faktasiden.com
Individualisme er et samfunnssystem som bygger på eiendomsretten, mens kollektivisme er det motsatte der noen mennesker og deres eiendom ofres for andre mennesker. I praksis er dette dyrking av psykopaters vilje, noe kommunismen og religiøse ideologier er kjente og svært gode eksempler på, da disse ideologier har medført grov krenking av menneskerettigheter og historisk vært styrt av psykopatiske ledere. Kapitalisme er et individualistisk økonomisk system med et marked basert på fri konkurranse. Dette er ikke det samme som et marked uten fri konkurranse der alle er enig om å dele alt kollektivt, og det er det motsatte av et marked der staten styrer alt som f.eks. i sosialisme.
Fri konkurranse fungerer generelt bare bra der det er mange aktører som kan tilby en vare eller tjeneste, med unntak av der det er ønskelig med noen veldig få tilbydere fordi en trenger standardisering som f.eks. operativsystemer til datamaskiner og spillkonsoller. Dersom det er få tilbydere av varer eller tjenester som er veldig kostbare og viktige som f.eks. skoler, omsorgsboliger og helsetjenester i mindre byer, er det ofte mest effektivt at staten driver tjenesten forutsatt at staten uansett betaler for tjenesten.
Stykkprisfinansiering der private utøver tjenestene kan være bedre i store byer fordi konkurranse da blir mer relevant. For eiendomsutbygging er det slik at den som kjøper opp en tomt er totalt uten konkurranse om å bygge på den, og derfor fungerer heller ikke kapitalismen godt for såkalte byggherrer fordi tomt ikke kan produseres. Dette medfører som regel skyhøye priser på boliger som er produsert i områder det er mangel på tomt selv om selve byggekostnadene er lave pga. stor konkurranse fra private om å bygge billigst mulig.
Statlig finansiering av den grunnleggende infrastrukturen til nye byer eller andre veldig store prosjekter kan være en fordel i en situasjon der private ikke klarer å tilby nok vanlige boliger men f.eks. kun bygger til mennesker med høye inntekter. Prinsippet er å la markedet først få sjansen til å løse problemet uten statlig innblandelse, og dersom dette tar for lang tid kan staten løse viktige problemer som er essensielle for menneskers helse.
Liberalisme er et samfunnssystem med et grunnleggende mål om å bevare individets rettigheter og maksimere frie valg, som er omtrentlig det som skrives i Concise Oxford Dictionary of Politics. Dette er basert på individualisme (som regel kapitalisme og finnes i både internasjonalistisk og nasjonalistisk versjon), noe som kommer som resultat av at en primært eier sin egen kropp (og sjel) og deretter produserer ting med denne som da per definisjon blir ens egen eiendom.
Det finnes ulike typer liberalisme der noen er for fri innvandring (venstreliberalisme) og andre som er imot (høyreliberalisme, også kalt for nasjonalliberalisme). Venstreliberale har til felles med sosialister at de benekter eksistensen av nasjonalliberalisme. Endel venstreliberale er liberalekstremister som ikke aksepterer FN sin menneskerettighetserklæring og derfor vil avskaffe økonomisk sikkerhetsnett med den begrunnelse at de vil ha ren kapitalisme med 0 skatt, også kalt for laisez-faire kapitalisme. Det som kjennetegner disse menneskene i praksis er at de nesten alltid ønsker skattlegging av andre så fremt det gagner dem selv og dermed støtter skatt til politi, forsvar, rettssystem og at staten skal betale ut stor alderspensjon til dem selv finansiert av skatt. De ønsker ikke statlig sikkerhetsnett for fattige og mener at folk frivillig vil gi til disse, samtidig som de ønsker fri innvandring med det argument at massiv innvandring av mennesker med religiøse ideologier som er antiliberale ikke vil skje fordi de ikke har noe å leve av uten statlig hjelp. Dette er selvmotsigelse som beviser at de faktisk selv ikke tror på ideen med frivillig sikkerhetsnett.
Fravær av økonomisk sikkerhetsnett medfører nødvendigheten at man har en stor familie som kan hjelpe til økonomisk og dette er et system som er tilpasset u-land og ikke vestlig kultur der mange bor alene eller har veldig liten familie. Ekstremliberalister på venstresiden er derfor korttenkte og veldig lett kan infiltreres av venstreradikale marxister som har som eneste formål å få folk til å tro at all liberalisme støtter fri innvandring for å skjule at høyreliberalisme eksisterer. En indikasjon på hva for type mennesker som virkelige styrer liberale politiske organisasjoner er om de støtter totalitært politi og rettsvesen med tanke på vold (f.eks. fengsling) av uskyldige mennesker og størrelse for erstatning disse kan få.
I kalde land som Skandinavia er det lett å argumentere for venstreliberalisme ved å si at innvandring automatisk vil begrense seg til noen få personer landet har bruk for, dersom man sier innvandrere ikke skal få statlig støtte ved ankomst. Problemet med slik argumentasjon er at kulden i f.eks. Norge og Sverige er tilfeldigheter som gjør at naturen begrenser innvandringen. Denne begrensningen eksisterer ikke i fruktbare land mye nærmere ekvator. F.eks. var det ikke slik at Amerika ble kolonisert av europeere fordi de fikk NAV støtte av indianere.
Når det gjelder kalde land kunne i prinsippet et rikt muhammedansk land svært enkelt eliminert all frihet. Metoden ville vært å bygge en million boliger til unge friske muhammedanermenn og kun krevd tilbakebetaling når de fikk råd, dersom de hentet kone fra utlandet og fikk flere enn 4 barn. Dette ville satt i gang massiv innvandring og barneproduksjonen ville etter bare en generasjon medført flertall muhammedanere med politisk stemmerett. Dermed kunne de opprettet et parti som fjernet liberalismen totalt og skattet ihjel vantro. Boligene ville så bli betalt og sponsorene ville fått igjen hele investeringen og kontroll over Norge på kjøpet.
Venstreliberalisme og kommunisme er to ulike veier som gir samme resultat på lang sikt; Utryddelse av vestlig kultur. Det krever ikke intelligens å støtte verken 100% (ren kommunisme) eller 0% skatt (ren kapitalisme) og fri innvandring, da en ikke trenger å tenke ut løsninger for hva type skatt som skader minst og heller ikke hvordan begrense innvandring på minst mulig skadelig måte.
I teorien er det fullt mulig med individualisme uten noe marked for salg og kjøp dersom alle godtar å dele alt uten å betale for noe, men noe slikt vil aldri kunne fungere i praksis ifølge kapitalistisk teori. Dette fordi det ikke finnes ubegrenset med ressurser. Den som arbeider mest får mest etter kapitalistiske prinsipper. På den måten blir det verdiskapning, arbeidsplasser og mindre fattigdom. Å dele likt mellom alle (selv på frivillig grunnlag i en utopisk verden) medfører at ingen arbeider særlig mye (om noe i det hele tatt) og alle lider på sikt. Det fundamentale prinsipp i liberalismen er følgende prinsipp:
Den Rasjonelle Menneskerettighetserklæring (DRM)
Alle har rett til å gjøre som de vil så lenge de ikke bryter prinsippet om at en ikke skal skade en annen person mot dennes vilje, om dette ikke er nødvendig for å hindre denne i å betydelig grad bryte prinsippet i fremtiden, eller for å rette opp brudd som var gjort med vilje.
Eksempel: Person 1 forsvarer seg med vold for å forhindre person 2 å ta 500 kroner fra dennes lomme som kan være for å forhindre brudd på dette prinsippet i fremtiden, men det forutsetter at den andre personen ikke bare skal ta tilbake 500 kroner som den første har stjålet for da er det for å rette opp brudd!
Med vilje innebærer at noen forstår de betydelige konsekvensene av sine handlinger, som når det gjelder skade betyr å forstå hva som kan skade mer enn andre vanlige farer i samfunnet. Skade er noe som medfører mindre lykke eller mer ulykke, og eiendomsretten er det som beskytter produkter slik at den som skaper dem beholder verdien for disse. Å sskade omfatter angrep mot andres kropp og/eller eiendom, der eiendom er en avgrensning av produktene til en person, eller de ting dette har mottatt fra andre i overensstemmelse med denne avgrensning.
Årsaken til at eiendomsretten er fundamental rettighet er det faktum at personer må være produktive (åndelig eller materielt) for å skape verdier for å oppnå lykke eller unngå ulykke. Den viktigste eiendomsretten er derfor retten til å bestemme over eget liv. Uten eiendomsrett til kroppen sin har en heller ikke eiendomsrett over det en lager med kroppen og det ene kan ikke separeres fra det andre.
Bestemmer en over sin egen kropp og produkter vil en også kunne automatisk ytre seg fritt i samfunnet (ytringsfrihet) fordi eneste mulighet for å stoppe ytringer er å krenke kroppen eller produktene til noen ved bruk av tvang. Tvang (f.eks. fysisk vold og slaveri i form av tvungen verneplikt) medfører ulykke og er derfor skadelig påvirkning.
Klikk bilde for kilde. Side 32 på utskrift (38 i pdf) figur 9 viser sammenhengen mellom eiendomsrett score (IPRI) og GDP (BNP – brutto nasjonalprodukt som er summen av det samfunnet tjener) for mange ulike land. Sammenhengen er svært stor.
Klikk bilde for kilde. Totalt skattenivå påvirker økonomisk vekst men skattene må være betydelig over 25% av BNP for at det skal ha betydning, men helst ikke over 1/3 av BNP (33%)
BNP vekst i USA vs personlig toppskatt fra 1930-2009. Sammenhengen mellom toppskatt og BNP vekst er knapt nok målbart, og selv halvering av denne bidrar ikke til bedre grad av økonomisk vekst per år, og vi kan være sikker på det ikke er andre faktorer som spiller inn fordi dette er samme land. Årsaken er at det spiller ingen rolle om en person har råd til en bil til 700000 eller 7 millioner da forskjellen i nytteverdi er praktisk talt lik null. Høy personlig inntekt brukes til luksusvarer. Dette medfører at det er lite skadelig for landets økonomi å skatte de med høy inntekt mye mer enn de med lav inntekt.
Totale skatter summert og generell eiendomsrett er avgjørende for et lands økonomi og ikke bare skattenivå for høye inntekter slik falske liberalister som kun fronter lavere skatt til seg selv hevder.
Liberalistisk skatt
Professor i skatterett Ole Gjems-Onstad ved handelshøyskolen BI har skrevet en ny bok om formuesskatten. Han mener formuesskatten er skadelig og gjør at gründere av suksessbedrifter risikerer å bli skattet ut av landet, før selskapene har generert en eneste krone til sine eiere. Hvis Jon Fredriksen skulle flyttet tilbake til Norge, ville han hver dag måtte betale nesten 2 millioner kroner i formuesskatt. Ifølge wikipedia er det 9 land i verden med formuesskatt. Frankrike avskaffet formuesskatten fra 2018, og erstattet den med en skatt på fast eiendom.
Formuesskatt (inkludert eiendomsskatt) og skatt på arv har ifølge liberalistisk ideologi flere problemer. Det første er at dersom det ikke er stort bunnfradrag på mange millioner kroner medfører det tap av respekt for eiendomsretten fordi folk da ikke vil oppleve at de eier noe som helst men staten kan ta deres ting når de måtte ønske det. En slik mangel på respekt er svært farlig med tanke på menneskerettighetene og landet kan lett ende opp som styrt av tidligere kommunistregimer.
Mangel på høyt bunnfradrag medfører også svært store problemer for de som har lav inntekt (både personer og småbedrifter i oppstartsfase) ved at de kan risikere å betale mer i formuesskatt enn inntekt og dermed må selge unna alt de eier kun for å betale skatten, noe som vil oppleves som diskriminering når andre med høy inntekt klarer seg fint. Derfor har ledende økonomer ofte støttet høyt bunnfradrag gjerne i størrelsesorden 1-2 millioner Euro (2014 penger) noe som vil fjerne problemet for nesten alle privatpersoner og småbedrifter som nettopp har investert mye i oppstartfase.
Problemet løses i midlertidig ikke for større bedrifter fordi staten vil tappe særlig teknologitunge bedrifter uforholdsmessig mye i forhold til de som primært tilbyr tjenester uten stor formue. Store bedrifter kan også i perioder ha lav inntekt og de må da selge unna deler av bedriften for å betale formuesskatten. For å rette opp dette problemet kan formuesskatten begrenses til f.eks. max 1/3 av inntektsskatten eller slik at summen av formue og inntektsskatt ikke overstiger 50% inntektsskatt, men det forhindrer ikke at eierne flytter til et land uten formuesskatt.
Den franske professor i økonomi Eric Picket ved Bordeaux Business School har i en forskningsrapport vist at formuesskatten som i år 2013 var 1.5% for formue over 10 millioner euro og max 75% av inntekt har medført fra 1998-2007 ca. 200 milliarder euro i kapitalflukt fra landet, samt redusert BNP vekst med 0.2% per år som tilsvarer 3.5 milliarder euro (dette er omtrent det samme som skatten tar inn). Vinningen med for høy formuesskatt går bort i spinningen som kan koste opp til dobbelt så mye for skattebetalerne, om en vurderer de langsiktige konsekvensene over 10 eller flere år. Beregning av konsekvenser av endring av formuesskatt kan ikke gjøres i samme periode andre økonomiske endringer kan få samme konsekvenser (f.eks. oljeprisen i 2014 falt enormt).
En rapport om utflytting pga. formuesskatt ble publisert 3/5-2021 av NHHS Consulting. Sitat fra side 12 av 52 sider: Norges 400 rikeste personer har en total formue på 1401.06 milliarder, men denne formuen flyttes i økende grad til utlandet. Det fremgår at antall formuende personer siden 2011 har mer enn doblet seg; fra 16 til 34. Disse har til sammen en formue på 292 milliarder, noe som tilsier at 21% av den totale formuen eies av 8.5% med bosted i utlandet. Utflytterne sitter dermed på langt over gjennomsnittet av store formuer, noe som indikerer – naturlig nok – at jo høyere formue, desto høyere er risikoen for utflytting.
For å løse skattefluktproblemet til andre land måtte formuesskatten vært så lav at problemet ikke oppstår, eller alle land i Europa være enige om samme formuesskatt. Liberalismen har en enkel løsning på økonomi; All formuesskatt fjernes og en skattlegger isteden på inntekt.
Utleie av del av bolig med høyere verdi enn en selv bor i eller over 30 kvm p-rom må være skattepliktig. Inntekt og utbytteskatt må alltid kreves der verdiene er skapt og evt. omsatt slik at det blir umulig med skatteparadiser der en kan fiktivt registrere et selskap for å få 0 skatt. Pensjoner vil da automatisk skattes i det land pengene er skapt og ikke i det landet noen flytter til senere, fordi det ikke er ferielandet som har skapt pensjonspengene. De kan ikke kreve noe annet enn lokal mva. avgift. Dersom et land krever skatt av penger opptjent i et annet land vil folk slutte å bosette seg der og de taper alt og blir tvunget til å slutte med dette.
Merverdiavgift er et skatteprinsipp der en skatter på forbruk av varer og tjenester, noe som mange men ikke alle liberalister støtter. Fordelen er at de som er på besøk i et land som f.eks. turister eller pensjonister da automatisk skattes for de tjenester de bruker i landet (politi, forsvar og akutte helsetjenester), samt at en også får skattet de rikeste som har stor formue men ingen eller lav inntekt.
I liberalisme er det ingen avgifter utover dette på varer og tjenester med unntak av det noen må betale for den skade en vare eller tjeneste evt. påfører landet i utgifter som f.eks. forurensning eller helseskader (f.eks alkohol). Det er ingen flytteskatt (omtalt som dokumentavgift), ingen avgifter (mva, toll) på valuta (både bank, virtuell som f.eks. bitcoins og gull eller sølvbarrer og mynter), ingen avgifter på grunnleggende livsnødvendige ting som en normal priset ny 50 kvm. leilighet opp til 30 minutter med buss utenfor bysentrum, ingen avgift på normalt strømforbruk for første 50 kvm av primærbolig, ingen avgifter på helsetjenester og medisiner som har dokumentert effekt, ingen avgifter på sunne matvarer (potetchips, godteri og sukkerbrus er ikke blant disse), ingen avgift på elementære Internettjenester, ingen avgift på utdannelse og ingen avgift på nødvendige juridiske tjenester for private.
Toll bør i liberalistisk system om det ikke er for å boikotte regimer som har politisk internet sensur eller driver angrepskrig, unngås for annet enn varer som gir ekstrakostnader for staten i form av helseutgifter (primært alkohol og ting som forurenser mye). Dersom det er underskudd på handelsbalansen slik at landet kjøper mer varer fra andre land enn disse kjøper tilbake, kan det være fornuftig med toll på luksus-varer. Problemet med proteksjonisme er at staten kan blande seg inn i det frie marked kun for å støtte særinteresser, prisene øker og andre land kan innføre straffetoll som gjengjeldelse. Summen av økonomiske konsekvenser kan bli mer negativt enn positivt om en ikke er forsiktig med hva en setter toll på.
Gullstandard, Euro og Dollar
I liberalismen bør lokal valuta synkroniseres mot eller erstattes med Euro eller Dollar, for å forhindre statlig skjult skatt via valutamanipulering. F.eks. danske kroner har siden 2005 vært synkronisert mot Euro. Gullstandard forhindrer at staten trykker opp penger slik at det skapes inflasjon og pengene blir lite verdt på kort tid. Med gullstandard er penger kun kvittering for salg eller kjøp av gull og kan veksles inn når som helst i ekte gull uavhengig av økonomien i samfunnet ellers. Problemet med å innføre gullstandard er at gull i perioder er overpriset slik at prisen kan falle betydelig innen kort tid. Gullstandard er viktigst for sparepenger i banken fordi andre penger som forbrukes kort tid etter de utbetales vil inflasjonsjusteres hele tiden av sentralbanken.
Boliger
I liberalisme med lave skatter og billige boliger som ikke er kunstig prisøkt pga. statlige forbud, vil ikke trygd og sosialhjelp bli behov for i like stor grad fordi de med lav inntekt mye oftere kan klare seg selv. Dersom det er høye skatter for de med lav inntekt kan uføretrygd bli mer lønnsomt enn å jobbe. Utenfor byene er det mange flere som mottar trygder i arbeidsfør alder, fordi det er vanskeligere å finne et arbeid som passer til alle. I liberalismen kreves det at den som bor et sted uten arbeide og er arbeidsfør alder skal flytte til nærliggende by (forutsatt at det er nok av rimelige boliger, noe som er statens ansvar og de bør ikke kreve noen flytter uten at det er billige boliger).
Liberalismens utgangspunkt er minst mulig skade i praksis for enkeltindividet. Den ideologi som er ledende i dag (nykommunisme, sosialdemokrati eller venstresosialisme som det også kan kalles) sløser med skattebetalernes penger som ikke har noen som helst effekt i praksis for folk sin velstand. Det viktigst av alt er faktisk at boligprisene er lave og det blir bygget boliger til lavtlønnede. Tvert imot er det forbudt å bygge små billige boliger i Oslo og generelt nesten forbud mot bygging overalt, samt at 20% av byggekostnad er unødvendig byråkrati. Dermed har prisene øket nesten 3 ganger mer enn inntektsøkning:
Leiligheter over 46 kvm. primærrom må i år 2014 ha 1.5 meter i diameter «snuplasser» på soverom og baderom for funksjonshemmede, noe som er absurd fordi de færreste funksjonshemmede trenger så stor snuplass og de aller fleste vil uansett ha en leilighet over 50 kvm. Saken kunne lett løses med å lage en regel om at kun 2-roms leiligheter over 50 kvm, og 3 roms over 60 kvm. har disse krav men da ville det være mulig å bygge slike boliger og derfor er grensen satt slik at det akkurat er umulig noe som er ganske påfallende. Sosialistiske politikere og 80% velgere eier selv bolig og de fleste av dem ønsker høyere boligpriser. De fører derfor en politikk basert på løgnaktige påskudd som stopper byggingen av boliger som ikke koster så mye at det ruinerer økonomien til de med lavest inntekt.
Arbeidsgiveravgift og dokumentavgifter
I Norge koster det private næringsliv i år 2014 mer enn 50 milliarder hvert år til revisor og dokumentasjon. I liberalismen ville bedrifter med under 10 ansatte slippe dette kravet og en kunne spart næringslivet for minst 25 milliarder hvert år. Arbeidsgiveravgift for foretak med en ansatt vil avskaffes, da det er meningsløst å betale arbeidsgifteravgift til seg selv. Arbeidsgiveravgiften brukes for å skattelegge bedrifter i større byer og overføre pengene til distrikter som ikke har slik avgift i det hele tatt og er derfor svært skadelig for nyetablering i produktive områder. I liberalisme må denne avgiften kun komme de ansatte til gode via økonomisk sikkerhetsnett ved sykefravær og liknende og dermed kan være mye lavere enn om det også skal finansiere noe annet.
Byråkrati og generelt skattenivå
I liberalisme er det viktig at staten kun bruker penger på å forsvare mennesker mot å bli skadet i form av verning av felles natur og ressurser, politi, forsvar, domstoler, og økonomisk sikkerhetsnett for de med lavest inntekt. Det siste om sikkerhetsnett støttes ikke at ekstremliberalister (som praktisk talt alltid er på venstresiden av politisk akse), mens normale liberalister støtter dette uansett side. Liberalismen har i alle tilfeller et ideologisk prinsipp om minst mulig stat med minst mulig byråkrati mens sosialismen har det motsatte som prinsipp; mest mulig stat og denne stat vil i praksis tjene eget stemmekveg og økonomisk velstående eliter som har samme funksjon som konger og adelige hadde i tidligere tider. Sosialisme i alle land har hatt en økonomisk overklasse som lever i luksus på andres bekostning. Nord Korea, tidligere Sovjet Unionen og mange andre land er gode eksempler på hvordan fattige blir fattigere i sosialisme.
Lav skatt medfører høyere BNP (brutto nasjonalprodukt) slik at staten på lang sikt får inn mye mer enn dette senere år i form av høyere produktivitet i privat næringsliv. Ifølge en vitenskapelig utredning om skatt viser at 10% økning av skattene senker BNP sin økning hvert år med hele 1%. Amerikanske forskere har kartlagt verdens økonomiske kompleksitet. For Norge viser det nye atlaset en vei utfor et stup ifølge Aftenposten innsikt som skriver: Forskere ved de amerikanske universitetene Harvard og MIT går langt i å spå fremtiden. I boken «The Atlas of Economic Complexity» prøver de å navigere mot økonomisk suksess og fiasko i 128 land. Forskerne ser på hvor mange produkter et land eksporterer. De ser også på hvor mange andre land det selger produktet til. Ved å bruke disse målene, kommer de frem til et ranking-system for verdens land som de kaller Economic Complexity Index (ECI). Atlaset viser lister over verdens land og deres økonomiske fremtid. På listen over forventet utvikling av BNP mot 2020, rykker Norge ned på jumboplass som nummer 128 av 128 land (s. 78 år 2012). Norge kommer med andre ord ikke til å utvikle økonomien stort de neste ni årene, ifølge forskerne i USA.
Når en byråkratiet reduseres vil det de første årene bli økt arbeidsløshet og en må førtidspensjonere endel. For å løse arbeidsløshet kan de som jobber i staten sies opp dersom de samtidig mottar full pensjon, slik at en unngår dobbelutbetaling.
Liberalistisk skattenivå bør være 40%-50% over bunnfradrag 25000 per mnd. i 2022 tall pga. de høye boligprisene. Bunnfradraget normalt settes til normal trygd /pensjon + ekstraomkostninger for de som arbeider som f.eks. bil og et par ferieturer i året som de som har pensjon/trygd ikke har like stor behov for. Dette beløp må justeres avhengig av situasjonen i landet.
Skjult skatt er noe sosialister aldri tar med i økonomiske beregninger og betyr altså at staten kunstig øker prisen på varer og tjenester for å overføre penger med tvang fra en gruppe mennesker til andre (som regel sitt eget stemmekveg). Det er viktig å huske på at det er langt flere skatter enn dette i sosialismen, blant annet formuesskatt, eiendomsskatt, arveskatt osv. Dette kommer i tillegg og varierer veldig fra person til person. Tar en med disse skattene kan skatten være flere millioner prosent av inntekt i sosialismen.
Ifølge en økonomisk rapport rapport utgitt av Arbeids og administrasjonsdepartementet i 1991 skrives det på side 2: «Analysene viser at samfunnet kan oppnå gevinster på mellom 115 og 130 milliarder kroner pr. år; at det kan frigjøres rundt 500.000 årsverk for andre oppgaver». Dette tilsvarte ca. 43% av statens utgifter i 1991 der folketrygd og kostnader til olje ikke var tatt med i beregningen. Statens utgifter kan senkes så mye at staten ikke utgjør mer enn 25%-33% av skatteinntekter fra fastlandsnorge mot ca. 45% med sosialistisk modell uten at en trenger å fjerne økonomisk sikkerhetsnett inkludert godt helsesystem. Det er mulig med 0-50% skatt som øker med inntekt i motsetning til sosialistisk modell der de med lavest inntekt får over 500% totalskatt (dvs. blir satt i gjeld f.eks. pga. formuesskatt) og de med høyest inntekt får ca. 60% totalskatt.
Mat og jordbruk
Online butikker for hjemlevering beviser de ekstreme avgiftene i Norge på blant annet kjøttprodukter, noe som har medført at mange smugler kjøtt over til Norge. De direkte overførte pengene som bønder får utbetalt er helt ubetydelig, fordi staten da sparer nødlagre for mat i tilfelle krisesituasjoner og en sikrer en god del større gårdsbruk som kan pløye opp jorden i tilfelle krigssituasjoner. Å være bonde er i seg selv nyttig arbeide så en slipper også å betale for arbeidsløshet som ellers ville oppstått utenfor byene. De 14 milliarder som direkte overføres er derfor ikke et problem i liberalismen forutsatt at pengene brukes som subsidier til produkter som er viktige og ikke direkte innskudd til hver bonde. Dette sikrer at de ikke produserer varer til utlandet som Norge ikke trenger for disse pengene, noe som er et stort problem i dag da norske varer i utlandet finansieres av nordmenn.
Jordbruket kan i fritt marked uten statlig innblandelse produsere mye mer mat ved at de faktisk får lov til å drive stordrift. I dag er det satt store restriksjoner på f.eks. hvor mange kyllinger en bonde kan ha uten særskilte konsesjoner. Isteden for at en bonde kan ha en million kyllinger krever staten at 15 bønder må drive med dette og det har medført at de største matvarebøndene ikke støtter dette sosialistiske systemet med mange småbønder. Tilsvarende argument gjelder for korndyrking. En trenger med passe avstand noen få store bondegårder som har kunnskapen som trengs og kan lære opp andre, men 5000 storbønder fordelt over hele landet burde være mer enn nok for slikt formål. Naturligvis kan en ikke få det mangfold av matvarer som mange bønder kan skape men det trenger en heller ikke. To års forbruk kan lagres hermetisk og som tørrvarer.
Økonomisk sikkerhetsnett og liberalisme
Menneskerettighetene krever at alle land skal ha et økonomisk sikkerhetsnett i forhold til den økonomi landet har. Det er ulike meninger blant liberalister om dette. Ekstremliberalistene ønsker ikke et slikt sikkerhetsnett, mens de moderate mener at dette er nødvendig for å sikre at det blir lav kriminalitet i landet og at en ikke risikerer at sosialister tar over makten fordi det er for stor fattigdom, noe som skjedde i Sovjet tiden og også i flere andre land der sosialismen ble «løsningen» på fattigdom. Å bekjempe fattigdom er derfor helt essensielt.
Fattigdom og spesielt boligmangel er roten til 80% psykiske problemer ifølge denne artikkel som omtaler en vitenskapelig undersøkelse basert på 34000 personer i rapporten Socioeconomic Status and Mental Illness: Tests of the Social Causation and Selection Hypotheses skrevet av Christopher G. Hudson, PhD ved Salem State College.
Sitat side 16: The current study reveals a remarkably strong and consistent negative correlation between socioeconomic conditions and mental illness, one that supports the role of social causation in mental illness and cannot be accounted for by geographic or economic downward mobility. The statewide database used in this study leaves little doubt that, at least in Massachusetts, the poorer one’s socioeconomic conditions are, the higher one’s risk is for mental disability and psychiatric hospitalization. This substantial correlation was found regardless of the particular indicator of SES or type of mental illness examined.
Bygging av billige boliger er derfor noe staten bør sørge for skjer, enten ved at private får mulighet til dette eller at staten midlertidig løser problemene om private ikke gjør det fort nok. Det siste er tilfelle der staten faktisk har forhindret boligbygging isteden for å gjøre det motsatte – sørge for at det blir nok boliger. Staten plikter i liberalisme å legge til rette for svært billige boliger i utkanten av byene. Å sette en markagrense rundt byene eller forhindre bygging av små leiligheter eller bygging i høyden i bysentrum der det mangler boliger slik som gjøres i Norge, er sosialistisk politikk for å øke boligprisene og strider mot liberalisme. Det en isteden burde gjøre er å raskest mulig bygge ut nye byområder utenfor sentrale områder i byer større enn 50000 innbyggere, om nødvendig fjerne markagrensa for å få plass. Universitet og høyskoler bør flyttes dit fra nærmeste byer og disse bør tilby nesten alt av utdannelse. Dermed kan en få reell konkurranse om å tilby best mulig vilkår for studenter i forhold til andre universitetsbyer og studentene kan selge velge hvor de vil studere uten å nærmest være økonomiske slaver for bolighaier.
Personer med lav inntekt i sosialistisk system vil sjelden få råd til å kjøpe leilighet og må leie isteden. Fordi en leier og ikke kjøper er det slik at en ofte må flytte videre fordi utleier skal selge boligen eller en måtte leie noe dårlig fordi en ikke fant noe bedre. Kostnaden ved å flytte f.eks. annethvert år medfører ofte 10% i ekstra omkostninger i forhold til normal husleie. Totalt kan opp til 80% av inntekten til lavtlønnede gå til husleien alene og dette skyldes primært sosialisme og ikke et fritt marked.
Enkelte sosialister hevder at «dette løser vi ved å øke inntekten til de fattige». En måtte øke inntekten opptil 4 ganger mer for å veie opp fullstendig. Hva skjer om en gjør dette? De får mye mer penger men det bygges ikke mer boliger av den grunn for det er jo forbudt. De som leier ut boliger kan øke boligprisen med nøyaktig like mye som inntekten til fattige øker og da er de fattige like fattig mens tomteeiere er de som profitterer på dette. Sosialistenes «løsning» er alltid det som gagner tomteeiere. Ingen sosialister vil si at fritt marked skal innføres for da ville fattigdom forsvunnet. Når det ikke er noen fattige mennesker, hvordan skal en da lure folk til å stemme sosialistisk med falske påstander om å gi dem penger med den ene hånda og i det skjulte skatte det tilbake igjen?
Hele poenget med å stemme sosialistisk for mange er fordi mange tror sosialismen er løsningen på fattigdomsproblemet, men det er i realiteten årsaken til problemet. I alle land med sosialisme har fattigdommen økt. Selv på Karl Marx sin tid var det så kjent at Marx måtte endre sin teori om at fattigere ble fattigere i kapitalismen. USA har de fleste steder lave priser men i likhet med Norge også har forbudt bygging. USA har sløst vekk alle pengene som skulle ha vært brukt på boligbygging og det samme fenomen gjelder i samtlige land med alvorlig finanskrise.
Tobakk og alkohol avgifter
Tobakk kan gi store helseskader og utgifter for staten på kort sikt. Ifølge helsedirektoratet koster tobakksbruk helsesektoren 4 milliarder hvert år og det er i tillegg mindre produktivitet på ytterligere 4 milliarder.
Pga. kreftfaren øker dødeligheten enormt spesielt for alderspensjonister slik at pensjonsutbetalingene blir mindre enn helseutgiftene øker. Derfor koster tobakksbruk totalt ingenting for staten ifølge denne rapport fra helsemyndighetene i Nederland der det konkluderes med at overvektige og røykere sparer staten for ca. en halv million kroner hver i løpet av livet. En Harvard-professor som er en av verdens ledende forskere på risikoanalyse viser på side 75 i denne rapport at innsparing på pensjon og eldreomsorg mer enn oppveier statens økte kostnader.
Alkohol kostet samfunnet i 2013 ca. 22 milliarder i form av sykefravær (bakrus), vold, promillekjøring på veier osv. Alkoholavgifter er helt uproblematisk selv om de var mye høyere.
Selvskade
Kan en gjøre hva en vil så lenge en ikke skader andre så kan personer som er gamle nok og med høy nok IQ gjøre hva de vil mot seg selv, inkludert å skade eller ta livet av sin egen kropp, eller få hjelp av andre andre til å gjøre dette.
Statlige lån, naturkatastrofer og krig
I liberalisme kan staten ta opp lån for å finansiere forsvarskriger og utgifter ved naturkatastrofer, samt kortvarige lån som med 100% sikkerhet kan nedbetales innen max 3 år og helst ikke mer enn 1 år. Slike lån må standardiseres med faste avtaler mellom de land som samarbeider om felles forsvar mot slike katastrofer. NATO samarbeide er forenlig med nasjonalliberalisme på det premiss at en kun deltar i forsvarskriger og ikke angrepskriger. Dersom en stat har tatt opp lån på annet grunnlag av dette og får budsjettunderskudd påfaller ansvaret de politikere og lånegivere som har gitt disse lån og ikke andre politikere eller befolkningen generelt. Sosialistlån av denne typen er organisert kriminalitet i henhold til liberalismens prinsipp om at en ikke er ansvarlig for lån som andre har tatt opp uten samtykke for å gagne seg selv. Den høye statsgjelden til sosialistland i vesten kan derfor løses enkelt med å erklære lånet som ugyldig for andre enn regjeringen som tok opp lånet og fysiske verdier som stammer fra slikt pengelån må gis tilbake til de som ga lånet eller tilbakebetales til aktuell markedsverdi om det er nyttige verdier (f.eks. infrastruktur). Lån som ikke er bundet til slike verdier skal annulleres om et nytt parti tar over, da dette er brukt til å kjøpe opp velgere og derfor aldri burde bli gitt.
Landområder
Ingen kan eie landområder som ikke er bygget av mennesker. En kan kun eie landområder som for eksempel utfylt land i havet der det ikke fantes land fra før. Mange som kaller seg kapitalister kun for økonomisk vinning skyld mener de kan eie landområder bare fordi de sier de eier det. Men da er en tilbake til «eiendom er det jeg eller staten sier eiendom er». Det holder ikke å sette et gjerde rundt en tomt og hevde at en eier det som er på innsiden. Det blir like absurd som at den første som setter opp gjerde rundt nordpolen eier nordpolen. En eier gjerdet men ikke tomten. Det holder heller ikke å blande sitt arbeide med tomten. Om en kjører over med bulldoser og flater trær med jorda eier en ikke landområdet av den grunn. Dersom en dyrker marka så eier en det en dyrker men ikke tomten det ligger på, så om en slutter å dyrke marka der kan hvem som helst andre overta området om bonden ikke har noen avtale med spesifikk person som skal overta driften. Dersom en bygger et hus eier en huset men ikke tomten den er bygget på osv. Allikevel er det andre faktorer som gjør at en ikke vil slippe inn hvem som helst på et landområde. Dette er fordi andre mennesker kan krenke eiendomsretten dersom de ikke aksepterer den, noe som er et typisk problem ved innvandring (behandles som tema senere i denne artikkel). Derfor må det være landområder rundt sin eiendom en har bruksrett over så lenge det er i bruk for å holde avstand til andre mennesker, så lenge det er fornuftig begrunnet og ikke godseiere som kontrollerer store områder i byene de ikke bruker til noe fornuftig. Tilsvarende gjelder for hele landet, men dette er i selvforsvar og har ingenting med hva eiendom betyr.
I noen tilfeller, spesielt på feriesteder kan det være tomtemangel og mange boliger kan være ubrukt store deler av året eller ha mye større tomt enn som er i bruk. I slike spesielle tilfeller kan kommunen enten kreve at deler av tomten gjøres tilgjengelig for allmenn ferdsel (spesielt strandlinjer) eller tomten får kommunal avgift per kvm. som bestemmes av tomtemangel og ikke verdi på eiendom med bolig, og kun er ment å erstatte kommunale tap på normal inntekt fra fastboende som ikke kan bo der pga. tomtemangel. Det er meget viktig at vanlige leiligheter med fastboende ikke får slik avgift fordi disse betaler kommunale avgifter og støtter næringslivet på det stedet de bor hele året i motsetning til de som kanskje bare er der 1 mnd i året. Norge har derimot eiendomsskatt på primærbolig som er i bruk hele året og dette er sosialistisk basert og uavhengig av tomtemangel, slik at leiligheter på 20 kvm. selv i småbyer rammes.
Kopiering, Patenter og trademark
Distribusjon av kopiert materiale som har markedsverdi krenker eiendomsretten fordi en deler ut noe andre har laget mot deres vilje til et marked og derfor degraderer verdien på varen slik at det medfører økonomisk tap for opphavsperson. Å kopiere noe til seg selv til privat bruk dersom en ikke påvirker markedet ved å distribuere dette eller produkter laget med dette videre, er å betrakte som en passiv handling som ikke skader markedet. Kopiering av musikk til privat bruk vil derfor ikke krenke eiendomsretten. Å betale for piratkopier kan skade fordi det øker sjansen for distribusjon til andre.
Dersom det å klikke på en lenke på Internet automatisk medfører at en krenker eiendomsretten, typisk ved at en selv starter å distribuere det en laster ned samtidig som lenken klikkes, så er ikke lenken beskyttet av ytringsfriheten da det er mer enn bare en fri ytring. Dersom en robotarm var koblet til en datamaskin som styrer en nettside og klikking av en lenke på den nettside ville utløst at en person ble skutt, ville lenken vært å betrakte som triggeren på pistolen og en livsfarlig utløsemekanisme som har ingenting med frie ytringer å gjøre. Dersom en lenke ikke direkte går til konkret innhold som krenker opphavsrett, men til f.eks. forsiden av en nettside med mye forskjellig innhold eller programvare som kan brukes til å finne noe som krenker opphavsrett, så vil lenken være beskyttet av ytringfriheten like mye som et utsagn i en avis om hvilke områder i en by det selges narkotika.
En person kan aldri være ansvarlig for hva andre nettsider måtte publisere i fremtiden, men kun det som konkret lenkes til på et tidspunkt forutsatt at formålet er å spre dette innhold og ikke f.eks. forskning og annet saklig opplysningsarbeide fordi dette vernes av ytringsfriheten. Dette er en logisk følge av at en ikke er ansvarlig for hvor andre mennesker navigerer på annen nettside.
I liberalismen er det lov å kopiere offentlig tilgjengelig informasjon til eget private bruk så lenge informasjonen holdes innenfor husets vegger. Slik var også lovverket utformet i starten av den personlige datamaskins store utbredelse på 80 tallet. Falske liberalister som befinner seg på venstresiden er ofte imot dette, fordi deres agenda er å støtte velstående og rike og misbruke liberalismen kun for dette formål. Å kopiere offentlig informasjon til eget bruk er passiv handling og skader ingen. Det er aktiv videredistribusjon som kan påføre andre økonomiske tap men disse er som regel hysterisk overdrevet fordi de færreste ville kjøpe det de laster ned gratis og endel nedlastinger medfører også gratisreklame slik at mange kjøper originalene av det de laster ned.
Den økonomiske skade påført opphavsperson ved fildeling der distribusjon skjer samtidig som nedlasting er normalt forsvinnende liten. I USA har privatpersoner blitt saksøkt for millioner av kroner bare for å gjøre 10-20 musikkfiler tilgjengelig på nettet og dette sier egentlig mer om hvem som styrer USA sitt lovverk enn hva som er rettferdig straff. I slike saker har det ikke vært mulig å dokumentere tap på så mye som en eneste dollar. Ifølge en undersøkelse fra BI (bedriftsøkonomisk institutt) kjøper såkalte musikkpirater ti ganger mer musikk enn de som aldri laster ned gratis. På tross av dette mener platebransjen at nesten en million kroner per låt lagt ut på fildelingsnettverk er grei pris å betale som erstatning for noe som ikke engang er dokumenterbart tap på en eneste krone. Retten som tok parti med platebransjen dømte kvinnen det var snakk om i denne saken til å betale en halv million kroner per låt. Politikk, Massemedia og platebransje inkludert kontrolleres i USA av en liten gruppe som har så mye politisk makt at de i praksis styrer lovverket slik at dette blir bukken som passer havresekken.
Problemet med kopiering av spill og programvare kan løses til en viss grad om alle personer har Internet fordi f.eks. et spill kan ha mesteparten av koden liggende på sentrale maskiner som ikke lar seg kopiere. Derfor er det beste tiltaket å få bygget ut Internet for alle og la bransjen selv finne tekniske løsninger for å forhindre kopiering. Staten bør derfor prioritere utbygging av Internet isteden for å bruke ressurser på å fange private fildelere, da dette vil gi mye bedre gevinst for programvare og musikkbransjen.
Patenter og trademarks slik det praktiseres i dag strider mot eiendomsretten. Patentering betyr i dag først til statlig mølla med krav om å monopolisere et produkt selv om en ikke har laget det. Dvs. om noen andre kommer fram til det samme uavhengig av en selv og derfor per definisjon har laget produktet selv krever en statlig beskyttelse fordi en var først ute med registrering. Eiendomsrett har ingenting med hvem som er først ute med et produkt men hvem som har laget det. Om to lager samme produkt vil de eie det like mye hver og kunne gjøre som de vil med det. Patentering er statlig monopolisering og er egentlig akkurat slik sosialistene tenker om at staten skal kunne krenke eiendomsretten. Et eksempel er ord som «Apple» og «gmail». Hvem som helst ville kunnet funnet på ordet «Apple» fordi det er et ord i språket. På tross av det måtte dataprodusenten Apple betale erstatning til det engelske platestudioet «Apple», noe som demonstrerer først til mølla prinsippet. De som tror at eiendomsretten og derfor individualisme støtter slik navnebeskyttelse tar derfor feil og er ikke kapitalister. Microsoft, IBM, Apple og de fleste andre vil miste enhver enerett til bruken av disse ord dersom eiendomsretten ble tatt på alvor, men logoen de bruker i kombinasjon med ordet vil være beskyttet av kopieringsrettigheter.
For patenter er argumentasjonen i prinsippet identisk. Lego kan f.eks. ikke kreve enerett til å lage klikkbare klosser i plastikk en kan bygge med men de kan kreve enerett på de spesifikke dimensjoner de bruker i sine klosser dersom disse dimensjoner ikke er logisk følge av normale standardstørrelser. F.eks. en legokloss som er 1 cm bred kan ikke kreve patent på 1 cm bredde da dette er standardstørrelse. Dersom de derimot velger 9.5 millimeter har de et langt bedre argument for å kreve enerett til å lage 9.5 mm bredde og konkurrenter må da enten lage 1 cm eller 9 mm men ikke akkurat slik at de blir kopier av legoklossene. Konkurrenter får finne på sitt eget system som ikke er mulig å klikke sammen med eksisterende legoklosser. Det absurde med patenter slik de fungerer i dag er at lego i prinsippet kunnet nektet andre å produsere enhver type plastikklosser som kan klikkes sammen fordi de fikk patent på «små byggeklosser som kan klikkes sammen». Apple computers har prøvd seg på patent på utseende på «firkantet lesebrett uten tykk metallkant rundt» (Ipad) og liknende geometriske minimalistformer, noe som ikke skal beskyttes av patenter.
Abort og retten til å avlive dyr
Retten til å bestemme over egen kropp kommer av en spiser og passer på sin medfødte kropp med sin frie vilje og bruker fornuften til å utvikle seg mentalt og fysisk og derfor gradvis overtar eiendomsretten. Et ufødt foster har ikke utført noe som helst viljestyrt og fornuftig arbeide og derfor er fosterkroppen ikke eiendom til barnet etter definisjonen til eiendom men eiendom til moren fordi hun eier kroppen sin og derfor også det kroppen lager. Abort strider derfor ikke mot eiendomsretten og alle ekte liberalister er for fri abort før fødselen. Man kan lette forestille seg de grusomme konsekvensene av religiøs fanatisme der unge jenter ned til 14 år alderen som er voldtatt må føde barnet mot deres vilje.
I praksis ville kvinner fått utført aborten i et annet land, så et land som praktiserer slike lover måtte vært veldig fattig så kvinnene ikke hadde råd til å reise et annet sted for å få utført aborten.
For de som tror på ikke-fysisk sjel er menneskets sjel ikke del av kroppen og derfor lages denne ikke av mennesket, noe som medfører at det er mindre problematisk med abort fordi det er kun en fysisk kropp som blir ødelagt og ikke noe tenkende vesen. Fordi det da ikke finnes tegn på sjelelig aktivitet før fødsel er det ifølge denne teori dobbelt absurd å forby abort. Rettigheter til dyr begrunnes på tilsvarende måte – dyr har ingen rett til liv fordi de ikke utvikler seg mentalt med bruk av fornuften så de har ikke noe å tape på å dø da de ikke går glipp av noen kunnskap. For de som mener at dyr ikke har noen bevissthet (begrunnet med at de mangler sjel) er det selvsagt helt uproblematisk å drepe dyr, men i tilfelle de skulle ha det allikevel må en ikke gjør noe som kan plage dem.
For mye abort blant spesielt etniske nordiske mennesker er en tragedie for samfunnet fordi disse får for få barn og abort av jentefostre i f.eks. India eller Kina fordi noen vil ha guttefostere er også tragedie for samfunnet. Dette må stoppes med argumentasjon, holdningsendringer og økonomisk hjelp fra staten men ikke kriminalisering. Liberalister mener generelt at hele samfunnet bør gjøre alt de kan innenfor rammene av frihet for å forhindre aborter i land der det fødes for få barn (Europa)
Naturressurser
Fordi ingen eier det ingen har laget vil produkter funnet i naturen være å betrakte som en naturressurs. Det er to ulike individualistiske teorier her. Den ene som kalles materialistisk teori (typisk for filosofien Objektivisme) er at ingen eier dette og hvem som helst kan forsyne seg. Den første og beste som kan legge en foss i rør og produsere kraft vil da ha full rett til det. Tilsvarende kan afrikanere komme til Norge og fiske all fisken til det er helt tomt i sjøen og så dra tilbake til Afrika, med totalt ødelagt naturressurs som resultat. Den andre teorien som f.eks. filosofien Aksistensialismen benytter er åndelig og bygger på at hele universet er laget for bevisste vesener. Dermed blir universet som helhet en felles ressurs alle eier og fordelingen må da stemme overens med dette. Mennesker som bor i Afrika har mye sol, noe en ikke har i nord. De har derfor mulighet til å dyrke jord for mat selv. Denne muligheten er dårlig i nord men til gjengjeld har en mye fisk i slike områder. Det blir derfor skjev fordeling av naturressurser om noen både skal ha solen og ta maten fra de som mangler solen. Naturresursene er derfor ofte koblet til geografisk område der de skal brukes.
Demokratiske avgjørelser i hvert land for hvordan utnytte naturressurser er generelt det beste. Ingen har derfor automatisk rett til å pløye opp et helt land og lage åker der for så å hevde at andre må leie området for å få lov til å ødelegge kornet de har plantet. Da har en full rett til å erstatte det verditap bonden får og ta landjorda og bygge bolig på dersom det ikke finnes alternative steder å bygge. Jorda er felles naturressurs og ingen har rett til å bruke urimelig mye av den. En bonde som har en stor gård rundt en storby og forhindrer byens utvidelse bruker derfor urimelig mye av felles eiendom til sitt korn og derfor må flytte gården sin lengre vekk fra byen eller selge den til markedspris. Det er viktig å merke at en slik gård vil ha høy markedspris og bonden vil bli rik. I spesielle tilfeller der en skal bygge flyplass, jernbane og liknende langt vekk fra byen kan det i enkelte tilfeller være nødvendig å flytte eiendommer. Den generelle regelen er at disse skal få minst dobbel markedspris som kompensasjon slik at de lett kan skaffe seg ny likeverdig tomt. De absurde følgende av materialistisk individualisme er at noen som nekter å selge til dobbel pris kan få stoppet utbyggingen av helt nødvendige jernbaner eller flyplasser slik at landet ikke får nødvendig infrastruktur i forhold til antall innbyggere. En enkelt person kan derfor påføre landet flere hundretalls milliarder kroner i ekstrautgifter.
I materialistisk individualisme kan hvem som helst ødelegge naturressurser da felleseie er umulig. Den andre tolkningen av individualisme (åndelig) hevder at alle må ta vare på naturen i størst mulig grad, men ikke så stor grad at det er til skade for menneskene. Naturen er til for menneskenes skyld og ikke motsatt ifølge denne teorien. Bevaring av regnskog, dyrearter, de viktigste fossefall og elver er derfor viktig i åndelig individualisme. På tilsvarende måte er bevaring av alle menneskelige raser, det være seg indianere, svarte, asiatere, hvite, arabere osv. like viktig. Derfor kan det være nødvendig å sette igang tiltak mot innvandring eller for stor barneproduksjon i begrensede geografiske områder for å forhindre utrydding av f.eks. indianere, samer eller andre verdifulle minoriteter på jorda. Tilsvarende tiltak er allerede innført for dyreriket (f.eks. krokodiller) med godt resultat. Slike tiltak må alltid gjøres via demokratisk avgjørelse.
Den politiske skala er 2-dimensjonal med 4 motsetninger:
Ekstremistisk venstresosialisme
Denne ideologi støtter veldig mye ikke-vestlig innvandring fordi det skaper stemmekveg til nykommunistpartiene da 83% personer fra shariastyrt kultur stemmer venstresosialistisk. De største massemedier vil ofte støtte slik innvandring fordi de er i en nærmest monopolsituasjon der flere innbyggere betyr flere lesere og ikke flere å fordele inntektene på, og dermed vil ansette mange kommunister (Ifølge wikipedia har de senere år flere personer med en fortid i Arbeidernes kommunistparti hatt sentrale stillinger i ledelsen i Aftenposten, som for eksempel fungerende sjefredaktør Hilde Haugsgjerd og Olav Mugaas. Den økonomiske avisen Hegnar skriver rett ut at marxistene holder stand blant journalister og redaktører).
Kommunisme lengst til venstre på politiske skala er en rasistisk basert antihvit ideologi med motsatt fortegn av nazismen som også er rasistisk men da mot ikke-hvite på høyresiden, og vil ofte kaste ut andre raser enn sin egen fra landet på en måte som strider mot menneskerettighetene. Liberalister er i nedre del av figuren som er 2-dimensjonal og ikke som sosialistene hevder bare venstre-høyre akse. Praktisk talt alle venstreliberale og sosialister benekter at nasjonalliberalisme eksisterer fordi de kan ikke demonisere denne ideologi og dermed ønsker å lyve med å putte tilhengerne i en bås de ikke hører hjemme. Venstresiden bruker svært ofte ordforurensning for å forurense betydningen av alle ord. Når de sier «velferd» mener de «velferd for sitt eget stemmekveg og økonomiske elite». Velferden er aldri rettet mot «fattige». Når de skriver «hjelpe fattige» mener de i virkeligheten «bygge opp mer stemmekveg til eget parti». Miljøvern er ikke noe annet enn vern av deres egen politikk og har ingenting med å ta vare på naturen og begrense forurensning, fordi kilde nr. 1 til forurensning i verden er overbefolkning noe de aldri snakker om, tvert imot de prøver å øke befolkningen mest mulig med innvandring slik at forurensningen av naturen garantert øker mest mulig på kortest mulig tid. Når de skriver «rasisme» mener de «nasjonalisme» og spesielt de som kritiserer stemmekveg som har holdninger som krenker menneskerettighetene.
Moderat venstresosialisme
Denne ideologi er sosialdemokrati som er ikke-revolusjonær venstresosialisme. Lenin – partileder for kommunispartiet i tidligere Russland kalte seg også sosialdemokrat i begynnelsen og filosofen Friedric Engels mente at det var greit fordi den sosialdemokratiske bevegelse var kommunistisk basert på den tiden. Sosialdemokratiet i dag representeres best ved venstresosialistiske partier som f.eks. Arbeiderpartiet som har historiske røtter som bygger direkte på revolusjonær kommunisme. Ifølge wikipedia kan en lese at «Ungdomsorganisasjonen til AP, Norges Kommunistiske Ungdomsforbund (NKU), fulgte NKP etter bruddet. I løpet av 20-tallet gikk Arbeiderpartiet bort fra tanken om væpnet verdensrevolusjon» og at «Ap etter bruddet med NKP i aller høyeste grad opprettholdt en revolusjonær retorikk. Ungdomsforbundet til partiet fikk for eksempel navnet Venstrekommunistisk Ungdomsfylkning.». Sosialismen gagner økonomisk opp til en halv million unødvendige ansatte i stat eller privat som tar imot penger fra staten, slik at disse stemmer sosialistisk. Norge har like mye byråkrati som land som er 3 ganger større isteden for å bruke penger på boligbygging.
En spørreundersøkelse av 200 tilfeldige menn viser at bare 60% (60/40 = 1.5 forhold) av de som ønsket høyere boligpriser også ønsket mindre innvandring mens hele 88% (88/12 = 7.3 forhold) av de som ønsket lavere boligpriser ønsket mindre innvandring, noe som viser den andre hovedårsaken til at velgere stemmer sosialistisk og for innvandring. Omtrent 80% av Norges befolkning eier bolig og en spørreundersøkelse på over 400 personer viser at 55% menn ønsker høyere boligpris. Sosialismen innfører høye skatter men uten å bruke ordet «skatt». Skattene skjules bak avgifter (f.eks. på sunn mat) og forbud (f.eks. mot boligbygging utover markagrensa) som setter innbyggerne i stor gjeld slik at pengestrømmen dirigeres i størst mulig grad til de grupper som gagner kommunistpartiet. Det er nesten ingen som er klar over de økonomiske mekanismene bak venstresosialisme og hvem som tjener seg rike på dette, fordi kunnskapen om metapolitikk blant liberale mennesker er nesten ikke-eksisterende.
Kommunismen i startfasen hentet stemmer fra fattige mennesker, gjerne uten egen bolig som ønsket kjappe penger med å ta fra de rike og velstående. I nyere tid er denne grupperingen selv blitt velstående, profitterer på at egen bolig øker i verdi og en tar fra de som er uten egen bolig. Den nye kommunismen handler altså ikke lenger primært om å ta fra de rike men fra de som ikke eier bolig, og massiv innvandring i kombinasjon med forbud mot bygging utover marka er den primære metode for å utføre dette. Dette er årsaken til at kommunister sjelden retter kritikk mot venstreliberale fordi disse sjelden snakker om boligpriser og ønsker fri innvandring, men ofte retter direkte hat mot nasjonalister som vil begrense innvandringen og derfor i praksis begrense økning av boligprisene.
Albert Saiz, University of Pennsylvania: Cities where immigrants moved to experienced faster housing price and rent appreciation during the two last decades of the 20th century. Hispanic metropolitan areas have more expensive housing. Moreover, part of the price differential is due to the growth in the Hispanic population. In the chapter we derive a statistical causal link from Hispanic population growth to rising average housing prices at the metropolitan area level.
The Swiss National Bank (SNB): An immigration inflow equal to 1% of an area’s population is coincident with an increase in prices for single-family homes of about 2.7%: a result consistent with previous studies. The overall immigration effect for single-family houses captures almost two-thirds of the total price increase.
Federal Reserve Bank of Dallas: The results show that immigrant inflow from a non common language country equal to 1% of an area’s population is co-incident with an increase in prices for single-family homes of about 4.9%.
Immigration and Housing Booms: Evidence from Spain. Universitat Pompeu Fabra: Immigration was responsible for about one third of Spain’s spectacular housing market boom over the last decade, both in terms of prices and quantities.
En annen spørreundersøkelse rettet mot samme gruppe som ble spurt viste at av 200 menn var omtrent 55% derimot for å bygge ut marka for å få ned boligprisene, så det er trolig at over halve befolkningen kan støtte boligbygging ut over markagrensa. Boligprisene øker ytterligere om antall innbyggere øker når det samtidig er forbudt å bygge nok boliger etter sosialistisk høyboligprismodell. Sosialismen får dermed sitt stemmekveg primært fra personer som ønsker høyere boligpriser.
Nasjonalliberalisme
Denne ideologi er basert på menneskerettigheter og liberalisme for alle, og det forutsetter at en må begrense innvandring for å blant annet forhindre overbefolkning som er en av de største kilder til fattigdom. Det er også et problem med ikke etnisk nordiske menn som overfaller kvinner, innvandrere som ødelegger økonomien eller innvandrere som på lang sikt vil fjerne friheten enten med å innføre sharialover eller utøver mange ganger mer kriminalitet.
Både IQ og grad av psykopati er ifølge moderne vitenskap genetisk og ikke kulturelt og derfor varierer med ulike raser. Dette kan være fordi urmennesket som levde i Afrika ikke hadde behov for høy IQ men derimot gener som egnet seg for jakt på ville dyr. I moderne samfunn påvirker disse en person til å angripe mennesker isteden av mangel på byttedyr og derfor blir personen lett en psykopat utenfor ur-samfunnet der ritualer og mangel på makthierarki gjorde at psykopati ikke så lett utviklet seg.
I motsetning til nasjonalsosialister vil ikke nasjonalliberalister i strid med menneskerettigheter kaste ut statsborgere fra landet, men begrense innvandring for å bevare egen etniske gruppe. Ordet etnisk gruppe brukes her om liknende genetisk opphav og menneskerettigheter, og etnisk nordisk betyr etnisk gruppe med nordisk avstamning (dette inkluderer mennesker helt fra nord Amerika til Europa og Russland).
Rase påvirker blant annet pga. IQ mye mer enn kultur (opp til 80%), og derfor er dette veldig relevant for innvandring. Muhammedanere kan lett hevde de er kristne for å få oppholdstillatelse dersom kun kulturell bakgrunn var relevant. Å bruke begrepet kulturell bakgrunn og ikke etnisk eller ikke-vestlig kan derfor uten grundig test av hver innvandrer for voldelig ideologi, medføre i praksis omtrent samme innvandringspolitikk som de fleste venstresosialister allerede støtter.
Ifølge nasjonalistisk ideologi påvirker rase typen kultur fordi mange mennesker med lav IQ danner lett en voldelig kultur. Det er derfor ikke tilfeldig at den voldelige muhammedanismen beskrevet i Koranen har mest utbredelse blant mennesker som har rasemessig opphav nær Afrika. Ulike etniske grupper har ulike makthierarkier som vil komme i konflikt med hverandre og den mest aggressive vil vinne kampen mot underdanige grupperinger. Muhammedanismen vil derfor lett erstatte f.eks. en kristen maktstruktur med egen maktelite. Selv innen samme etniske grupper er det maktkamp. De som ønsker høy boligpris mot de som ønsker lav der mange sørger for å stoppe boligbygging slik at prisene øker.
