Kapitalisme

Oxford dictionary definerer kapitalisme som «An economic and political system in which a country’s trade and industry are controlled by private owners for profit, rather than by the state.»

Individualisme er et samfunnssystem som bygger på eiendomsretten, mens kollektivisme er det motsatte der noen mennesker og deres eiendom ofres for andre mennesker. I praksis er dette dyrking av psykopaters vilje, noe kommunismen og religiøse ideologier er kjente og svært gode eksempler på, da disse ideologier har medført grov krenking av menneskerettigheter og historisk vært styrt av psykopatiske ledere. Kapitalisme er et individualistisk økonomisk system med et marked basert på fri konkurranse. Dette er ikke det samme som et marked uten fri konkurranse der alle er enig om å dele alt kollektivt, og det er det motsatte av et marked der staten styrer alt som f.eks. i sosialisme.

Fri konkurranse fungerer generelt bare bra der det er mange aktører som kan tilby en vare eller tjeneste, med unntak av der det er ønskelig med noen veldig få tilbydere fordi en trenger standardisering som f.eks. operativsystemer til datamaskiner og spillkonsoller. Dersom det er få tilbydere av varer eller tjenester som er veldig kostbare og viktige som f.eks. skoler, omsorgsboliger og helsetjenester i mindre byer, er det ofte mest effektivt at staten driver tjenesten forutsatt at staten uansett betaler for tjenesten.

Stykkprisfinansiering der private utøver tjenestene kan være bedre i store byer fordi konkurranse da blir mer relevant. For eiendomsutbygging er det slik at den som kjøper opp en tomt er totalt uten konkurranse om å bygge på den, og derfor fungerer heller ikke kapitalismen godt for såkalte byggherrer fordi tomt ikke kan produseres. Dette medfører som regel skyhøye priser på boliger som er produsert i områder det er mangel på tomt selv om selve byggekostnadene er lave pga. stor konkurranse fra private om å bygge billigst mulig.

Statlig finansiering av den grunnleggende infrastrukturen til nye byer eller andre veldig store prosjekter kan være en fordel i en situasjon der private ikke klarer å tilby nok vanlige boliger men f.eks. kun bygger til mennesker med høye inntekter. Prinsippet er å la markedet først få sjansen til å løse problemet uten statlig innblandelse, og dersom dette tar for lang tid kan staten løse viktige problemer som er essensielle for menneskers helse.

Liberalisme er et samfunnssystem med et grunnleggende mål om å bevare individets rettigheter og maksimere frie valg, som er omtrentlig det som skrives i Concise Oxford Dictionary of Politics. Dette er basert på individualisme (som regel kapitalisme og finnes i både internasjonalistisk og nasjonalistisk versjon), noe som kommer som resultat av at en primært eier sin egen kropp (og sjel) og deretter produserer ting med denne som da per definisjon blir ens egen eiendom.

Det finnes ulike typer liberalisme der noen er for fri innvandring (venstreliberalisme) og andre som er imot (høyreliberalisme, også kalt for nasjonalliberalisme). Venstreliberale har til felles med sosialister at de benekter eksistensen av nasjonalliberalisme. Endel venstreliberale er liberalekstremister som ikke aksepterer FN sin menneskerettighetserklæring og derfor vil avskaffe økonomisk sikkerhetsnett med den begrunnelse at de vil ha ren kapitalisme med 0 skatt, også kalt for laisez-faire kapitalisme. Det som kjennetegner disse menneskene i praksis er at de nesten alltid ønsker skattlegging av andre så fremt det gagner dem selv og dermed støtter skatt til politi, forsvar, rettssystem og at staten skal betale ut stor alderspensjon til dem selv finansiert av skatt. De ønsker ikke statlig sikkerhetsnett for fattige og mener at folk frivillig vil gi til disse, samtidig som de ønsker fri innvandring med det argument at massiv innvandring av mennesker med religiøse ideologier som er antiliberale ikke vil skje fordi de ikke har noe å leve av uten statlig hjelp. Dette er selvmotsigelse som beviser at de faktisk selv ikke tror på ideen med frivillig sikkerhetsnett.

Fravær av økonomisk sikkerhetsnett medfører nødvendigheten at man har en stor familie som kan hjelpe til økonomisk og dette er et system som er tilpasset u-land og ikke vestlig kultur der mange bor alene eller har veldig liten familie. Ekstremliberalister på venstresiden er derfor korttenkte og veldig lett kan infiltreres av venstreradikale marxister som har som eneste formål å få folk til å tro at all liberalisme støtter fri innvandring for å skjule at høyreliberalisme eksisterer. En indikasjon på hva for type mennesker som virkelige styrer liberale politiske organisasjoner er om de støtter totalitært politi og rettsvesen med tanke på vold (f.eks. fengsling) av uskyldige mennesker og størrelse for erstatning disse kan få.

I kalde land som Skandinavia er det lett å argumentere for venstreliberalisme ved å si at innvandring automatisk vil begrense seg til noen få personer landet har bruk for, dersom man sier innvandrere ikke skal få statlig støtte ved ankomst. Problemet med slik argumentasjon er at kulden i f.eks. Norge og Sverige er tilfeldigheter som gjør at naturen begrenser innvandringen. Denne begrensningen eksisterer ikke i fruktbare land mye nærmere ekvator. F.eks. var det ikke slik at Amerika ble kolonisert av europeere fordi de fikk NAV støtte av indianere.

Når det gjelder kalde land kunne i prinsippet et rikt muhammedansk land svært enkelt eliminert all frihet. Metoden ville vært å bygge en million boliger til unge friske muhammedanermenn og kun krevd tilbakebetaling når de fikk råd, dersom de hentet kone fra utlandet og fikk flere enn 4 barn. Dette ville satt i gang massiv innvandring og barneproduksjonen ville etter bare en generasjon medført flertall muhammedanere med politisk stemmerett. Dermed kunne de opprettet et parti som fjernet liberalismen totalt og skattet ihjel vantro. Boligene ville så bli betalt og sponsorene ville fått igjen hele investeringen og kontroll over Norge på kjøpet.

Venstreliberalisme og kommunisme er to ulike veier som gir samme resultat på lang sikt; Utryddelse av vestlig kultur. Det krever ikke intelligens å støtte verken 100% (ren kommunisme) eller 0% skatt (ren kapitalisme) og fri innvandring, da en ikke trenger å tenke ut løsninger for hva type skatt som skader minst og heller ikke hvordan begrense innvandring på minst mulig skadelig måte.

I teorien er det fullt mulig med individualisme uten noe marked for salg og kjøp dersom alle godtar å dele alt uten å betale for noe, men noe slikt vil aldri kunne fungere i praksis ifølge kapitalistisk teori. Dette fordi det ikke finnes ubegrenset med ressurser. Den som arbeider mest får mest etter kapitalistiske prinsipper. På den måten blir det verdiskapning, arbeidsplasser og mindre fattigdom. Å dele likt mellom alle (selv på frivillig grunnlag i en utopisk verden) medfører at ingen arbeider særlig mye (om noe i det hele tatt) og alle lider på sikt. Det fundamentale prinsipp i liberalismen er følgende prinsipp:

Den Rasjonelle Menneskerettighetserklæring (DRM)
Alle har rett til å gjøre som de vil så lenge de ikke bryter prinsippet om at en ikke skal skade en annen person mot dennes vilje, om dette ikke er nødvendig for å hindre denne i å betydelig grad bryte prinsippet i fremtiden, eller for å rette opp brudd som var gjort med vilje.

Eksempel: Person 1 forsvarer seg med vold for å forhindre person 2 å ta 500 kroner fra dennes lomme som kan være for å forhindre brudd på dette prinsippet i fremtiden, men det forutsetter at den andre personen ikke bare skal ta tilbake 500 kroner som den første har stjålet for da er det for å rette opp brudd!

Med vilje innebærer at noen forstår de betydelige konsekvensene av sine handlinger, som når det gjelder skade betyr å forstå hva som kan skade mer enn andre vanlige farer i samfunnet. Skade er noe som medfører mindre lykke eller mer ulykke, og eiendomsretten er det som beskytter produkter slik at den som skaper dem beholder verdien for disse. Å sskade omfatter angrep mot andres kropp og/eller eiendom, der eiendom er en avgrensning av produktene til en person, eller de ting dette har mottatt fra andre i overensstemmelse med denne avgrensning.

Årsaken til at eiendomsretten er fundamental rettighet er det faktum at personer må være produktive (åndelig eller materielt) for å skape verdier for å oppnå lykke eller unngå ulykke. Den viktigste eiendomsretten er derfor retten til å bestemme over eget liv. Uten eiendomsrett til kroppen sin har en heller ikke eiendomsrett over det en lager med kroppen og det ene kan ikke separeres fra det andre.

Bestemmer en over sin egen kropp og produkter vil en også kunne automatisk ytre seg fritt i samfunnet (ytringsfrihet) fordi eneste mulighet for å stoppe ytringer er å krenke kroppen eller produktene til noen ved bruk av tvang. Tvang (f.eks. fysisk vold og slaveri i form av tvungen verneplikt) medfører ulykke og er derfor skadelig påvirkning.

Klikk bilde for kilde. Side 32 på utskrift (38 i pdf) figur 9 viser sammenhengen mellom eiendomsrett score (IPRI) og GDP (BNP – brutto nasjonalprodukt som er summen av det samfunnet tjener) for mange ulike land. Sammenhengen er svært stor.

Klikk bilde for kilde. Totalt skattenivå påvirker økonomisk vekst men skattene må være betydelig over 25% av BNP for at det skal ha betydning, men helst ikke over 1/3 av BNP (33%)

BNP vekst i USA vs personlig toppskatt fra 1930-2009. Sammenhengen mellom toppskatt og BNP vekst er knapt nok målbart, og selv halvering av denne bidrar ikke til bedre grad av økonomisk vekst per år, og vi kan være sikker på det ikke er andre faktorer som spiller inn fordi dette er samme land. Årsaken er at det spiller ingen rolle om en person har råd til en bil til 700000 eller 7 millioner da forskjellen i nytteverdi er praktisk talt lik null. Høy personlig inntekt brukes til luksusvarer. Dette medfører at det er lite skadelig for landets økonomi å skatte de med høy inntekt mye mer enn de med lav inntekt.

Totale skatter summert og generell eiendomsrett er avgjørende for et lands økonomi og ikke bare skattenivå for høye inntekter slik falske liberalister som kun fronter lavere skatt til seg selv hevder.

Liberalistisk skatt
Professor i skatterett Ole Gjems-Onstad ved handelshøyskolen BI har skrevet en ny bok om formuesskatten. Han mener formuesskatten er skadelig og gjør at gründere av suksessbedrifter risikerer å bli skattet ut av landet, før selskapene har generert en eneste krone til sine eiere. Hvis Jon Fredriksen skulle flyttet tilbake til Norge, ville han hver dag måtte betale nesten 2 millioner kroner i formuesskatt. Ifølge wikipedia er det 9 land i verden med formuesskatt. Frankrike avskaffet formuesskatten fra 2018, og erstattet den med en skatt på fast eiendom.

Formuesskatt (inkludert eiendomsskatt) og skatt på arv har ifølge liberalistisk ideologi flere problemer. Det første er at dersom det ikke er stort bunnfradrag på mange millioner kroner medfører det tap av respekt for eiendomsretten fordi folk da ikke vil oppleve at de eier noe som helst men staten kan ta deres ting når de måtte ønske det. En slik mangel på respekt er svært farlig med tanke på menneskerettighetene og landet kan lett ende opp som styrt av tidligere kommunistregimer.

Mangel på høyt bunnfradrag medfører også svært store problemer for de som har lav inntekt (både personer og småbedrifter i oppstartsfase) ved at de kan risikere å betale mer i formuesskatt enn inntekt og dermed må selge unna alt de eier kun for å betale skatten, noe som vil oppleves som diskriminering når andre med høy inntekt klarer seg fint. Derfor har ledende økonomer ofte støttet høyt bunnfradrag gjerne i størrelsesorden 1-2 millioner Euro (2014 penger) noe som vil fjerne problemet for nesten alle privatpersoner og småbedrifter som nettopp har investert mye i oppstartfase.

Problemet løses i midlertidig ikke for større bedrifter fordi staten vil tappe særlig teknologitunge bedrifter uforholdsmessig mye i forhold til de som primært tilbyr tjenester uten stor formue. Store bedrifter kan også i perioder ha lav inntekt og de må da selge unna deler av bedriften for å betale formuesskatten. For å rette opp dette problemet kan formuesskatten begrenses til f.eks. max 1/3 av inntektsskatten eller slik at summen av formue og inntektsskatt ikke overstiger 50% inntektsskatt, men det forhindrer ikke at eierne flytter til et land uten formuesskatt.

Den franske professor i økonomi Eric Picket ved Bordeaux Business School har i en forskningsrapport vist at formuesskatten som i år 2013 var 1.5% for formue over 10 millioner euro og max 75% av inntekt har medført fra 1998-2007 ca. 200 milliarder euro i kapitalflukt fra landet, samt redusert BNP vekst med 0.2% per år som tilsvarer 3.5 milliarder euro (dette er omtrent det samme som skatten tar inn). Vinningen med for høy formuesskatt går bort i spinningen som kan koste opp til dobbelt så mye for skattebetalerne, om en vurderer de langsiktige konsekvensene over 10 eller flere år. Beregning av konsekvenser av endring av formuesskatt kan ikke gjøres i samme periode andre økonomiske endringer kan få samme konsekvenser (f.eks. oljeprisen i 2014 falt enormt).

En rapport om utflytting
pga. formuesskatt ble publisert 3/5-2021 av NHHS Consulting. Sitat fra side 12 av 52 sider: Norges 400 rikeste personer har en total formue på 1401.06 milliarder, men denne formuen flyttes i økende grad til utlandet. Det fremgår at antall formuende personer siden 2011 har mer enn doblet seg; fra 16 til 34. Disse har til sammen en formue på 292 milliarder, noe som tilsier at 21% av den totale formuen eies av 8.5% med bosted i utlandet. Utflytterne sitter dermed på langt over gjennomsnittet av store formuer, noe som indikerer – naturlig nok – at jo høyere formue, desto høyere er risikoen for utflytting.

For å løse skattefluktproblemet til andre land måtte formuesskatten vært så lav at problemet ikke oppstår, eller alle land i Europa være enige om samme formuesskatt. Liberalismen har en enkel løsning på økonomi; All formuesskatt fjernes og en skattlegger isteden på inntekt.

Utleie av del av bolig med høyere verdi enn en selv bor i eller over 30 kvm p-rom må være skattepliktig. Inntekt og utbytteskatt må alltid kreves der verdiene er skapt og evt. omsatt slik at det blir umulig med skatteparadiser der en kan fiktivt registrere et selskap for å få 0 skatt. Pensjoner vil da automatisk skattes i det land pengene er skapt og ikke i det landet noen flytter til senere, fordi det ikke er ferielandet som har skapt pensjonspengene. De kan ikke kreve noe annet enn lokal mva. avgift. Dersom et land krever skatt av penger opptjent i et annet land vil folk slutte å bosette seg der og de taper alt og blir tvunget til å slutte med dette.

Merverdiavgift er et skatteprinsipp der en skatter på forbruk av varer og tjenester, noe som mange men ikke alle liberalister støtter. Fordelen er at de som er på besøk i et land som f.eks. turister eller pensjonister da automatisk skattes for de tjenester de bruker i landet (politi, forsvar og akutte helsetjenester), samt at en også får skattet de rikeste som har stor formue men ingen eller lav inntekt.

I liberalisme er det ingen avgifter utover dette på varer og tjenester med unntak av det noen må betale for den skade en vare eller tjeneste evt. påfører landet i utgifter som f.eks. forurensning eller helseskader (f.eks alkohol). Det er ingen flytteskatt (omtalt som dokumentavgift), ingen avgifter (mva, toll) på valuta (både bank, virtuell som f.eks. bitcoins og gull eller sølvbarrer og mynter), ingen avgifter på grunnleggende livsnødvendige ting som en normal priset ny 50 kvm. leilighet opp til 30 minutter med buss utenfor bysentrum, ingen avgift på normalt strømforbruk for første 50 kvm av primærbolig, ingen avgifter på helsetjenester og medisiner som har dokumentert effekt, ingen avgifter på sunne matvarer (potetchips, godteri og sukkerbrus er ikke blant disse), ingen avgift på elementære Internettjenester, ingen avgift på utdannelse og ingen avgift på nødvendige juridiske tjenester for private.

Toll bør i liberalistisk system om det ikke er underskudd på handelsbalanse unngås for annet enn varer som gir ekstrakostnader for staten i form av helseutgifter, og dette er primært alkohol. Dersom det er underskudd på handelsbalansen slik at landet kjøper mer varer fra andre land enn disse kjøper tilbake, er det endel personer som eier private firma som argumenterer for toll på konkurrerende varer fra land en kjøper mer av enn selger til. Problemet med proteksjonisme er at staten kan blande seg inn i det frie marked kun for å støtte særinteresser, prisene øker og andre land kan innføre straffetoll som gjengjeldelse. Summen av økonomiske konsekvenser kan bli mer negativt enn positivt om en ikke er forsiktig med hva en setter toll på.

Gullstandard, Euro og Dollar
I liberalismen bør lokal valuta synkroniseres mot eller erstattes med Euro eller dollar, for å forhindre statlig skjult skatt via valutamanipulering. F.eks. både danske kroner og bulgarske lev har siden før 2005 vært synkronisert mot Euro. Gullstandard forhindrer at staten trykker opp penger slik at det skapes inflasjon og pengene blir lite verdt på kort tid. Med gullstandard er penger kun kvittering for salg eller kjøp av gull og kan veksles inn når som helst i ekte gull uavhengig av økonomien i samfunnet ellers. Problemet med å innføre gullstandard er at gull i perioder er overpriset slik at prisen kan falle betydelig innen kort tid. Gullstandard er viktigst for sparepenger i banken fordi andre penger som forbrukes kort tid etter de utbetales vil inflasjonsjusteres hele tiden av sentralbanken.

Boliger
I liberalisme med lave skatter og billige boliger som ikke er kunstig prisøkt pga. statlige forbud, vil ikke trygd og sosialhjelp bli behov for i like stor grad fordi de med lav inntekt mye oftere kan klare seg selv. Dersom det er høye skatter for de med lav inntekt kan uføretrygd bli mer lønnsomt enn å jobbe. Utenfor byene er det mange flere som mottar trygder i arbeidsfør alder, fordi det er vanskeligere å finne et arbeid som passer til alle. I liberalismen kreves det at den som bor et sted uten arbeide og er arbeidsfør alder skal flytte til nærliggende by (forutsatt at det er nok av rimelige boliger, noe som er statens ansvar og de bør ikke kreve noen flytter uten at det er billige boliger).

Liberalismens utgangspunkt er minst mulig skade i praksis for enkeltindividet. Den ideologi som er ledende i dag (nykommunisme, sosialdemokrati eller venstresosialisme som det også kan kalles) sløser med skattebetalernes penger som ikke har noen som helst effekt i praksis for folk sin velstand. Det viktigst av alt er faktisk at boligprisene er lave og det blir bygget boliger til lavtlønnede. Tvert imot er det forbudt å bygge små billige boliger i Oslo og generelt nesten forbud mot bygging overalt, samt at 20% av byggekostnad er unødvendig byråkrati. Dermed har prisene øket nesten 3 ganger mer enn inntektsøkning:

Leiligheter over 46 kvm. primærrom må i år 2014 ha 1.5 meter i diameter «snuplasser» på soverom og baderom for funksjonshemmede, noe som er absurd fordi de færreste funksjonshemmede trenger så stor snuplass og de aller fleste vil uansett ha en leilighet over 50 kvm. Saken kunne lett løses med å lage en regel om at kun 2-roms leiligheter over 50 kvm, og 3 roms over 60 kvm. har disse krav men da ville det være mulig å bygge slike boliger og derfor er grensen satt slik at det akkurat er umulig noe som er ganske påfallende. Sosialistiske politikere og 80% velgere eier selv bolig og de fleste av dem ønsker høyere boligpriser. De fører derfor en politikk basert på løgnaktige påskudd som stopper byggingen av boliger som ikke koster så mye at det ruinerer økonomien til de med lavest inntekt.

Arbeidsgiveravgift og dokumentavgifter
I Norge koster det private næringsliv i år 2014 mer enn 50 milliarder hvert år til revisor og dokumentasjon. I liberalismen ville bedrifter med under 10 ansatte slippe dette kravet og en kunne spart næringslivet for minst 25 milliarder hvert år. Arbeidsgiveravgift for foretak med en ansatt vil avskaffes, da det er meningsløst å betale arbeidsgifteravgift til seg selv. Arbeidsgiveravgiften brukes for å skattelegge bedrifter i større byer og overføre pengene til distrikter som ikke har slik avgift i det hele tatt og er derfor svært skadelig for nyetablering i produktive områder. I liberalisme må denne avgiften kun komme de ansatte til gode via økonomisk sikkerhetsnett ved sykefravær og liknende og dermed kan være mye lavere enn om det også skal finansiere noe annet.

Byråkrati og generelt skattenivå
I liberalisme er det viktig at staten kun bruker penger på å forsvare mennesker mot å bli skadet i form av verning av felles natur og ressurser, politi, forsvar, domstoler, og økonomisk sikkerhetsnett for de med lavest inntekt. Det siste om sikkerhetsnett støttes ikke at ekstremliberalister (som praktisk talt alltid er på venstresiden av politisk akse), mens normale liberalister støtter dette uansett side. Liberalismen har i alle tilfeller et ideologisk prinsipp om minst mulig stat med minst mulig byråkrati mens sosialismen har det motsatte som prinsipp; mest mulig stat og denne stat vil i praksis tjene eget stemmekveg og økonomisk velstående eliter som har samme funksjon som konger og adelige hadde i tidligere tider. Sosialisme i alle land har hatt en økonomisk overklasse som lever i luksus på andres bekostning. Nord Korea, tidligere Sovjet Unionen og mange andre land er gode eksempler på hvordan fattige blir fattigere i sosialisme.

Lav skatt medfører høyere BNP (brutto nasjonalprodukt) slik at staten på lang sikt får inn mye mer enn dette senere år i form av høyere produktivitet i privat næringsliv. Ifølge en vitenskapelig utredning om skatt viser at 10% økning av skattene senker BNP sin økning hvert år med hele 1%. Amerikanske forskere har kartlagt verdens økonomiske kompleksitet. For Norge viser det nye atlaset en vei utfor et stup ifølge Aftenposten innsikt som skriver: Forskere ved de amerikanske universitetene Harvard og MIT går langt i å spå fremtiden. I boken «The Atlas of Economic Complexity» prøver de å navigere mot økonomisk suksess og fiasko i 128 land. Forskerne ser på hvor mange produkter et land eksporterer. De ser også på hvor mange andre land det selger produktet til. Ved å bruke disse målene, kommer de frem til et ranking-system for verdens land som de kaller Economic Complexity Index (ECI). Atlaset viser lister over verdens land og deres økonomiske fremtid. På listen over forventet utvikling av BNP mot 2020, rykker Norge ned på jumboplass som nummer 128 av 128 land (s. 78 år 2012). Norge kommer med andre ord ikke til å utvikle økonomien stort de neste ni årene, ifølge forskerne i USA.

Når en byråkratiet reduseres vil det de første årene bli økt arbeidsløshet og en må førtidspensjonere endel. For å løse arbeidsløshet kan de som jobber i staten sies opp dersom de samtidig mottar full pensjon, slik at en unngår dobbelutbetaling.

Liberalistisk skattenivå bør være 40%-50% over bunnfradrag 25000 per mnd. i 2022 tall pga. de høye boligprisene. Bunnfradraget normalt settes til normal trygd /pensjon + ekstraomkostninger for de som arbeider som f.eks. bil og et par ferieturer i året som de som har pensjon/trygd ikke har like stor behov for. Dette beløp må justeres avhengig av situasjonen i landet.

Skjult skatt er noe sosialister aldri tar med i økonomiske beregninger og betyr altså at staten kunstig øker prisen på varer og tjenester for å overføre penger med tvang fra en gruppe mennesker til andre (som regel sitt eget stemmekveg). Det er viktig å huske på at det er langt flere skatter enn dette i sosialismen, blant annet formuesskatt, eiendomsskatt, arveskatt osv. Dette kommer i tillegg og varierer veldig fra person til person. Tar en med disse skattene kan skatten være flere millioner prosent av inntekt i sosialismen.

Ifølge en økonomisk rapport rapport utgitt av Arbeids og administrasjonsdepartementet i 1991 skrives det på side 2: «Analysene viser at samfunnet kan oppnå gevinster på mellom 115 og 130 milliarder kroner pr. år; at det kan frigjøres rundt 500.000 årsverk for andre oppgaver». Dette tilsvarte ca. 43% av statens utgifter i 1991 der folketrygd og kostnader til olje ikke var tatt med i beregningen. Statens utgifter kan senkes så mye at staten ikke utgjør mer enn 25%-33% av skatteinntekter fra fastlandsnorge mot ca. 45% med sosialistisk modell uten at en trenger å fjerne økonomisk sikkerhetsnett inkludert godt helsesystem. Det er mulig med 0-50% skatt som øker med inntekt i motsetning til sosialistisk modell der de med lavest inntekt får over 500% totalskatt (dvs. blir satt i gjeld f.eks. pga. formuesskatt) og de med høyest inntekt får ca. 60% totalskatt.

Les om sosialisme og kommunisme her

About admin

Check Also

Ideologien kristendom og kirkens 3 guder

Kristendom har hatt og har veldig stor innvirkning på norske lover, spesielt fordi grunnloven er …

Legg igjen en kommentar