§ 271. Kroppskrenkelse
Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som øver vold mot en annen person eller på annen måte krenker ham fysisk.
En kroppskrenkelse kan gjøres straffri dersom
b) den gjengjelder en forutgående kroppskrenkelse, kroppsskade eller særlig provoserende ytring.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-22-2008-2009-/id540219/?ch=16
Kjernen i alternativet en «særlig provoserende ytring» viderefører det som tidligere var ansett som en rettsstridig og straffbar krenkelse av en annens æresfølelse eller omdømme, da vurdert i lys av Grunnloven § 100 og EMK artikkel 10 om vern av ytringsfrihet, og slik den er tolket av EMD.
Forarbeidene til ny straffelov i 2015 gjør det fullstendig klart at med "særlig provoserende" menes det som tidligere var straffbar krenkelse av annens æresfølelse eller omdømme, og rammer ikke lovlige ytringer fordi det ville være i strid med §100 og EMK artikkel 10 om vern av ytringsfrihet.
Siden ingen har blitt straffet for ærekrenkelse pga. ytringer der formålet ikke er å ramme konkrete personer, er det åpenbart at ytringen må være rettet mot konkrete personer. En ytring om f.eks. alle jøder, muslimer eller kristne i hele verden, vil kun være provokasjon dersom man oppsøker konkrete personer med motiv å provosere disse og ikke bare fortelle hva man mener i en debatt.
Kort oppsummert:
1. Provokasjonen må ha vært ulovlig etter gammel straffelov før 2015, og ikke dekkes av §100
2. Å ytre seg om meninger (f.eks. religion eller politikk) har aldri vært ulovlig og derfor aldri ment som særlig provoserende i loven.
3. Provokasjonen må rettes direkte mot de konkrete personer som utøver gjengjeldelse etterpå.
Dersom noen i en tale foran Stortinget sier noe stygt om en gitt bok, og evt. ødelegger denne, vil slag eller spark mot vedkommende slik at denne faller åpenbart pga. overnevnte punkter være en ulovlig handling. Dersom politiske ekstremister kan bruke vold uten konsekvenser etter politiets eget forgodtbefinnende medfører det en politistat der man kan fritt utøve vold mot de som irriterer statsmakten uten at politiet griper inn.
https://no.wikipedia.org/wiki/Demokratur
Et demokratur (teleskopord av demokrati og diktatur) eller demokratisk diktatur er et begrep brukt om et samfunn som på utsiden ser ut som et demokrati, men som i praksis mangler reell ytringsfrihet, muligheter for dissidenter til å tale på like vilkår og et rettferdig rettsvesen (lover og regler utformes for å ramme grupper med spesifikke meninger). Folk med «gale» meninger risikerer å miste jobben, og grupper og personer med avvikende meninger risikerer å bli utsatt for politisk vold uten at staten griper inn. Videre kjennetegnes demokraturet av at staten ikke selv følger de lovene som finnes.