verdighet og den frie utvikling av hans personlighet, blir skaffet til veie gjennom nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid i samsvar med hver enkelt stats organisasjon og ressurser.

Artikkel 23.
1. Enhver har rett til arbeid, til fritt valg av yrke, til rettferdige og gode arbeidsforhold og til beskyttelse mot arbeidsløshet.
2. Enhver har uten diskriminering rett til lik betaling for likt arbeid.
3. Enhver som arbeider har rett til en rettferdig og god betaling som sikrer hans familie og ham selv en menneskeverdig tilværelse, og som om nødvendig blir utfylt ved annen sosial beskyttelse.
4. Enhver har rett til å danne og gå inn i fagforeninger for å beskytte sine interesser.

Artikkel 24.
Enhver har rett til hvile og fritid, herunder rimelig begrensning av arbeidstiden og regelmessige ferier med lønn.

Artikkel 25.
1. Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over.
2. Mødre og barn har rett til spesiell omsorg og hjelp. Alle barn skal ha samme sosiale beskyttelse enten de er født i eller utenfor ekteskap.

Artikkel 26.
1. Enhver har rett til undervisning. Undervisningen skal være gratis, i det minste på de elementære og grunnleggende trinn. Elementær-undervisning skal være obligatorisk. Alle skal ha adgang til yrkesopplæring, og det skal være lik adgang for alle til høyere undervisning på grunnlag av kvalifikasjoner.
2. Undervisningen skal ta sikte på å utvikle den menneskelige personlighet og styrke respekten for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter. Den skal fremme forståelse, toleranse og vennskap mellom alle nasjoner og rasegrupper eller religiøse grupper og skal støtte De Forente Nasjoners arbeid for å opprettholde fred. 3. Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få.

Artikkel 27.
1. Enhver har rett til fritt å delta i samfunnets kulturelle liv, til å nyte kunst og til å få del i den vitenskaplige fremgang og dens goder.
2. Enhver har rett til beskyttelse av de åndelige og materielle interesser som er et resultat av ethvert vitenskapelig, litterært eller kunstnerisk verk som han har skapt.

Artikkel 28.
Enhver har krav på en sosial og internasjonal orden som fullt ut kan virkeliggjøre de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæring.

Artikkel 29.
1. Enhver har plikter overfor samfunnet som alene gjør den frie og fulle utvikling av hans personlighet mulig.
2. Under utøvelsen av sine rettigheter og friheter skal enhver bare være undergitt slike begrensninger som er fastsatt i lov utelukkende i formål å sikre den nødvendige anerkjennelse av og respekt for andres rettigheter og friheter, og de krav som moralen, den offentlige orden og den alminnelige velferd i et demokratisk samfunn med rette stiller.
3. Disse rettigheter og friheter må ikke i noe tilfelle utøves i strid med De Forente Nasjoners formål og prinsipper.

Artikkel 30.
Intet i denne erklæring skal tolkes slik at det gir noen stat, gruppe eller person rett til å ta del i noen virksomhet eller foreta noen handling som tar sikte på å ødelegge noen av de rettigheter og friheter som er nevnt i Erklæringen.

"Some call it Marxism, I call it Judaism." (The American Bulletin, Rabbi S. Wise, May 5, 1935).

"The Communist soul is the soul of Judaism. Hence it follows that, just as in the Russian revolution the triumph of Communism was the triumph of Judaism, so also in the triumph of fascism will triumph Judaism." (A Program for the Jews and Humanity, Rabbi Harry Waton, p. 143-144)

"The Communists are against religion (Christianity), and they seek to destroy religion; yet, when we look deeper into the nature of Communism, we see that it is essential nothing else than a religion (Judaism)." (A Program for the Jews and Humanity, Rabbi Harry Waton, p. 138).

"The Jews welcome this revolution in the Christian world, and the Jews should show an example. It is not an accident that Judaism gave birth to Marxism, and it is not an accident that the Jews readily took up Marxism: all this was in perfect accord with the progress of Judaism and the Jews." (A Program for the Jews and Humanity, by Rabbi Harry Waton, p. 148).

"We have exterminated the property owners in Russia. We are going to do the same thing in Europe and America." (The Jew, December 1925, Zinobit)

"Lenin was a Jew by the standards of Israel's Law of Return: he possessed a Jewish grandparent. It would seem that not only was Lenin a Jew, but that he was a Jewish racist and chauvinist, although he kept his ideas on this volatile subject far in the background, probably because they were in radical conflict with the supposed universalism of Marxism... Lenin was a Jewish racist who deliberately gave Jews especially, the most 'intellectually demanding tasks.' He admitted that 50% of the communist terrorist vanguard in the south and west of Russia was comprised of Jews." (Researcher Wayne McGuire of Harvard University)

Trotsky said of Russia: " - We should turn Her (Russia) into a desert populated with white Niggers. We will impose upon them such a tyranny that was never dreamt by the most hideous despots of the East. (Secrete Forces in History of Russia. U.K. Begunov 1995, p 148. Source: Simanovich, Aaron Samuilovich. Recollections of the secretary of Grigoriy Rasputin. Paris, 1922. Cited by: Hatushin V. Working cattle for the Jews. Young Guards. M., 1991 8, C. 55)